| Home
| Facebook_Group
| FOR_1990-12-21_1028
| FOR_2009-10-15_1286
| LOV_1988-06-24_64
| LOV_2008-05-15_35
| Links |
 FOR 1990-12-21 nr 1028: Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften). | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
INNHOLDForskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser. Virkeområde, jfr. lovens § 1.
Bestemmelser om regulering av innvandringen, jfr. lovens § 5 annet ledd.
Kapittel 2. Arbeid, opphold og bosetting m.m. Tillatelser til arbeid og opphold, jfr. lovens § 6.
Innholdet av arbeidstillatelse og oppholdstillatelse, jfr. lovens § 7.
Arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse i medhold av lovens § 8 første ledd.
Arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse til hovedperson i medhold av lovens § 8 annet ledd.
Arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse til familiemedlem o.l. i medhold av lovens § 9 og § 8 annet ledd.
Gruppearbeidstillatelse, jfr. lovens § 10.
Fornyelse av arbeidstillatelse og oppholdstillatelse, jfr. lovens § 11.
Bosettingstillatelse, jfr. lovens § 12.
Tilbakekall, jfr. lovens § 13.
Melding til myndighetene, jfr. lovens § 14.
Kapittel 3. Vern mot forfølgelse (flyktninger m.v.). Saksbehandlingsregler i asylsaker, jf. lovens § 59
Søknad om asyl fra utlending som omfattes av lovens § 8a
Klage i asylsaker
Asylsøkers oppholdssted i søknadsperioden, jfr. lovens § 17 femte ledd.
Midlertidig tillatelse, jf. lovens § 17 sjette ledd
Virkning av asyl, jfr. lovens § 18 første ledd.
Tilbakekall av innvilget asyl, jfr. lovens § 18 annet ledd.
Reisebevis for flyktning og utlendingspass, jf. lovens § 19 og § 21.
Overføringer av flyktninger m.m., jf. lovens § 22 og § 59
Grensepassering og grensekontroll, jfr. lovens § 23.
Reisedokument, jfr. lovens § 24
Visum (innreisetillatelse), jfr. lovens § 25.
Tillatelse til å fratre stilling på skip og landlov, jfr. lovens § 26.
Kapittel 5. Bortvisning og utvisning. Bortvisning, jfr. lovens §§ 27, 28 og 31.
Utvisning, jfr. lovens §§ 29, 30 og 31
Saksbehandlingsregler i bortvisnings- og utvisningssaker, jf. lovens § 59
Kapittel 6. Saksbehandlingsregler og rettshjelp. Identifisering, jfr. lovens § 37.
Eurodac, jf. lovens § 37 e, rådsforordning (EF) nr. 2725/2000 av 11. desember 2000
Overprøving av vedtak, jf. lovens § 38
Utlendingsnemnda, jf. lovens § 38a
Behandlingsformer mv. i Utlendingsnemnda, jf. lovens § 38b
Fremgangsmåten ved iverksetting av vedtak, jf. lovens § 41 og § 59
Rettshjelp, jfr. lovens § 42.
Kapittel 7. Forskjellige bestemmelser. Særregler for arbeidstillatelse, oppholdstillatelse og bosettingstillatelse av hensyn til rikets sikkerhet, jfr. lovens § 43 første ledd.
Plikt til å gi melding, jfr. lovens § 45.
Transportselskapers ansvar for utgifter m.v., jf. lovens §§ 46 tredje ledd og 59.
Diplomater mv., jf. lovens § 48 annet ledd
Kontinentalsokkelen, jfr. lovens § 49 første og annet ledd.
Jan Mayen, jfr. lovens § 49 tredje ledd.
Svalbard, jfr. lovens § 49 fjerde ledd.
Norske skip i utenriks fart, jf. lovens § 49 femte ledd og § 59
Tillatelse til opphold, jf. lovens § 50 og § 58a.
Oppholdstillatelse i medhold av lovens § 51, jf. § 58a.
Oppholdstillatelse til familiemedlemmer, jfr. lovens § 52.
Fortsatt opphold etter avsluttet yrkesaktivitet i Norge, jf. lovens § 53, EØS-avtalens vedlegg V nr. 4 (kommisjonsforordning (EØF) nr. 1251/70) og EFTA-konvensjonens vedlegg K, tillegg 1 artikkel 4
Innholdet av oppholdstillatelse, jf. lovens § 54 og § 58a.
Fornyelse av oppholdstillatelse, jf. lovens § 55 og § 58a.
Tilbakekall av oppholdstillatelse, jf. lovens § 56 og § 58a.
Bortvisning og utvisning etter lovens § 57 og § 58.
Midlertidig gjennomføring av direktiv 2004/38/EF om unionsborgere og deres familiemedlemmers rett til å ferdes og oppholde seg fritt på medlemsstatenes territorium, jf. lovens § 58b
Kapittel 9. Forskrifter, ikrafttreden mv. Forskjellige bestemmelser, jf. lovens § 59
Ikrafttreden og overgangsbestemmelse, jf. lovens § 60
Vedlegg 1. Godkjente grenseovergangssteder Vedlegg 2. Godkjente identitetsdokumenter. Vedlegg 3. Stater med visumfrihetsavtale Vedlegg 5. Stater som er parter i Overenskomst av 23. november 1957 om flyktningesjømenn Vedlegg 6. Stater som er parter i ILO-konvensjon nr. 108 Vedlegg 7. Utenriksstasjoner med viseringsmyndighet Vedlegg 8. Andre Schengen-lands utenriksstasjoner med myndighet til å innvilge visum Vedlegg 9. Stater hvis borgere må ha lufthavntransittvisum Vedlegg 10. Stater med avtale om unntak fra krav om lufthavntransittvisum Vedlegg 11. Visumfrihet - diplomat-/tjeneste-/spesialpass Vedlegg 12. Utenriksstasjoner med myndighet til å innvilge spesialistarbeidstillatelse Vedlegg 13. Utenriksstasjoner med myndighet til å innvilge tillatelse til arbeidsferie Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften)Hjemmel: Fastsatt ved Kronprinsreg.res. 21. desember 1990 med hjemmel i lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her
(utlendingsloven) § 5, § 6, § 7, § 8, § 9, § 9a, § 10, § 11, § 12, § 14, § 17, § 19, § 21, § 22, § 23, § 24, § 25, § 26, § 37, § 37e, § 42, § 43, §
45, § 48, § 49, § 50, § 58a, § 58b og § 59 og forvaltningsloven § 24, § 27a og § 28. Fremmet av Justis- og politidepartementet (nå
Arbeidsdepartementet).
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 0 | Endret ved forskrifter 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001), 24 juni 2002 nr. 742 (i kraft 1 juli 2002, endringsforskriften opphevet og deretter gjeninnført ved forskrift 24 mai 2005 nr. 500 pga delvis manglende hjemmel i 2002). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Bestemmelser om regulering av innvandringen, jfr. lovens § 5 annet ledd.
For at første gangs arbeidstillatelse skal gis til søker som nevnt i § 3 til § 5a, med unntak av § 3 annet ledd bokstav c, § 4a første ledd bokstav f og annet ledd bokstav e og § 5a, må følgende vilkår være oppfylt:
| 1) | Det må foreligge konkret tilbud om arbeid utstedt på fastsatt skjema fra arbeidsgiver eller fremlegges standardisert arbeidskontrakt undertegnet av søker og arbeidsgiver. Arbeidstilbudet må stå åpent til oppgitt dato. Arbeidsgiver med forretningssted i riket må stå ansvarlig overfor utlendingsmyndighetene i henhold til loven og forskriften. Har arbeidsgiver ikke forretningssted i riket, må oppdragsgiver med forretningssted i riket innestå for tilbudet overfor arbeidstaker og være ansvarlig overfor utlendingsmyndighetene. |
| 2) | Lønns- og arbeidsvilkår må ikke være dårligere enn etter gjeldende tariffavtale, regulativ eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer i samråd med Arbeids- og velferdsdirektoratet. |
| 3) | Det må som hovedregel dreie seg om heltidsarbeid for én arbeidsgiver. |
Tillatelse til søker som nevnt i § 3 annet ledd, § 4a med unntak av annet ledd bokstav e, § 5 og § 5a skal knyttes til et bestemt arbeid og et bestemt arbeidssted. Når særlige grunner taler for det, kan slike begrensninger fastsettes også i andre tilfeller.
For at første gangs arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse skal gis til søker som nevnt i §§ 3 til 5a, må søkeren være fylt 15 år. Når søkeren er mellom 15 og 18 år, må samtykke foreligge fra foreldre eller andre som utøver foreldreansvar over søkeren.
For at første gangs arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse skal gis til søker som nevnt i §§ 4 til 5a, må verken utenrikspolitiske, sikkerhetsmessige eller innvandringspolitiske hensyn tale mot det, og søkerens formål med oppholdet må være i overensstemmelse med den tillatelse det søkes om.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 24 juli 2001 nr. 884 (i kraft 1 aug 2001), 30 juni 2006 nr. 790 (i kraft 1 juli 2006, se endringsforskriften for overgangsregel). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Utlending som har eller har hatt tillatelse i medhold av de særskilte retningslinjene for søkere fra regioner fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet i samråd med Utenriksdepartementet, gitt med hjemmel i § 4a første ledd bokstav c eller annet ledd bokstav a, gis som hovedregel ikke første gangs arbeidstillatelse etter § 3 annet ledd og § 5 første ledd bokstav b og fjerde ledd bokstav a og b før etter fem års opphold i hjemlandet.
Utlending som har eller har hatt tillatelse i medhold av § 4a første ledd bokstav g, gis som hovedregel ikke ny tillatelse etter § 3 til § 5a før etter fem års opphold utenfor riket, med unntak av tillatelse etter § 4 første ledd.
Utlending som omfattes av § 4 a tredje ledd, gis som hovedregel ikke ny tillatelse etter § 4 a før etter fem års opphold i hjemlandet.
Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 2 juni 1997 nr. 559. Endret ved forskrifter 28 mai 1999 nr. 677 (i kraft 15 juni 1999), 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001), 25 sep 2001 nr. 1121 (i kraft 5 okt 2001), 18 mars 2005 nr. 241 (i kraft 1 april 2005), 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005), 4 jan 2006 nr. 8 (i kraft 16 jan 2006). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Det er et vilkår for arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse etter § 18 at søkeren
| a) | er født av foreldre hvorav minst en var norsk borger på søkerens fødselstidspunkt, eller |
| b) | har vært fast ansatt i norsk rederi og innehatt stilling om bord på skip registrert i Norsk Ordinært Register (NOR) i minst fire av de siste seks år før søknad fremsettes. |
Tilsvarende er det et vilkår for arbeidstillatelse at søkeren
| a) | er fagutdannet eller har spesielle kvalifikasjoner. Dersom særlige hensyn tilsier det, kreves det fagutdanning på høyere nivå. Det er et vilkår at kompetansen anses som nødvendig for virksomheten. Det er videre et vilkår at |
| 1) | søkeren omfattes av kvote fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet i samråd med Nærings- og handelsdepartementet og Finansdepartementet, eller |
| 2) | stillingen ikke kan besettes ved innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området. |
| Arbeidstilbudet skal normalt gjelde for minst ett år. Uttalelse skal om nødvendig innhentes fra godkjennende fagmyndighet, og kan dessuten innhentes fra Arbeids- og velferdsetaten og aktuelle interesseorganisasjoner, |
| b) | faller inn under formidlingsordningen til Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD). Uttalelse skal innhentes fra Arbeids- og velferdsetaten, |
| c) | skal etablere og drive varig ervervsvirksomhet i riket, og tillatelse foreligger fra vedkommende myndighet i henhold til øvrig lovgivning. Det skal godtgjøres at det er økonomisk grunnlag for driften. Det må legges frem en nøyaktig beskrivelse av virksomhetens art, finansierings- og budsjettplaner og forhåndstilsagn om at nødvendige tillatelser vil bli gitt fra annen myndighet. Uttalelse skal innhentes fra Arbeids- og velferdsetaten, som om nødvendig innhenter uttalelse fra bransje- eller yrkesorganisasjon, eller |
| d) | er tilsatt som professor eller i annen vitenskapelig stilling på tilnærmet samme nivå ved norsk offentlig universitet eller vitenskapelig høyskole, eller |
| e) | er idrettsutøver som selv skal delta i utøvelse av idrett på høyt nivå, eller skal være trener for idrett på høyt nivå. Det er et vilkår at kompetansen anses som absolutt nødvendig for virksomheten. Uttalelse skal innhentes fra Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité. |
Tillatelse etter denne paragraf kan fornyes og kan danne grunnlag for bosettingstillatelse og er i denne sammenheng uten begrensninger, jf. lovens § 12.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 7 mars 2000 nr. 336 (i kraft 1 mai 2000), 19 des 2001 nr. 1621 (i kraft 1 jan 2002), 24 juni 2002 nr. 742 (i kraft 1 juli 2002, endringsforskriften opphevet og deretter gjeninnført ved forskrift 24 mai 2005 nr. 500 pga delvis manglende hjemmel i 2002), 18 mars 2005 nr. 241 (i kraft 1 april 2005), 24 mai 2005 nr. 500, 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005), 4 jan 2006 nr. 8 (i kraft 16 jan 2006), 30 juni 2006 nr. 790 (i kraft 1 juli 2006, se endringsforskriften for overgangsregel). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Det er et vilkår for oppholdstillatelse etter § 18 at søkeren har tilsagn om opptak ved utdanningsinstitusjon. Utlendingsdirektoratet gir i samråd med Kunnskapsdepartementet retningslinjer om hvilke utdanningsinstitusjoner og studier som godkjennes. Det er et vilkår at utdanningen er formålet med oppholdet og at det dreier seg om heltids utdanning. Det skal legges frem plan for utdanningen på fastsatt skjema. Med mindre noe annet fremgår av tillatelsen, er det en forutsetning at søkeren skal returnere til sitt hjemland etter endt utdanning, og at forholdene på søknadstidspunktet ligger til rette for retur. Utlendingsdirektoratet kan gi særskilte retningslinjer for søkere fra regioner fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet i samråd med Utenriksdepartementet.
Tilsvarende er det et vilkår for oppholdstillatelse i til sammen inntil fire år at søkeren er utlending formidlet av Norges forskningsråd etter kulturavtale mellom Norge og annen stat eller stipendprogram formidlet av Norges forskningsråd.
Tilsvarende er det et vilkår for oppholdstillatelse i til sammen inntil to år at søkeren
| a) | er forsker og skal oppholde seg ved universitet, institutt o.l. i forskningsøyemed. Det er et vilkår at oppholdet finansieres med egne midler, |
| b) | er skapende kunstner av yrke og sannsynliggjør at et opphold i riket har betydning for søkerens utvikling som kunstner, |
| c) | sprer kunnskap om Norge og norsk kultur i utlandet og skal fortsette med det, og sannsynliggjør at et opphold i riket har betydning for denne virksomheten, eller |
| d) | skal være idrettsutøver i riket og at denne virksomheten er formålet med oppholdet. Oppholdet må være nødvendig av hensyn til etablering eller videreutvikling av en idrettsgren. Uttalelse skal innhentes fra Norges Idrettsforbund. |
Tillatelse etter denne paragraf kan fornyes. Tillatelsen danner ikke grunnlag for bosettingstillatelse.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001), 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005), 4 jan 2006 nr. 8 (i kraft 16 jan 2006). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Det er et vilkår for arbeidstillatelse etter § 18 i til sammen inntil fire år at søkeren skal være
| a) | forsker, stipendiat eller foreleser ved forskningsinstitutt eller utdanningsinstitusjon, |
| b) | medarbeider i etablert organisasjon som har til formål å drive ideell eller humanitær virksomhet. Det er et vilkår enten at behovet for utenlandsk arbeidskraft anses som nødvendig for virksomheten, eller at virksomheten i Norge er en del av et internasjonalt utvekslingsprogram. |
| c) | nødvendig medarbeider for gjennomføring av kontrakter eller for utvikling av norsk næringsliv. Utlendingsdirektoratet kan gi særskilte retningslinjer for søkere fra regioner fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet i samråd med Utenriksdepartementet, |
| d) | ansatt i utenlandsk statsselskap eller multinasjonalt selskap i riket og er fagutdannet eller har spesielle kvalifikasjoner, når kompetansen anses som nødvendig for virksomheten, |
| e) | misjonær for trossamfunn av en viss størrelse som driver virksomhet som faller innenfor de rammer som er satt i lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna, eller ansatt i slikt for å drive forkynnende virksomhet. Unntak fra kravet om at trossamfunnet må være av en viss størrelse, kan gjøres dersom det dokumenteres å foreligge et særlig behov for en misjonær, |
| f) | journalist eller annet personell i utenlandsk avis, radio eller fjernsyn, når søkeren er ansatt og lønnet av utenlandsk arbeidsgiver, eller |
| g) | fredskorpsdeltaker engasjert av norsk samarbeidspartner til Fredskorpset i henhold til Fredskorpsets vedtekter. Det er en forutsetning at søkeren skal returnere til sitt hjemland ved engasjementets utløp, og at forholdene på søknadstidspunktet ligger til rette for retur. |
Tilsvarende er det et vilkår for arbeidstillatelse i til sammen inntil to år at søkeren skal være
| a) | praktikant (trainee), og at arbeidskontrakten tilfredsstiller vilkår fastsatt av Utlendingsdirektoratet i samråd med Arbeids- og velferdsdirektoratet. Utlendingsdirektoratet kan gi særskilte retningslinjer for søkere fra regioner fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet i samråd med Utenriksdepartementet, |
| b) | au pair, og at arbeidskontrakten tilfredsstiller vilkår fastsatt av Utlendingsdirektoratet i samråd med Arbeids- og velferdsdirektoratet, |
| c) | personell på utenlandsk tog, fly, buss og lastebil i internasjonal trafikk, |
| d) | nødvendig vakt- og vedlikeholdsmannskap på skip i opplag i riket, |
| e) | på arbeidsferie, og omfattes av avtale om arbeidsferie inngått mellom Norge og Australia, Norge og Canada eller Norge og New Zealand, eller |
| f) | medarbeider i virksomhet som har behov for ufaglært arbeidskraft som midlertidig ikke kan dekkes på det innenlandske arbeidsmarked eller med arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området, og at Arbeids- og velferdsetaten samtykker etter nærmere retningslinjer fastsatt av Utlendingsdirektoratet i samråd med Arbeids- og velferdsdirektoratet. Søkerne må være russiske borgere fra Barentsregionen. Arbeids- og inkluderingsdepartementet fastsetter i samråd med Utenriksdepartementet hvilke næringer det kan rekrutteres arbeidskraft til etter denne bestemmelsen. |
Russiske borgere bosatt i Barentsregionen og som pendler for deltidsarbeid i virksomhet i Nordland, Troms eller Finnmark, kan gis arbeidstillatelse for deltidsarbeid, det vil si 80 prosent stilling eller lavere. Det er et vilkår at stillingen ikke kan dekkes på det innenlandske arbeidsmarkedet eller med arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området. Det kan gis tillatelse selv om det konkrete tilbudet om deltidsarbeid ikke er sammenhengende. Utlendingsdirektoratet gir nærmere retningslinjer.
Utlending fra region fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet i samråd med Utenriksdepartementet som har eller har hatt tillatelse etter § 4 første ledd eller etter de særskilte retningslinjene gitt med hjemmel i denne paragrafs første ledd bokstav c eller annet ledd bokstav a, kan som hovedregel ikke gis tillatelse etter denne paragraf i til sammen mer enn fire år.
Tillatelse etter denne paragraf kan fornyes. Tillatelsen danner ikke grunnlag for bosettingstillatelse.
Utlending som har hatt tillatelse etter annet ledd bokstav f, kan gis ny tillatelse etter samme bestemmelse etter ett års opphold utenfor riket.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 2 juni 1997 nr. 559, endret ved forskrifter 28 mai 1999 nr. 677 (i kraft 15 juni 1999), 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 13 juni 2000 nr. 575 (i kraft 1 juli 2000), 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001), 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001), 24 juli 2001 nr. 884 (i kraft 1 aug 2001), 24 juni 2002 nr. 742 (i kraft 1 juli 2002, endringsforskriften opphevet og deretter gjeninnført ved forskrift 24 mai 2005 nr. 500 pga delvis manglende hjemmel i 2002), 18 mars 2005 nr. 241 (i kraft 1 april 2005), 3 mai 2005 nr. 668 (i kraft 4 juli 2005), 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005), 4 jan 2006 nr. 8 (i kraft 16 jan 2006), 30 juni 2006 nr. 790 (i kraft 1 juli 2006, se endringsforskriften for overgangsregel), 18 juni 2009 nr. 814 (i kraft 1 sep 2009). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Det er et vilkår for arbeidstillatelse for inntil ett år etter § 18 at søkeren
| a) | har fullført utdanning i Norge. Søkeren må dokumentere at arbeidet er av vesentlig betydning for utøvelsen av yrket i søkerens hjemland, eller |
| b) | er musiker, artist, kunstner eller medfølgende nødvendig hjelpepersonell, og at det fremlegges kontrakt om engasjement for et bestemt, sammenhengende tidsrom med én eller flere arbeidsgivere. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer i samråd med Arbeids- og velferdsdirektoratet. |
Tilsvarende er det et vilkår for oppholdstillatelse for inntil ett år at søkeren
| a) | har tilsagn om opptak ved folkehøgskole eller livssynsskole. Utlendingsdirektoratet gir i samråd med Kunnskapsdepartementet retningslinjer om hvilke skoler som godkjennes. Det er en forutsetning at søkeren skal returnere til sitt hjemland etter endt skoleår og at forholdene på søknadstidspunktet ligger til rette for retur, |
| b) | har tilbud om medisinsk behandling ved behandlingsinstitusjon i Norge. Uttalelse fra institusjonen om antatt varighet av behandlingen og nødvendig medisinsk oppfølging må vedlegges sammen med dokumentasjon på avtale med institusjonen om at behandlingen skal finansieres gjennom private midler eller offentlige midler fra hjemlandet. Private midler må dokumenteres gjennom depositum, bankgaranti eller forsikring, og offentlige midler gjennom bekreftelse fra vedkommende myndighet i hjemlandet. Det må fremlegges uttalelse fra behandlingsinstitusjonen om at behandlingen ikke vil skje til fortrengsel for pasienter bosatt i Norge. Det er en forutsetning at søkeren skal returnere til sitt hjemland etter endt behandling, eller |
| c) | av vedkommende behandlingsinstitusjon anses som nødvendig ledsager til utlending som nevnt i bokstav b. |
Tilsvarende er det et vilkår for arbeidstillatelse for arbeidsforhold av inntil seks måneders varighet at søkeren skal arbeide innen sesongregulert virksomhet eller i forbindelse med ordinær ferieavvikling, og at Arbeids- og velferdsetaten samtykker etter nærmere retningslinjer fastsatt av Utlendingsdirektoratet i samråd med Arbeids- og velferdsdirektoratet. Slike retningslinjer kan bl.a. inneholde vilkår om at stillingen ikke kan besettes ved innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området. De seks månedene kan fordeles på flere tillatelser til arbeid hos samme eller forskjellige arbeidsgivere. Varigheten av en tillatelse beregnes fra den dato utlendingen reiste inn i riket. For utlending som søker fra riket, jf. § 10, beregnes varigheten av tillatelsen etter bestemmelsene i § 15 siste ledd annet og tredje punktum.
Tilsvarende er det et vilkår for arbeidstillatelse for arbeidsforhold av inntil tre måneders varighet at søkeren
| a) | er fagutdannet eller har spesielle kvalifikasjoner, når kompetansen anses som nødvendig for virksomheten og søkeren ikke går inn under unntaket i § 8 tredje ledd bokstav c. Dersom særlige hensyn tilsier det, kreves det fagutdanning på høyere nivå. Departementet kan gi nærmere retningslinjer. Fremgår det at det vil være varig behov for slik arbeidskraft, eller dersom det i løpet av de siste seks månedene er gitt tillatelse for utføring av samme slags arbeid hos samme arbeidsgiver, skal tillatelse ikke gis med mindre særlige grunner taler for det. Uttalelse skal om nødvendig innhentes fra godkjennende fagmyndighet, og kan dessuten innhentes fra Arbeids- og velferdsetaten og aktuelle interesseorganisasjoner. |
| b) | er formidlet som arbeidende gjest i landbruket gjennom organisasjon, etter retningslinjer fastsatt av Utlendingsdirektoratet i samråd med Arbeids- og velferdsdirektoratet, eller |
| c) | er skoleelev og invitert av en kommune for å arbeide der. Det er et vilkår at vertskommunen stiller økonomisk garanti for søkeren, og at den har etablert et samarbeid med kommunen søkeren kommer fra. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer. Søkerne må være fra regioner fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet i samråd med Utenriksdepartementet. |
Tillatelse etter denne paragraf kan ikke fornyes og danner ikke grunnlag for bosettingstillatelse. Tillatelse etter annet ledd bokstav b og c kan forlenges innenfor ettårsperioden. Tillatelse etter tredje ledd kan forlenges innenfor seksmånedersperioden. Tillatelse etter fjerde ledd kan forlenges innenfor tremånedersperioden og kan i ekstraordinære tilfeller også forlenges ytterligere inntil én måned.
Utlending som har hatt tillatelse etter tredje ledd i seks måneder, kan gis ny tillatelse etter samme bestemmelse etter seks måneders opphold utenfor riket.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 30 aug 1999 nr. 998 (i kraft 15 sep 1999), 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 7 mars 2000 nr. 261 (i kraft 1 april 2000), 7 mars 2000 nr. 336 (i kraft 1 mai 2000), 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001), 19 des 2001 nr. 1621 (i kraft 1 jan 2002), 24 juni 2002 nr. 742 (i kraft 1 juli 2002, endringsforskriften opphevet og deretter gjeninnført ved forskrift 24 mai 2005 nr. 500 pga delvis manglende hjemmel i 2002), 8 feb 2004 nr. 580 (i kraft 19 april 2004), 29 nov 2004 nr. 1774 (i kraft 1 jan 2005), 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005), 4 jan 2006 nr. 8 (i kraft 16 jan 2006), 30 juni 2006 nr. 790 (i kraft 1 juli 2006, se endringsforskriften for overgangsregel). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Det er et vilkår for arbeidstillatelse for inntil ett år etter § 18 at søkeren skal drive torghandel i Nord-Norge i inntil én dag pr. måned og har kommunal salgstillatelse for slik handel.
Tilsvarende er det et vilkår for arbeidstillatelse for inntil to uker at søkeren skal drive torghandel i Nord-Norge i forbindelse med kommunalt kulturarrangement.
For begge tillatelser er det et vilkår at vedkommende kommune har stilt økonomisk garanti for søkeren. Utlendingsdirektoratet gir nærmere retningslinjer.
Tillatelse etter denne paragraf kan ikke fornyes og danner ikke grunnlag for bosettingstillatelse.
Russisk borger som har hatt tillatelse etter første ledd, kan gis ny tillatelse etter samme bestemmelse. Russisk borger som har hatt tillatelse etter annet ledd, kan gis ny tillatelse etter samme bestemmelse etter fem måneders opphold utenfor riket.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000). Endret ved forskrift 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Kapittel 2. Arbeid, opphold og bosetting m.m.
Tillatelser til arbeid og opphold, jfr. lovens § 6.
Utlending som akter å ta arbeid mot eller uten vederlag eller som vil drive ervervsvirksomhet i riket, må ha arbeidstillatelse, med mindre unntak er gjort i § 8.
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Utlending som akter å ta opphold i riket ut over tre måneder uten å ta arbeid, må ha oppholdstillatelse, med mindre unntak er gjort i § 8. Opphold i annet Schengen-land likestilles med opphold i riket, jf. lovens § 6 annet ledd.
Samlet oppholdstid på Schengen-territoriet kan ikke overstige tre måneder i løpet av en periode på seks måneder. Oppholdstiden for utlending som er unntatt fra visumplikt, jf. § 105, løper fra den dato ytre Schengen-grense ble passert. Har utlendingen oppholdstillatelse i annet Schengen-land, løper oppholdstiden fra den dato indre Schengen-grense ble passert. I dette tilfellet skal ikke opphold i det Schengen-land hvor utlendingen har oppholdstillatelse tas med ved beregning av oppholdstiden.
Har utlendingen oppholdstillatelse i annet nordisk land og er borger av et land som er visumfri ved innreise til Norge, jf. vedlegg 3 til denne forskrift, løper oppholdstiden fra den dato norsk grense ble passert. I dette tilfellet skal bare opphold i riket de siste seks måneder tas med ved beregningen av oppholdstiden, jf. den nordiske passkontrolloverenskomsten 12. juli 1957 artikkel 5 annet og fjerde ledd.
For visumpliktig utlending vil den tillatte oppholdstiden fremgå av det visum som er gitt, jf. § 106 a og § 107.
| 0 | Endret ved forskrift 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Nordiske borgere er unntatt fra kravet om arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, jf. lovens § 6 tredje ledd.
Utenlandske sjøfolk på utenlandsregistrerte skip som frakter gods eller passasjerer mellom norske havner er unntatt fra kravet om arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, jf. lovens § 6 tredje ledd.
Følgende utlendinger er unntatt fra kravet om arbeidstillatelse for arbeidsforhold av inntil tre måneders varighet:
| a) | handels- og forretningsreisende, |
| b) | forskere, forelesere o.l. som er invitert av utdannings- eller forskningsinstitusjon eller forening med faglig eller ideelt formål, |
| c) | tekniske eksperter, teknikere, montører, konsulenter eller instruktører som skal montere, demontere, etterse, reparere eller vedlikeholde maskiner eller teknisk utstyr eller informere om bruken av det. Det er en forutsetning at behovet for denne arbeidskraften ikke strekker seg utover tre måneder, |
| d) | utlendinger i privat tjeneste hos personer som oppholder seg på besøk i riket i inntil tre måneder, |
| e) | profesjonelle idrettsutøvere. |
| f) | offentlig ansatte lønnet av hjemlandet, når de kommer til riket på grunnlag av samarbeidsavtale mellom hjemlandet og norske myndigheter. |
| g) | journalister og annet personell i utenlandsk avis, radio eller fjernsyn, når de er ansatt og lønnet av utenlandsk arbeidsgiver, |
| h) | turistguider som følger utenlandske reiseselskaper under besøk i riket. |
| i) | personell på utenlandsk tog, fly, buss og lastebil i internasjonal trafikk, |
| j) | nødvendig vakt- og vedlikeholdsmannskap på skip i opplag i riket. |
Utlending som er musiker, artist, kunstner eller medfølgende nødvendig hjelpepersonell, er unntatt fra kravet om arbeidstillatelse for oppdrag som samlet ikke overstiger ti dager i løpet av et kalenderår.
For utlending som nevnt i tredje ledd bokstav c og j, og fjerde ledd gjelder for øvrig bestemmelsene i § 52.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001), 26 juni 2001 nr. 1055 (i kraft 1 juli 2001), 29 nov 2004 nr. 1774 (i kraft 1 jan 2005), 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Bestemmelsene i §§ 10-17 får anvendelse for første gangs arbeidstillatelse og oppholdstillatelse gitt etter
| a) | lovens § 8 første ledd, jfr. § 18, |
| b) | lovens § 8 annet ledd, jfr. §§ 21, 21 a og 24, |
| c) | lovens § 9, jfr. § 22, |
| d) | lovens §§ 17 og 18, jfr. § 63, |
| e) | lovens § 22, jfr. § 81. |
| 0 | Endret ved forskrift 2 juni 1997 nr. 559. |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Første gangs arbeidstillatelse og oppholdstillatelse må være gitt før innreise, jf. lovens § 6 femte og sjuende ledd.
Dette gjelder ikke søker som
| a) | har slik kompetanse som nevnt i § 3 annet ledd bokstav a eller e, eller søker tillatelse i henhold til § 5 tredje ledd. Det er et vilkår at søkeren ikke oppholder seg i riket i forbindelse med søknad om asyl eller i påvente av utreise etter avslag på asylsøknad, |
| b) | er nevnt i § 3 første ledd bokstav a eller som er ektefelle, samboer eller barn, jf. § 23 første ledd bokstav a, b og c, til slik søker, |
| c) | er nevnt i § 3 første ledd bokstav b, når vedkommende fratrer i riket eller reiser hit umiddelbart etter fratreden i utlandet, |
| d) | er nevnt i § 4 a første ledd bokstav d eller som er ektefelle, samboer eller barn, jf. § 23 første ledd bokstav a, b og c, til utlending som har tillatelse etter § 4 a første ledd bokstav d, og oppholdet i Norge ikke skyldes innvilget besøksvisum, jf. § 106 første ledd første punktum eller nasjonalt visum, jf. § 106 a, |
| e) | er ektefelle eller samboer til norsk eller nordisk borger bosatt i riket eller til utlending bosatt i riket med bosettingstillatelse eller tillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse, når ektefellen eller samboeren faller inn under § 23 første ledd bokstav a eller b, og oppholdet i Norge ikke skyldes innvilget besøksvisum, jf. § 106 første ledd første punktum, eller nasjonalt visum, jf. § 106 a, |
| f) | er barn eller adoptivbarn, jf. § 23 første ledd bokstav c og d, av norsk eller nordisk borger bosatt i riket eller av utlending bosatt i riket med bosettingstillatelse eller tillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse, |
| g) | er barn født i riket, når barnet faller inn under § 23 første ledd bokstav c, |
| h) | er barn, jf. § 23 første ledd bokstav e, av norsk eller nordisk borger bosatt i riket eller av utlending bosatt i riket med bosettingstillatelse eller tillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse eller har adgang til å søke slik tillatelse fra riket, og det legges fram dokumentasjon på at herboende forelder har del i foreldreansvaret for barnet. Dersom denne forelderen ikke har foreldreansvaret alene, må det foreligge samtykke til søknad om oppholdstillatelse fra den andre forelderen, |
| i) | er nevnt i § 23 første ledd bokstav i, |
| j) | er nevnt i § 24 fjerde ledd, |
| k) | er i riket med individuell tillatelse til arbeid i gruppe, jf. § 29 siste ledd, |
| l) | er vernet mot utsendelse etter lovens § 15 første ledd, |
| m) | omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen med unntak av utlending som nevnt i § 172 annet ledd, er innreist i riket, jf. § 172 første ledd, og søker tillatelse etter lovens kapittel 2, eller |
| n) | fyller vilkårene for kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon, jf. lovens § 8 a. |
Kravet om at første gangs arbeidstillatelse må være gitt før innreise, gjelder ikke søker som
| a) | er nevnt i § 4a annet ledd bokstav d, |
| b) | er nevnt i § 5 første ledd bokstav a, eller |
| c) | er nevnt i § 5 fjerde ledd bokstav a. |
Utlendingsdirektoratet kan gi retningslinjer og gjøre unntak fra kravet om at første gangs arbeidstillatelse og oppholdstillatelse må være gitt før innreise for
| a) | søker som er nevnt i § 4 første ledd, når søkeren formidles gjennom organisasjon eller deltar i utvekslingsordning i EF-regi eller mellom norsk og utenlandsk høyere utdanningsinstitusjon, |
| b) | søker som er nevnt i § 4 annet ledd, |
| c) | søker som er nevnt i § 4 tredje ledd bokstav a, |
| d) | søker som er nevnt i § 4 a første ledd bokstav a, |
| e) | søker som er nevnt i § 4 a annet ledd bokstav a, når søkeren formidles gjennom organisasjon eller deltar i utvekslingsordning i EF-regi, |
| f) | ektefelle eller samboer og barn, jfr. § 23 første ledd bokstav a, b, c og e, til søker som faller inn under bokstavene a til d. |
Med unntak av barn født i riket, er det et vilkår for å falle inn under unntakene i annet til fjerde ledd at søkeren har lovlig opphold i riket på søknadstidspunktet.
Utlendingsdirektoratet kan ellers gjøre unntak fra kravet om at første gangs arbeidstillatelse og oppholdstillatelse må være gitt før innreise, når sterke rimelighetsgrunner tilsier det.
Når søkeren ikke fyller vilkårene for å søke fra riket, avslås søknaden på dette grunnlag. Det samme gjelder når søkeren ikke fyller vilkårene for å reise inn i riket før tillatelse er gitt.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001), 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001), 19 des 2001 nr. 1621 (i kraft 1 jan 2002), 24 juni 2002 nr. 742 (i kraft 1 juli 2002, endringsforskriften opphevet og deretter gjeninnført ved forskrift 24 mai 2005 nr. 500 pga delvis manglende hjemmel i 2002), 8 feb 2004 nr. 580 (i kraft 19 april 2004), 18 mars 2005 nr. 241 (i kraft 1 april 2005), 3 aug 2006 nr. 1031 (i kraft 1 okt 2006), 18 nov 2007 nr. 1314 (i kraft 1 jan 2008), 2 april 2009 nr. 394 (i kraft 15 april 2009). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Søknad om arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse fremmes på fastsatt skjema. Søknaden skal inneholde fotografi av søkeren og søkerens underskrift.
Når søkeren oppholder seg utenfor riket, skal søknaden fremmes gjennom norsk utenriksstasjon i det land søkeren er borger av, eller gjennom norsk utenriksstasjon i det land der søkeren har hatt arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse de siste seks måneder. Utlendingsdirektoratet kan i enkelttilfeller og for grupper av søkere samtykke i at søknad fremmes på annen måte. Vilkåret om at søknad skal være fremmet fra hjemlandet eller det land der søker har hatt opphold de siste seks måneder, gjelder ikke for søknad om arbeidstillatelse etter § 4a annet ledd bokstav e. Det kan kreves at søknaden innleveres ved personlig fremmøte.
Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder også når søkeren er under 18 år. En person over 18 år kan søke på vegne av slik søker som ikke kan fylle ut og underskrive søknaden selv. Denne personen må møte sammen med søkeren når det kreves at søknaden innleveres ved personlig fremmøte, jf. annet ledd, eller når det kreves personlig fremmøte i forbindelse med behandlingen av søknaden, jf. § 12 første ledd.
Arbeidsgiver med forretningssted i riket kan søke om arbeidstillatelse på vegne av søker og fremme søknaden fra riket, jf. sjette ledd. Det er et vilkår at arbeidsgiver har skriftlig fullmakt fra søker.
Dersom sterke rimelighetsgrunner tilsier det, kan Utlendingsdirektoratet i enkelttilfeller og for grupper av søkere samtykke i at herboende søker på vegne av søker under 18 år og fremmer søknaden fra riket, jf. sjette ledd. Unntaksvis kan slikt samtykke også gis når søkeren er over 18 år. Referanseperson som omfattes av intervjuordningen, jf. § 25d, og ønsker å foreta forhåndsintervju i henhold til bestemmelsens bokstav a, kan søke på vegne av søker og fremme søknaden fra riket, jf. sjette ledd, forutsatt at referansepersonen har skriftlig fullmakt.
Søknad fra riket, jf. femte ledd og § 10, fremmes gjennom politiet i det distrikt der søkeren har sitt faste opphold. Søknad etter fjerde ledd fremmes gjennom politiet i det distrikt der arbeidsgiver har sitt forretningssted. Søknad etter femte ledd tredje punktum fremmes gjennom politiet i det distrikt der referansepersonen har sitt bosted.
Søknad som fremmes i strid med bestemmelsene i annet til femte ledd, avslås på dette grunnlaget.
| 0 | Endret ved forskrifter 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001), 27 jan 2003 nr. 82 (i kraft 15 feb 2003), 3 mai 2005 nr. 668 (i kraft 4 juli 2005), 23 juni 2009 nr. 836 (i kraft 1 aug 2009). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Den myndighet som mottar søknaden, skal påse at den er nøyaktig utfylt og at de nødvendige vedlegg følger søknaden. Vedkommende myndighet skal innhente alle opplysninger om søkeren som antas nødvendige for at saken skal bli så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Det kan kreves personlig fremmøte i forbindelse med behandlingen av søknaden.
Når søknad fremmes gjennom myndighet i et annet land enn det søkeren er borger av, skal denne myndigheten innhente opplysninger om søkerens grunnlag for oppholdet i vedkommende land.
Søkeren må dokumentere sin identitet ved pass eller annet legitimasjonspapir utstedt av offentlig myndighet og skal pålegges å dokumentere andre opplysninger som er gitt når dette anses nødvendig. Det skal gjøres påtegning om hvordan søkerens identitet er bekreftet, jf. også § 129.
Ved innvilgelse av søknad skal utlendingen gjøres kjent med plikten til å melde seg for politiet senest innen en uke etter innreisen og til å fremstille seg til tuberkuloseundersøkelse, jfr. § 51.
Politiet anmerker arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse i utlendingens reisedokument. Er dette ikke mulig, anmerkes tillatelsen på særskilt dokument, som bare er gyldig dokumentasjon sammen med reisedokumentet. I begge tilfeller gjelder at tillatelsen ikke anmerkes ut over reisedokumentets gyldighetstid. Eventuelle begrensninger og vilkår skal fremgå av anmerkingen. Som hovedregel må utlendingen møte personlig for å få anmerket tillatelsen.
Dersom utlendingen ikke har gyldig reisedokument, anmerkes tillatelsen på særskilt dokument, der det skal fremgå at utlendingen ikke har gyldig reisedokument. Eventuelle begrensninger og vilkår skal fremgå av anmerkingen. Femte ledd siste punktum gjelder tilsvarende.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 13 juni 2000 nr. 575 (i kraft 1 juli 2000), 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Vedtak om arbeidstillatelse og oppholdstillatelse treffes av Utlendingsdirektoratet, jf. lovens § 6 åttende ledd.
Når det søkes fra riket og ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt, kan politiet innvilge søknad
| a) | om tillatelse til deltidsarbeid og arbeid i ferier etter § 17, |
| b) | fra søker som nevnt i § 3 første ledd bokstav a og b og § 5 tredje og fjerde ledd, |
| c) | om oppholdstillatelse til barn født i riket, når barnet faller inn under § 23 første ledd bokstav c, |
| d) | fra søker som nevnt i § 10 fjerde ledd, etter nærmere retningslinjer fastsatt av Utlendingsdirektoratet, |
| e) | fra ektefelle eller samboer til norsk borger bosatt i riket, når søkeren faller inn under § 23 første ledd bokstav a eller b, |
| f) | fra ektefelle eller samboer når vilkårene i § 25 fjerde ledd bokstav c er oppfylt. |
| g) | fra søker som nevnt i § 4a annet ledd bokstav d. |
Utenriksdepartementet kan med Utlendingsdirektoratets godkjenning bestemme at norsk utenriksstasjon skal ha myndighet til å innvilge søknad om arbeidstillatelse. Når det ikke er tvil om vilkårene er oppfylt, kan utenriksstasjon som er gitt slik myndighet innvilge søknad etter § 3 annet ledd bokstav a og § 4a annet ledd bokstav e. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.
Liste over stasjoner som har myndighet til å innvilge søknad om arbeidstillatelse etter § 3 annet ledd bokstav a, følger som vedlegg 12 til denne forskrift. Liste over stasjoner som har myndighet til å innvilge søknad om arbeidstillatelse etter § 4a annet ledd bokstav e følger som vedlegg 13 til denne forskrift.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001), 19 des 2001 nr. 1621 (i kraft 1 jan 2002), 8 feb 2004 nr. 580 (i kraft 19 april 2004). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Når det er sannsynlig at søknaden vil bli innvilget, kan utlendingen etter anmodning gis en foreløpig tillatelse til å tiltre arbeid i påvente av behandling av første gangs søknad om arbeidstillatelse. Det er et vilkår at søkeren har fulgt ordinær søknadsprosedyre. Politiet gir foreløpig tillatelse når søknaden er fremmet fra riket, så lenge politiet har saksdokumentene. For øvrig gir Utlendingsdirektoratet foreløpig tillatelse.
Selv om vilkårene i første ledd ikke er oppfylt, kan Utlendingsdirektoratet gi utlending som faller inn under § 10 fjerde ledd, en foreløpig arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse. Slik tillatelse kan gis av politiet etter nærmere retningslinjer fastsatt av Utlendingsdirektoratet.
Det skal fremgå av tillatelsen at den er foreløpig. Den har verken betydning for avgjørelsen av søknaden eller for beregningen av oppholdstid etter § 44. Foreløpig tillatelse medregnes ved beregningen av varigheten av tillatelser som ikke danner grunnlag for bosettingstillatelse.
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke tillatelse etter § 17.
Forvaltningslovens kapittel IV til VI gjelder ikke for vedtak om foreløpig tillatelse.
| 0 | Endret ved forskrifter 19 des 2001 nr. 1621 (i kraft 1 jan 2002), 8 feb 2004 nr. 580 (i kraft 19 april 2004). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Innholdet av arbeidstillatelse og oppholdstillatelse, jfr. lovens § 7.
Første gangs tillatelse til arbeid eller opphold gis i alminnelighet for ett, to eller tre år, jf. lovens § 7 første ledd.
Første gangs oppholdstillatelse etter § 4 annet og tredje ledd og arbeidstillatelse etter § 4a første ledd kan gis for to år.
Første gangs tillatelse til arbeid eller opphold etter § 21 første til sjette ledd og § 63 første ledd kan gis for tre år. Er det tvil om riktigheten av de opplysninger som er gitt i søknaden, gis tillatelsen for ett år. Det samme gjelder når søkeren ikke har dokumentert sin identitet.
For øvrig gis første gangs tillatelse for ett år.
Tillatelsen gis ikke ut over det tidsrommet det er søkt om tillatelse for. Tillatelsen kan gis for et annet tidsrom enn hele antall år dersom formålet med arbeidet eller oppholdet er begrenset til dette tidsrommet, eller dersom andre grunner tilsier det. Når behovet er midlertidig, kan tillatelse etter § 21 gis for kortere tid enn ett år.
Varigheten av en tillatelse gitt etter §§ 22 eller 24 skal ikke overstige utløpet av tillatelsen til hovedpersonen (den som har eller gis tillatelse på selvstendig grunnlag).
Med unntak av reisedokument utstedt av norsk myndighet må utlendingens reisedokument i alminnelighet være gyldig i minst to måneder ut over den tid tillatelsen blir gitt for.
I tillatelsen fastsettes dato for siste innreisedag i forhold til grunnlaget for tillatelsen. Dato for siste innreisedag skal ikke fastsettes senere enn seks måneder fra vedtak fattes, med mindre særlige grunner tilsier unntak.
Dato for melding til politiet, jf. § 51, gir utgangspunkt for beregning av varigheten av første gangs tillatelse. For utlending som søker fra riket, jf. § 10, gir vedtaksdato utgangspunkt for beregning av tillatelsens varighet. Er utlendingen gitt foreløpig tillatelse, skal denne medregnes etter bestemmelsen i § 14 tredje ledd.
| 0 | Endret ved forskrifter 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 19 sep 2002 nr. 1018 (i kraft 23 sep 2002), 8 feb 2004 nr. 580 (i kraft 19 april 2004), 17 april 2009 nr. 429 (i kraft 1 mai 2009). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Arbeidstillatelse og oppholdstillatelse gir rett til opphold i hele riket med mindre noe annet fremgår av tillatelsen, jfr. lovens § 7 annet ledd.
De vilkår og begrensninger som er satt, skal fremgå av tillatelsen.
Arbeidstillatelse gir generell adgang til å ta arbeid og drive ervervsvirksomhet i hele riket med mindre annet fremgår av tillatelsen, jfr. lovens § 7 tredje ledd.
Arbeidstillatelsen og oppholdstillatelsen gir adgang til gjentatte innreiser i riket i den tid den gjelder for, jfr. § 112 annet ledd.
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Utlending som har oppholdstillatelse, kan gis tillatelse til deltidsarbeid og arbeid i ferier, jfr. lovens § 7 fjerde ledd.
Det er en forutsetning at det foreligger et konkret arbeidstilbud.
Tillatelse til deltidsarbeid kan gis for et antall timer pr. uke som tilsvarer inntil halv stilling i vedkommende yrke, likevel ikke utover 20 timer i uken. Det kan gis tillatelse til heltidsarbeid i de ordinære ferier.
Utlending som gis oppholdstillatelse etter § 4 første ledd, skal samtidig gis tillatelse til deltidsarbeid for 20 timer i uken og heltidsarbeid i de ordinære feriene, eventuelt også heltidsarbeid for et avgrenset tidsrom når det foreligger dokumentasjon på at arbeidet er en del av utdanningen. For tillatelse som nevnt i første punktum, kreves ikke konkret arbeidstilbud. Tillatelse til heltidsarbeid kan også gis for et avgrenset tidsrom når arbeidet er en helt nødvendig forutsetning for opptak på videre utdanning innen samme studieretning og det foreligger konkret arbeidstilbud.
Når søkeren er under 18 år, må samtykke foreligge fra foreldre eller andre som utøver foreldreansvar over søkeren. Søker under 15 år kan gis tillatelse når vilkårene som er fastsatt i og i medhold av arbeidsmiljølovens kapittel IX om arbeid av barn og ungdom, er oppfylt.
Utlending som har arbeidstillatelse, kan gis tillatelse til arbeid i fritiden for forening som har til formål å drive ideell eller humanitær virksomhet.
Tillatelse etter denne paragraf skal knyttes til et bestemt arbeid og et bestemt arbeidssted med unntak for tillatelse etter fjerde ledd når det ikke kreves konkret arbeidstilbud.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 23 mai 2007 nr. 542. |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse i medhold av lovens § 8 første ledd.
Utlending som fyller vilkårene i lovens § 8 første ledd nr. 1 og 2, jf. §§ 19 og 20 og de innvandringsregulerende vilkår som er fastsatt i §§ 2 til 5a, har etter søknad rett til arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, med mindre det foreligger andre omstendigheter som etter loven vil gi grunn til å nekte utlendingen adgang til riket, opphold eller arbeid, jf. lovens § 8 første ledd nr. 3.
| 0 | Endret ved forskrift 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Utlending som søker arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse må være sikret underhold for den tid søknaden gjelder, jfr. lovens § 8 første ledd nr. 1.
Underhold anses å være sikret når utlendingen
| a) | vil få arbeidsinntekt av tilstrekkelig omfang. Inntekt fra heltidsarbeid anses som hovedregel som tilstrekkelig, |
| b) | oppebærer pensjon eller andre faste periodiske ytelser, når dette er av tilstrekkelig omfang, |
| c) | har egne midler som anses som tilstrekkelig. Utlendingsdirektoratet kan kreve et bestemt beløp overført til norsk bank og helt eller delvis båndlegge beløpet for en bestemt tid, eller |
| d) | vil få studielån eller stipend av tilstrekkelig omfang. |
Underhold anses også å være sikret gjennom en kombinasjon av bokstavene a til d, når dette er tilstrekkelig. Fyller søkeren vilkårene for å få tillatelse til arbeid etter § 17 og det foreligger et konkret arbeidstilbud, tas også den forventede inntekten med i vurderingen av om underholdskravet er oppfylt. Dette gjelder likevel ikke inntekt fra arbeid som nevnt i § 17 sjette ledd.
Ved tillatelse etter § 3 annet ledd bokstav c er det en forutsetning at underhold i det vesentlige er sikret gjennom ervervsvirksomheten.
Underhold kan unntaksvis anses å være sikret ved at tredjemann stiller økonomisk garanti. Dette gjelder ikke når søkeren er ektefelle eller samboer til herboende, jf. § 23 første ledd bokstav a og b og § 24 første ledd bokstav b, eller skal inngå ekteskap med herboende etter innreisen, jf. § 24 første ledd bokstav a, og en av partene er under 23 år.
Ytelser etter lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. anses ikke som underhold.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 13 juni 2000 nr. 575 (i kraft 1 juli 2000), 12 sep 2003 nr. 1237 (i kraft 1 nov 2003). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Utlending som søker arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, må være sikret bolig for den tid søknaden gjelder, jfr. lovens § 8 første ledd nr. 1.
Bolig anses å være sikret når utlendingen disponerer hus, leilighet, hybel o.l. som tilfredsstiller helsemyndighetenes krav.
De kontraktmessige sider av boligforholdet kontrolleres av politiet. Dreier det seg om leieforhold, må skriftlig leiekontrakt fremlegges, godkjent av huseier, borettslag eller annen som disponerer over boligen.
Utlendingsdirektoratet kan gi retningslinjer om kravet om bolig der utlendingen skal være på arbeidsferie og omfattes av avtale om arbeidsferie inngått mellom Norge og Australia, Norge og Canada eller Norge og New Zealand, jf. § 4a annet ledd bokstav e.
| 0 | Endret ved forskrifter 19 des 2001 nr. 1621 (i kraft 1 jan 2002), 3 mai 2005 nr. 668 (i kraft 4 juli 2005). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse til hovedperson i medhold av lovens § 8 annet ledd.
Utlending som er vernet mot utsendelse etter lovens § 15 og som ikke gis asyl etter lovens § 17, jfr. lovens § 16, skal gis arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse etter lovens § 8 annet ledd.
Når utlending har fått avslag på søknad om asyl og heller ikke faller inn under første ledd, skal vedtaksmyndigheten av eget tiltak vurdere om bestemmelsene i lovens § 8 annet ledd bør anvendes, jf. lovens § 15 annet ledd. Ved anvendelsen av lovens § 8 annet ledd skal det foretas en vurdering av søkerens individuelle situasjon. Det er ikke avgjørende hvilken nasjonalitet søkeren tilhører eller hvilket geografisk område han eller hun kommer fra, men hvilke forutsetninger den enkelte søker har for å returnere til hjemlandet. Departementet kan instruere Utlendingsdirektoratet om at det skal gjøres unntak i visse tilfelle, jf. lovens § 38 første ledd.
Enslig mindreårig asylsøker som har fylt 16 år på vedtakstidspunktet og som ikke har annet grunnlag for opphold enn at norske myndigheter anser at vedkommende er uten forsvarlig omsorg ved retur, kan gis oppholdstillatelse etter lovens § 8 annet ledd til fylte 18 år. Tillatelsen kan gis ut over ett år uavhengig av bestemmelsene i § 15 tredje ledd. Tillatelsen kan ikke fornyes og danner ikke grunnlag for arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse for familiemedlemmer etter utlendingsforskriften § 22 eller § 24.
Utlending som ikke har fått sin søknad om asyl avgjort av Utlendingsdirektoratet innen 15 måneder etter at utlendingen møtte for politiet og søkte asyl, kan innvilges arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse i riket etter annet ledd. Det er en forutsetning at utlendingen ved fremsettelsen av søknaden legger frem pass eller annet godkjent reisedokument. I særlige tilfeller kan andre dokumenter godkjennes. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om slik dokumentasjon. På vedtakstidspunktet må det ikke foreligge omstendigheter som kan medføre utvisning i medhold av lovens § 29 første ledd.
Fjerde ledd gjelder ikke for utlending som:
| a) | har fremlagt falske dokumenter for å dokumentere asylsøknaden, |
| b) | har tatt opphold på ukjent sted i mer enn tre dager eller har reist ut av riket uten tillatelse, |
| c) | har gitt uriktige opplysninger om tidligere opphold i land som deltar i samarbeidet i henhold til avtalene mellom Norge, Island og Det europeiske fellesskap og mellom Norge, Island og Sveits om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island, Sveits eller en medlemsstat eller andre trygge første asylland eller |
| d) | kan lastes for at søknaden ikke er avgjort innen 15 måneder. |
Arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse etter lovens § 8 annet ledd kan for øvrig gis når andre sterke menneskelige hensyn taler for det eller utlendingen har særlig tilknytning til riket. Som hovedregel må underhold og bolig være sikret etter bestemmelsene i §§ 19 og 20.
Det er en forutsetning for arbeidstillatelse at vilkårene i § 2 tredje ledd er oppfylt.
Når behovet er midlertidig eller andre særlige grunner tilsier det, kan tillatelsen gis uten mulighet for fornyelse. Det kan videre fastsettes at den ikke skal kunne danne grunnlag for familiegjenforening og/eller for bosettingstillatelse. Er slike begrensninger ikke fastsatt, kan tillatelse etter denne paragraf fornyes og danne grunnlag for bosettingstillatelse.
| 0 | Endret ved forskrifter 5 juli 2002 nr. 796 (i kraft 1 aug 2002), 29 aug 2003 nr. 1088 (i kraft 1 sep 2003), 25 mars 2008 nr. 302 (i kraft 1 mai 2008), 17 april 2009 nr. 427 (i kraft 1 mai 2009), 17 april 2009 nr. 429 (i kraft 1 mai 2009). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Utlending som omfattes av en massefluktsituasjon og som kommer til riket eller er her når det besluttes at bestemmelsene i lovens § 8 a får anvendelse, kan etter søknad gis beskyttelse på grunnlag av en gruppevurdering (kollektiv beskyttelse), jfr. lovens § 8 a annet ledd. Dette innebærer at utlendingen gis arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse etter lovens § 8 annet ledd. Tillatelsen danner ikke grunnlag for bosettingstillatelse.
Utlending som nevnt i første ledd kan utstyres med registreringsbevis. Bestemmelsene i § 54a får anvendelse så langt de passer.
For arbeidstillatelse og oppholdstillatelse gjelder bestemmelsene i §§ 10 - 12 og 15 - 17. Det er en forutsetning for arbeidstillatelse at vilkårene i § 2 tredje ledd er oppfylt.
Tillatelsen kan fornyes eller forlenges i inntil tre år fra det tidspunkt søkeren første gang fikk tillatelse dersom adgangen til å gi kollektiv beskyttelse ikke er bortfalt. For fornyelse og forlengelse gjelder bestemmelsene i § 32, § 33, § 36, §§ 38 - 40 og § 42.
Dersom adgangen til å gi kollektiv beskyttelse ikke er bortfalt ved utløpet av tidsperioden nevnt i fjerde ledd og vilkårene for øvrig er oppfylt, har utlendingen etter søknad rett til tillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse.
Vedtak om første gangs tillatelse og fornyelse eller forlengelse treffes av Utlendingsdirektoratet, som kan gi politiet myndighet til å gi tillatelse, jfr. lovens § 8a femte ledd.
For søknad om asyl fra utlending som har fått tillatelse etter første ledd, gjelder bestemmelsene i § 56a.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 2 juni 1997 nr. 559. Endret ved forskrift 11 des 2003 nr. 1863 (i kraft 1 feb 2004). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Ved vurderingen av sterke menneskelige hensyn etter utlendingsloven § 8 annet ledd, skal barns tilknytning til riket tillegges særlig vekt.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 31 mai 2007 nr. 567 (i kraft 1 juni 2007). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Utlendingsnemnda kan etter anmodning om omgjøring gi arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse etter loven § 8 annet ledd til asylsøker som har fått endelig avslag. Det er en forutsetning for tillatelse at følgende vilkår er oppfylt:
| 1. | Det har gått tre år siden saksopprettelse uten at avslaget er iverksatt, og det er heller ikke sannsynlig at iverksettelse vil kunne la seg gjennomføre. |
| 2. | Det er ikke tvil om søkerens identitet. Som hovedregel må søkeren ha medvirket til å avklare sin identitet under perioden som asylsøker, jf. § 128. |
| 3. | Søkeren har bidratt til å muliggjøre retur, herunder bidratt til å skaffe seg hjemlandets reisedokumenter. |
| 4. | Dersom det er reist sak om utvisning i medhold av loven § 29 første ledd bokstav a, bortsett fra der utvisningsgrunnen er oversittelse av utreisefristen, eller bokstav b til f, kan det ikke gis tillatelse før spørsmålet om utvisning er avklart. |
| 5. | For arbeidstillatelse er det en forutsetning at vilkårene i § 2 tredje ledd er oppfylt. |
Med mindre særlige grunner taler for det, skal tillatelse etter første ledd ikke gis før det har gått ett år siden endelig avslag og prosessene med avklaring av identitet og utstedelse av reisedokument er avsluttet.
Før det gis tillatelse skal det innhentes uttalelse fra politiet. Slik uttalelse skal inneholde en vurdering av om søker har medvirket til å avklare sin identitet og bidratt til å muliggjøre retur, samt hvorvidt prosessen med avklaring av identitet og utstedelse av reisedokumenter er avsluttet.
Tillatelse etter første ledd kan danne grunnlag for bosettingstillatelse.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 31 mai 2007 nr. 567 (i kraft 1 juni 2007). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Selv om lovens § 16 eller lovens § 15 første ledd, jf. forskriftens § 21 første ledd, kommer til anvendelse ved en vurdering av retur til det området søkeren har flyktet fra, skal det bare anses urimelig å henvise utlendingen til å søke beskyttelse i trygge og tilgjengelige deler av hjemlandet dersom retursituasjonen vil være slik at utlendingen fyller vilkårene for tillatelse etter forskriftens § 21 annet ledd. Ved denne vurderingen kan det legges vekt på om utlendingen har tilknytning til en trygg og tilgjengelig del av hjemlandet.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 27 mai 2009 nr. 592 (i kraft 15 juni 2009). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse til familiemedlem o.l. i medhold av lovens § 9 og § 8 annet ledd.
De nærmeste familiemedlemmer, jfr. § 23, til norsk eller nordisk borger bosatt i riket eller til utlending som har eller får lovlig opphold i riket med bosettingstillatelse eller tillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse, har etter søknad rett til oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse. Det er en forutsetning at underhold er sikret etter bestemmelsene i § 25, og at det ikke foreligger andre omstendigheter som etter loven vil gi grunn til å nekte utlendingen adgang til riket, opphold eller arbeid, jfr. lovens § 8 første ledd nr. 3. Tillatelsen kan danne grunnlag for bosettingstillatelse.
De nærmeste familiemedlemmer til utlending som nevnt i § 21 a har etter søknad rett til oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse. Det er en forutsetning at underhold er sikret etter bestemmelsene i § 25. Tillatelsen danner ikke grunnlag for bosettingstillatelse med mindre hovedpersonens tillatelse danner grunnlag for bosettingstillatelse.
De nærmeste familiemedlemmer til utlending som nevnt i § 4, § 4a med unntak av annet ledd bokstav f og tredje ledd, § 5 første ledd bokstav a og b, § 29 fjerde ledd, § 165 fjerde ledd og § 166 sjette ledd kan gis oppholdstillatelse. Familiemedlem til utlending som nevnt i § 4a med unntak av annet ledd bokstav f og tredje ledd, kan også gis arbeidstillatelse. Familiemedlem til utlending som nevnt i § 4 annet ledd kan også gis arbeidstillatelse. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer. Det er en forutsetning at underhold er sikret etter bestemmelsene i § 25.
Det er en forutsetning for arbeidstillatelse at vilkårene i § 2 tredje ledd er oppfylt.
Varigheten av tillatelsen skal ikke overstige utløpet av tillatelsen til hovedpersonen, jf. § 15 sjette ledd. Tillatelsen kan fornyes i overensstemmelse med hovedpersonens tillatelse. For tillatelse til familiemedlem til norsk eller nordisk borger bosatt i riket gjelder bestemmelsene i §§ 15 fjerde og siste ledd og 38 tredje og femte ledd.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 30 aug 1999 nr. 998 (i kraft 15 sep 1999), 13 juni 2000 nr. 575 (i kraft 1 juli 2000), 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001), 24 juni 2002 nr. 742 (i kraft 1 juli 2002, endringsforskriften opphevet og deretter gjeninnført ved forskrift 24 mai 2005 nr. 500 pga delvis manglende hjemmel i 2002), 18 juni 2009 nr. 814 (i kraft 1 sep 2009). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Som nærmeste familiemedlemmer, jfr. § 22, regnes:
| a) | ektefelle. Begge parter må være over 18 år, med mindre ekteskapet er inngått i Norge. Det er et vilkår at ektefellene skal bo sammen. Den som får opphold i riket etter å ha inngått lovlig ekteskap med flere, kan bare regne én som ektefelle. Den som har opphold i riket og inngår lovlig ekteskap i utlandet med mer enn én, kan bare regne den først ektede som ektefelle. Den som har opphold i riket og inngår lovlig ekteskap i utlandet med en som er gift, kan ikke regne vedkommende som ektefelle. |
| Bestemmelser i denne forskriften som omhandler ekteskap og ektefeller, gjelder tilsvarende for registrert partnerskap og registrerte partnere, jf. lov 30. april 1993 nr. 40 om registrert partnerskap § 3 annet ledd, |
| b) | samboer. Begge parter må være over 18 år, ha bodd sammen i et fast og etablert samboerforhold i minst to år og akte å fortsette samlivet. Det er et vilkår at ingen av partene er gift, |
| c) | barn, jfr. annet ledd, når begge foreldrene har eller får lovlig opphold i riket, |
| d) | barn, jfr. annet ledd, som blir adoptert etter utenlandsk lov eller vil bli adoptert etter lov 28. februar 1986 nr. 8 om adopsjon, når foreldrene regnes som bosatt i riket. Samtykke må være gitt av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet før barnet er innreist i riket, |
| e) | barn, jfr. annet ledd, når bare én av foreldrene bor i riket, med mindre hensynet til barnets beste taler mot at det får opphold her. Det er et vilkår at herboende har (del i) foreldreansvaret. Er foreldreansvaret delt, må samtykke som hovedregel foreligge fra den andre av foreldrene. Barn over 12 år skal gis anledning til å uttale seg. Dersom herboende har mer enn én ektefelle, kan oppholdstillatelse bare gis til mer enn ett barn når de er helsøsken, |
| f) | forsørget barn under 21 år uten ektefelle eller samboer, av utlending som er borger av et land som har tiltrådt Den europeiske sosialpakt 18. oktober 1961, når begge foreldrene har eller får lovlig opphold i riket, |
| g) | foreldre til barn, jfr. annet ledd, med opphold i riket etter lovens §§ 17 eller 22, når foreldrene er gift eller samboere, og søsken under 18 år uten ektefelle eller samboer, når disse bor sammen med foreldrene. Det er et vilkår at søkerne skal bo sammen med herboende, |
| h) | enslig mor eller far til barn som nevnt i bokstav g, og søsken under 18 år uten ektefelle eller samboer, når disse bor sammen med vedkommende mor eller far. Det er et vilkår at søkerne skal bo sammen med herboende. Den av foreldrene som hadde foreldreansvar og som barnet bodde fast sammen med i hjemlandet, har fortrinnsrett til opphold i Norge. |
| i) | mor eller far til norsk barn, jf. annet ledd, som søkeren har foreldreansvar for og som bor fast sammen med søkeren. Det er et vilkår at søkeren ikke har ektefelle eller samboer på tidspunktet for innreise i riket, |
| j) | mor eller far til barn, jf. annet ledd, med opphold i riket sammen med den andre av foreldrene, som har foreldreansvar og som barnet bor fast sammen med. Det er et vilkår at søkeren har oppholdt seg i riket med tillatelse det siste året, dokumenterer samværsrett av et visst omfang og oppfyller denne retten. |
Barn vil si person under 18 år uten ektefelle eller samboer. 18-årsgrensen anses overholdt når søknad med alle opplysninger og vedlegg som er nødvendig for å avgjøre den, er innkommet til vedtaksmyndigheten innen 18-årsdagen. Dersom søknaden avgjøres etter dette tidspunktet, vurderes underholdskravet i forhold til 18-årsdagen.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 13 juni 2000 nr. 575 (i kraft 1 juli 2000), 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse kan etter søknad gis til utlending som har særlig tilknytning til riket, jf. lovens § 8 annet ledd. Det er en forutsetning at underhold og bolig er sikret etter bestemmelsene i §§ 25 og 20. Personer med følgende tilknytning til norsk eller nordisk borger bosatt i riket eller til utlending som har eller får lovlig opphold i riket med bosettingstillatelse eller tillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse, eller til utlending som nevnt i § 21a, anses å ha særlig tilknytning til riket:
| a) | søker som skal inngå ekteskap med herboende etter innreisen. Det er et vilkår at begge parter er over 18 år, og det må dokumenteres at det ikke foreligger hindringer for å inngå ekteskap, |
| b) | samboer, når partene har eller venter barn sammen, eller har bodd sammen i et fast og etablert samboerforhold i minst to år og det foreligger varige hindringer for å oppfylle vilkåret i § 23 første ledd bokstav b om at ingen av partene er gift. Det er et vilkår at begge parter er over 18 år og akter å fortsette samlivet, |
| c) | mor eller far over 60 år uten ektefelle, samboer eller slektninger i opp- eller nedstigende linje i hjemlandet, og i særlige tilfeller begge foreldre i samme situasjon. Det er et vilkår at herboende må antas å ha et særlig ansvar for vedkommende, |
| d) | barn mellom 18 og 21 år uten ektefelle eller samboer, når søkeren tidligere har hatt langvarig opphold i riket med tillatelse, |
| e) | forsørget barn over 18 år uten ektefelle eller samboer, når vedkommende er eller blir igjen i hjemlandet uten foreldre eller søsken som er over 18 år eller gift, eller når det godtgjøres at vedkommende av medisinske grunner er helt avhengig av personlig omsorg fra herboende foreldre, |
| f) | fosterbarn, jf. § 23 annet ledd, når det godtgjøres at barnet er etablert medlem av husstanden og at de som utøver foreldreansvaret over barnet, rettmessig gjør dette i henhold til hjemlandets lovgivning. Når barnets biologiske foreldre er i live, må det fremlegges dokumentasjon som bekrefter at foreldreansvaret er overført. Norsk barnevernmyndighet må ha godkjent fosterhjemmet eller foreta en slik godkjenning etter ankomst, |
| g) | helsøsken under 18 år uten mor, far eller annen omsorgsperson i hjemlandet eller oppholdslandet og uten mor eller far i annet land. Det er et vilkår at herboende er egnet som omsorgsperson. Uttalelse om dette skal om mulig innhentes fra barneverntjenesten i den kommunen der herboende er bosatt. |
Når sterke menneskelige hensyn taler for det, kan arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse i medhold av lovens § 8 annet ledd også gis til familiemedlem o.l. som ikke faller inn under første ledd eller § 23. Det er en forutsetning at underhold er sikret etter bestemmelsene i § 25. Som hovedregel må bolig være sikret etter bestemmelsene i § 20. Arbeids- og inkluderingsdepartementet kan gi særskilte retningslinjer for ulike massefluktsituasjoner, jf. lovens § 8a.
Det er en forutsetning for arbeidstillatelse at vilkårene i § 2 tredje ledd er oppfylt.
Oppholdstillatelse av inntil ni måneders varighet kan gis til foreldre som har særlig tilknytning til riket gjennom barn som fyller kravene til hovedperson i første ledd, når formålet med oppholdet er å besøke familien. Når tillatelse søkes etter innreise, jf. § 10 annet ledd bokstav j, regnes tillatelsens varighet fra innreisetidspunktet. Det er en forutsetning at underhold og bolig er sikret etter bestemmelsene i §§ 25 første og annet ledd og 20, og at søkeren returnerer til sitt hjemland ved tillatelsens utløp. § 42 gjelder ikke for innehavere av slik tillatelse. Ny tillatelse etter denne bestemmelsen kan gis etter ett års opphold utenfor riket.
Når behovet er midlertidig eller andre særlige grunner tilsier det, kan tillatelsen gis uten mulighet for fornyelse, og det kan fastsettes at den ikke skal kunne danne grunnlag for bosettingstillatelse. Er slike begrensninger ikke fastsatt, kan tillatelse etter denne paragraf fornyes og danne grunnlag for bosettingstillatelse. Bestemmelsene i § 22 femte ledd gjelder tilsvarende.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001), 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005), 4 jan 2006 nr. 8 (i kraft 16 jan 2006), 3 aug 2006 nr. 1031 (i kraft 1 okt 2006). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Når tillatelse søkes etter bestemmelsene i § 22 eller § 24, må underholdet være sikret for den tid søknaden gjelder, med de unntak som følger av fjerde ledd.
Underholdet anses å være sikret når søkeren fyller vilkårene etter § 19, når hovedpersonen kan forsørge søkeren gjennom bestemmelsene i § 19 eller gjennom en kombinasjon. Når søkeren er ektefelle eller samboer til herboende, jf. § 23 første ledd bokstav a og b og § 24 første ledd bokstav b, eller skal inngå ekteskap med herboende etter innreisen, jf. § 24 første ledd bokstav a, skal underholdskravet oppfylles av hovedpersonen når en av partene er under 23 år. Ytelser etter lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) regnes som arbeidsinntekt. Eventuelle ytelser etter lov av 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd (barnetrygdloven) medregnes også. Fyller søkeren kravene for å få arbeidstillatelse etter § 22 og det foreligger et konkret arbeidstilbud, tas den forventede inntekten med i vurderingen av om underholdskravet er oppfylt.
Selv om underholdskravet ikke er oppfylt, kan tillatelse likevel gis når søkeren er barn til norsk borger bosatt i riket, jf. § 23 første ledd bokstav c og e. Likeledes kan tillatelse gis når søkeren er ektefelle eller samboer til norsk borger bosatt i riket, jf. § 23 første ledd bokstav a og b, forutsatt at begge parter har fylt 23 år. Tillatelse kan også gis når andre særlig sterke menneskelige hensyn tilsier det.
Når tillatelse søkes etter bestemmelsene i § 22, jfr. § 23, stilles det ikke krav om sikret underhold når søkeren
| a) | er ektefelle, samboer eller barn, jf. § 23 første ledd bokstav a, b, c og e, av hovedperson som har fått innvilget asyl eller har fått arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse etter lovens § 22 fjerde ledd. Det er en forutsetning at ekteskapet er inngått før hovedpersonen reiste inn i riket, |
| b) | faller inn under § 23 første ledd bokstav g, h, i eller j, eller |
| c) | er ektefelle, samboer eller barn, jf. § 23 første ledd bokstav a, b, c og e, av nordisk borger bosatt i riket de siste tre år eller av utlending bosatt i riket med bosettingstillatelse. For tillatelse til ektefelle eller samboer er det en forutsetning at partene har vært gift eller samboere i minst tre år, og at begge parter har fylt 23 år. |
Når tillatelse søkes etter bestemmelsene i § 22 annet ledd, jfr. § 23, stilles det som hovedregel ikke krav om sikret underhold.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 13 juni 2000 nr. 575 (i kraft 1 juli 2000), 3 april 2003 nr. 489 (i kraft 1 mai 2003), 12 sep 2003 nr. 1237 (i kraft 1 nov 2003). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Dersom arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse søkes etter lovens § 8 eller § 9 med grunnlag i et ekteskap eller samboerforhold som er etablert i utlandet etter at referansepersonen har vært bosatt i Norge, kan tillatelse ikke innvilges før referansepersonen har vendt tilbake til Norge og har vært til intervju hos utlendingsmyndighetene, jf. lovens § 9a, med mindre
| a) | referansepersonen var til intervju i Norge i anledning saken før ekteskapet ble inngått, jf. annet ledd, |
| b) | søkeren har rett til innreise uten visum, |
| c) | referansepersonen hadde fylt 25 år da ekteskapet ble inngått, |
| d) | partene har levd i et etablert samliv i Norge mens begge har hatt arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, eller |
| e) | referansepersonen har fått arbeidstillatelse i medhold av § 3 annet ledd. |
Det er et vilkår for forhåndsintervju, jf. første ledd bokstav a, at referansepersonen senest samtidig med forhåndsintervjuet fremmer søknad på vegne av søkeren, jf. § 11 femte og sjette ledd.
Det kan gjøres unntak fra kravet til intervju av referansepersonen i Norge når særlige grunner tilsier det.
Vilkåret i første ledd skal gjelde i saker hvor ekteskapet er inngått etter 1. september 2009, eller hvor vilkårene for oppholdstillatelse som samboer ble oppfylt etter denne datoen. Forhåndsintervju, jf. første ledd bokstav a og annet ledd, kan foretas fra 1. august 2009.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 23 juni 2009 nr. 836 (i kraft 1 aug 2009). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Gruppearbeidstillatelse, jfr. lovens § 10.
Arbeidsgiver i riket kan søke om tillatelse til å ta i arbeid et bestemt antall utenlandske arbeidstakere for tidsbegrenset oppdrag (gruppearbeidstillatelse), jfr. lovens § 10 første ledd.
Arbeidsgiver med forretningssted eller fast representant i riket må stå ansvarlig overfor utlendingsmyndighetene i henhold til loven og forskriften. Har arbeidsgiver ikke dette, må oppdragsgiver med forretningssted i riket stå ansvarlig overfor utlendingsmyndighetene. For øvrig gjelder bestemmelsene i § 2 første ledd nr. 2 og 3 og tredje ledd.
Oppdraget må gjelde ett eller flere bestemte arbeidssteder og være av tidsbegrenset varighet. Det må gis en nøyaktig beskrivelse av oppdragets art. Det er et vilkår at det ikke kan skaffes innenlandsk arbeidskraft til oppdraget.
Oppdraget må sysselsette minst seks personer, herunder nødvendig mannskap til eventuell skiftordning og til utskiftning. Det må inngå et bestemt antall personer i gruppen. Det er et vilkår at arbeidsgiver forplikter seg til å ta inn arbeidstakere som hver for seg fyller vilkårene i § 3 annet ledd bokstav a. Tillatelse kan likevel gis selv om enkelte av arbeidstakerne ikke har de angitte kvalifikasjoner dersom det godtgjøres at vedkommendes deltakelse er en nødvendig forutsetning for gruppens funksjonsdyktighet. Arbeidstaker som tas til arbeid i gruppe, må ha oppholdt seg utenfor riket i minst en måned før innreisen, med mindre vedkommende har hatt individuell arbeidstillatelse til arbeid i gruppe som er under nedbygging.
Det kan stilles som vilkår at arbeidsgiver setter i gang opplærings- og kvalifiseringstiltak for innenlandsk arbeidskraft for arbeidsoppgaver tilsvarende dem som følger av oppdraget.
Arbeidstaker som er gitt tillatelse etter § 3 annet ledd bokstav a og som beskjeftiges av vedkommende arbeidsgiver, regnes ikke med i gruppen.
Bestemmelsene i §§ 19 og 20 gjelder tilsvarende.
Utlendingsdirektoratet kan i samråd med Arbeids- og velferdsdirektoratet gi nærmere bestemmelser om vilkårene for gruppearbeidstillatelse.
| 0 | Endret ved forskrift 30 juni 2006 nr. 790 (i kraft 1 juli 2006, se endringsforskriften for overgangsregel). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Søknad om gruppearbeidstillatelse fremmes av arbeidsgiver.
Søknaden fremmes for Arbeids- og velferdsetaten når det gjelder landbaserte oppdrag, og for den myndighet som er fastsatt når det gjelder oppdrag på kontinentalsokkelen, jf. § 166 femte ledd.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001), 30 juni 2006 nr. 790 (i kraft 1 juli 2006, se endringsforskriften for overgangsregel). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Vedtak om gruppearbeidstillatelse eller fornyelse av en gitt tillatelse treffes av Utlendingsdirektoratet, jfr. lovens § 10 tredje ledd.
Individuell tillatelse til arbeid i gruppe, jfr. § 29 fjerde ledd, gis av politiet.
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Gruppearbeidstillatelse gis til arbeidsgiver.
Tillatelsen gis i samsvar med oppdragets varighet, likevel ikke utover ett år.
Tillatelsen skal knyttes til et bestemt oppdrag på bestemte arbeidssteder og gjelde et bestemt antall arbeidstakere.
Utlending som omfattes av en gruppearbeidstillatelse, gis etter ankomst til riket individuell tillatelse til arbeid i gruppen, jfr. lovens § 10 første ledd, med mindre det foreligger andre omstendigheter som etter loven vil gi grunn til å nekte utlendingen adgang til riket, opphold eller arbeid, jfr. lovens § 8 første ledd nr. 3. Tillatelsen anmerkes i utlendingens pass etter bestemmelsene i § 12 femte ledd.
Visumpliktig utlending må ha visum for første gangs innreise, jfr. § 112 første ledd. Individuell tillatelse til arbeid i gruppe gir adgang til gjentatte innreiser i riket i den tid den gjelder for, jfr. § 112 annet ledd.
Individuell tillatelse til arbeid i gruppe danner ikke grunnlag for bosettingstillatelse.
Utlending som omfattes av gruppearbeidstillatelse for landbaserte oppdrag, kan etter ni måneders opphold fremme søknad om arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse fra riket, jf. § 10 annet ledd bokstav k.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005), 3 aug 2006 nr. 1031 (i kraft 1 okt 2006). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Arbeidsgiver skal i god tid før den enkelte arbeidstakers ankomst sende melding om vedkommendes personalia til politikammer som angitt i vedtaket.
Den enkelte arbeidstaker må senest innen en uke etter innreisen i riket melde seg for politiet i oppholdsdistriktet for registrering, jfr. § 51.
Arbeidsgiveren plikter å sende månedlige ajourførte lister over arbeidstakerne i gruppen til politikammer som nevnt i første ledd.
Når oppdraget er avsluttet og arbeidstakerne har forlatt riket, skal arbeidsgiveren gi melding om dette til arbeidskraftmyndighetene og politikammer som nevnt i første ledd.
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Når de vilkår som følger av § 26 er oppfylt, kan gruppearbeidstillatelse fornyes. Selv om gruppen omfatter færre enn seks personer, kan fornyet tillatelse likevel gis når det godtgjøres at gruppen er under nedbygging.
Dersom søknad er mottatt av Arbeids- og velferdsetaten eller den myndighet som er fastsatt når det gjelder oppdrag på kontinentalsokkelen, jf. § 166 femte ledd, kan arbeidsgiveren gis foreløpig gruppearbeidstillatelse i påvente av at søknaden avgjøres, og den enkelte arbeidstaker kan da gis foreløpig individuell tillatelse til arbeid i gruppen.
Ved enhver endring av de forhold som ligger til grunn for den gitte tillatelse, må det søkes om ny gruppearbeidstillatelse.
Bestemmelsene i § 27 om fremgangsmåten ved søknad får anvendelse.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001), 30 juni 2006 nr. 790 (i kraft 1 juli 2006, se endringsforskriften for overgangsregel). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Fornyelse av arbeidstillatelse og oppholdstillatelse, jfr. lovens § 11.
Når de vilkår som følger av §§ 33-37, er oppfylt, har utlending etter søknad rett til fornyelse av tillatelse, med mindre det foreligger andre omstendigheter som etter loven vil gi grunn til å nekte utlendingen adgang til riket, opphold eller arbeid, jfr. lovens § 8 første ledd nr. 3.
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Ved søknad om fornyet arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse anvendes bestemmelsene om underhold i §§ 19 og 25 på samme måte som ved første gangs tillatelse, jfr. lovens § 11 første ledd. Dette gjelder likevel ikke bestemmelsen i § 19 femte ledd, jfr. § 25 annet ledd.
Ved fornyelse anses ytelser etter lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd som arbeidsinntekt etter § 19 annet ledd bokstav a.
Når første gangs tillatelse er gitt etter § 22 første ledd, jfr. § 23, eller § 24 første ledd, stilles det ikke krav om sikret underhold ved fornyelse når dette ikke gjøres for hovedpersonen.
Er kravet til underhold etter bestemmelsene i § 25 ikke oppfylt ved fornyelse, kan tillatelse likevel gis på de vilkår som følger av § 25 tredje ledd.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Søker som nevnt i § 3 første ledd har rett til fornyelse av arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse.
Tillatelse til søker som nevnt i § 3 annet ledd fornyes når vilkårene i §§ 2 første ledd og 3 annet ledd er oppfylt. For tillatelse til søker som nevnt i bokstav a og b gjelder ikke vilkåret om at stillingen ikke skal kunne besettes ved innenlandsk arbeidskraft, med mindre søknaden gjelder et nytt arbeid eller arbeidssted. For tillatelse til søker som nevnt i bokstav c er det et vilkår at det dreier seg om samme virksomhet.
Fornyet arbeidstillatelse etter annet ledd skal knyttes til et bestemt arbeid og et bestemt arbeidssted, jfr. § 2 annet ledd.
| 0 | Endret ved forskrift 2 juni 1997 nr. 559. |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Tillatelse til søker som nevnt i §§ 4 og 4 a fornyes når vilkårene i § 2 første ledd og §§ 4 eller 4 a er oppfylt.
For tillatelse til søker som nevnt i § 4 første ledd, er det i tillegg et vilkår at søkeren har tilfredsstillende fremgang i utdanningen. Vedkommende utdanningsinstitusjon skal avgi uttalelse om dette og om fortsatt tillatelse til deltidsarbeid mv. antas å være til ulempe for gjennomføring av utdanningen, jf. § 17 fjerde ledd, herunder om det bør settes begrensninger i antall timer i uken. Ved eventuell endring i studieplanen fornyes tillatelsen som hovedregel bare når endringen innebærer en videreføring av den påbegynte utdanningen.
For tillatelse til søker som nevnt i § 4 a første ledd må det dokumenteres et behov for fornyelse ut over to år.
Fornyet arbeidstillatelse etter denne paragraf skal knyttes til et bestemt arbeid og et bestemt arbeidssted, jf. § 2 annet ledd. For utlending nevnt i annet ledd gjelder bestemmelsen i § 17 syvende ledd tilsvarende.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 23 mai 2007 nr. 542. |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Tillatelse til søker som nevnt i § 21 og § 21a fornyes i overensstemmelse med det grunnlag den ble gitt på, når dette fortsatt er til stede.
Dette gjelder likevel ikke når det fremgår av tillatelsen at den bare skal gjelde for et bestemt tidsrom eller når det er angitt spesielle vilkår for fornyelse og disse ikke er oppfylt. Bestemmelsene i § 21 åttende ledd gjelder tilsvarende ved fornyelse.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 19 sep 2002 nr. 1018 (i kraft 23 sep 2002), 17 april 2009 nr. 429 (i kraft 1 mai 2009). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Tillatelse til søker som nevnt i §§ 22 og 24 fornyes i overensstemmelse med det grunnlag den ble gitt på, når dette fortsatt er til stede. Kravet om at barn skal være under 18 eller 21 år, gjelder likevel ikke.
Tillatelse til søker som nevnt i § 24 fornyes ikke når det fremgår av tillatelsen at den bare skal gjelde for et bestemt tidsrom. Bestemmelsene i § 24 femte ledd gjelder tilsvarende ved fornyelse.
Ved fornyelse av tillatelse gitt på grunnlag av ekteskap eller samboerforhold er det et vilkår at ekteskapet eller samboerforholdet består og at partene fortsatt bor sammen. Det kan gjøres unntak fra vilkåret om at partene må bo sammen når sterke rimelighetsgrunner tilsier det.
Søker som ikke fyller vilkårene i tredje ledd og som har barn som nevnt i § 23 annet ledd i riket, gis ny første gangs tillatelse etter § 22, jf. § 23 første ledd bokstav i eller j, dersom vilkårene er oppfylt. Ny første gangs tillatelse kan gis etter § 24 annet ledd dersom det sannsynliggjøres at vilkårene i § 23 første ledd bokstav j vil være oppfylt i løpet av et angitt tidsrom, som ikke kan overstige ett år.
Søker med foreldreansvar for barn som nevnt i § 23 annet ledd og som barnet bor fast sammen med, kan få tillatelse sammen med barnet etter § 24 annet ledd dersom den andre av foreldrene fyller kravene til hovedperson i § 22 første ledd og dokumenterer samværsrett av et visst omfang med barnet og oppfyller denne retten.
Kvinne som verken fyller vilkårene i tredje, fjerde eller femte ledd, kan få tillatelse etter bestemmelsene i § 21 sjette ledd dersom hun som følge av samlivsbruddet vil få urimelige vanskeligheter i hjemlandet grunnet de sosiale og kulturelle forhold der. Selv om slike grunner ikke tilsier det, skal tillatelse etter § 21 sjette ledd gis dersom kvinnen eller eventuelle barn er blitt mishandlet i samlivsforholdet.
Når det er reist søksmål etter lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap § 16 tredje ledd, skal utlending som av den grunn mister oppholdsgrunnlaget som ektefelle og ikke fyller vilkårene i tredje til sjette ledd, etter søknad gis tillatelse etter § 21 sjette ledd med mindre særlige grunner taler mot dette. Tillatelsen gis for seks måneder av gangen inntil rettskraftig avgjørelse foreligger. Dersom ekteskapet blir kjent ugyldig, gis utlending som nevnt etter søknad ny første gangs tillatelse etter § 21 sjette ledd forutsatt at søkeren ikke har utøvd eller medvirket til å utøve tvang ved ekteskapsinngåelsen.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 13 juni 2000 nr. 575 (i kraft 1 juli 2000), 19 sep 2002 nr. 1018 (i kraft 23 sep 2002), 17 april 2009 nr. 429 (i kraft 1 mai 2009). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Fornyet tillatelse gis i alminnelighet for ett eller to år, jf. lovens § 11 annet ledd.
Fornyet tillatelse etter § 3 første ledd, § 4 annet ledd og § 4a første ledd kan gis for to år. Det samme gjelder tillatelse som nevnt i § 15 tredje ledd gitt for ett år, dersom det ikke lenger foreligger tvil som nevnt eller søkeren har dokumentert sin identitet.
For øvrig gis fornyet tillatelse for ett år.
Bestemmelsene i § 15 femte til sjuende ledd gjelder tilsvarende.
Utløpet av den tidligere tillatelsen gir utgangspunkt for beregning av varigheten av fornyet tillatelse. Søkes fornyet tillatelse etter utløpet av den tidligere tillatelsen, gir likevel vedtaksdato utgangspunkt for beregningen.
For øvrig gjelder bestemmelsene i § 16 om innholdet av tillatelsen tilsvarende.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Utlending som søker om fornyelse av arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse som kan fornyes, kan få fortsatt opphold på samme vilkår inntil søknaden er endelig avgjort og har rett til dette dersom utlendingen søker senest én måned før tillatelsen utløper, jfr. lovens § 11 tredje ledd. Dersom søknaden gjelder skifte av arbeid eller arbeidssted og fristen i denne bestemmelsen er overholdt, kan søker som nevnt i § 3 annet ledd bokstav a, likevel få fortsatt opphold som arbeidstaker hos ny arbeidsgiver eller i nytt arbeid inntil søknaden er endelig avgjort.
Søker utlending fornyet tillatelse senere enn en måned før tillatelsen utløper, skal vedtaksmyndigheten, jfr. § 41, ved vurderingen av om utlendingen skal få fortsatt opphold på samme vilkår, legge vekt på om søknaden kan påregnes innvilget og om den tidligere tillatelsen er av en slik art at den danner grunnlag for bosettingstillatelse.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 18 nov 2007 nr. 1314 (i kraft 1 jan 2008). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Søknad om fornyet tillatelse fremmes på fastsatt skjema.
Søknaden innleveres til politiet i det distrikt der søkeren har sitt faste opphold.
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Vedtak om fornyelse av søknad om arbeidstillatelse og oppholdstillatelse treffes av Utlendingsdirektoratet, jf. lovens § 6 åttende ledd.
Når det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt, kan politiet innvilge søknad om fornyelse av arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, unntatt i følgende tilfeller:
| a) | arbeidstillatelse til søker som nevnt i § 3 annet ledd bokstav e når søknaden gjelder nytt arbeid eller arbeidssted, jf. § 34 annet og tredje ledd, |
| b) | arbeidstillatelse til søker som nevnt i § 3 annet ledd bokstav c, jfr. § 34 annet og tredje ledd, |
| c) | oppholdstillatelse til søker som nevnt i § 4 første ledd, jfr. § 35 første og annet ledd, jfr. likevel tredje ledd i denne paragraf. |
Når det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt, kan politiet innvilge søknad om fornyelse av oppholdstillatelse til søker som nevnt i annet ledd bokstav c, når søkeren er omfattet av retningslinjer gitt av Utlendingsdirektoratet for nærmere bestemte søkergrupper.
For anmerking av tillatelsen gjelder § 12 femte og sjette ledd tilsvarende.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 18 mars 2005 nr. 241 (i kraft 1 april 2005), 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005), 18 nov 2007 nr. 1314 (i kraft 1 jan 2008). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Søkes arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse på nytt faktisk eller rettslig grunnlag, gjelder bestemmelsene i §§ 39 og 40 når søkeren har hatt lovlig opphold i medhold av tidligere tillatelse minst de siste ni månedene. Søknaden avgjøres etter bestemmelsene for første gangs søknad. Søknad om fortsatt tillatelse etter § 4 første ledd ved endring i studieplanen og etter § 4a annet ledd bokstav b ved endring av arbeidssted avgjøres likevel etter bestemmelsene om fornyelse, jf. § 35 annet og fjerde ledd. I slike tilfeller gjelder bestemmelsene i §§ 39 og 40 også når søkeren har hatt lovlig opphold i medhold av tidligere tillatelse i mindre enn ni måneder.
For tillatelse som gis før utløpet av tidligere tillatelse, gir vedtaksdato utgangspunkt for beregning av tillatelsens varighet. Det samme gjelder når tillatelse på nytt grunnlag søkes etter utløpet av den tidligere tillatelsen. For øvrig gir utløpet av den tidligere tillatelsen utgangspunkt for beregningen.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Bosettingstillatelse, jfr. lovens § 12.
Utlending som de siste tre år har oppholdt seg sammenhengende i riket, jf. § 44, med oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse uten begrensninger, har etter søknad rett til bosettingstillatelse, dersom det ikke foreligger forhold som nevnt i lovens § 29 første ledd. Det er en forutsetning at vilkårene for den gitte tillatelse fortsatt er oppfylt. Det er et vilkår at søkeren i tillegg har gjennomført pliktig norskopplæring i henhold til introduksjonsloven.
Utlending som de siste fire år har oppholdt seg sammenhengende i riket med tillatelse etter § 21 a i tre år og deretter i ett år enten har hatt tillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse etter § 21 eller § 21 a, eller asyl, jf. § 63, har etter søknad rett til bosettingstillatelse, dersom det ikke foreligger forhold som nevnt i lovens § 29 første ledd. Det er en forutsetning at adgangen til å gi kollektiv beskyttelse ikke er bortfalt. Det er et vilkår at søkeren i tillegg har gjennomført pliktig norskopplæring i henhold til introduksjonsloven.
Dersom søkeren blir siktet for et forhold som nevnt i lovens § 29 første ledd, stilles søknad om bosettingstillatelse i bero både når den er innkommet før og etter siktelsen. Søknaden kan tidligst innvilges når skyldspørsmålet er endelig avgjort.
Når det foreligger forhold som nevnt i lovens § 29 første ledd og utlendingen ikke blir utvist, kreves det mer enn tre års sammenhengende opphold i riket for at bosettingstillatelse skal gis.
Barn født i riket av foreldre som oppholder seg i riket, får bosettingstillatelse uten forutgående oppholdstid når søknad om dette settes frem innen ett år etter fødselen og foreldrene senest på dette tidspunktet har søkt og fyller vilkårene for å få bosettingstillatelse. Adoptivbarn, jf. § 23 første ledd bokstav d, av foreldre som er norske eller nordiske borgere bosatt i riket, eller av foreldre bosatt i riket med bosettingstillatelse, får bosettingstillatelse uten foregående oppholdstid og uten gjennomført pliktig norskopplæring i henhold til introduksjonsloven, når samtykke til adopsjon er gitt av Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) før innreisen i riket og søknad fremsettes innen ett år etter innreisen.
Bosettingstillatelse som er gitt selv om vilkårene for tillatelsen ikke var oppfylt, er likevel gyldig, med mindre utlendingen i søknaden mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket, jf. lovens § 13.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 13 juni 2000 nr. 575 (i kraft 1 juli 2000), 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005), 6 juli 2005 nr. 805 (i kraft 1 sep 2005). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Kravet om sammenhengende opphold i riket de siste tre år anses oppfylt når utlendingen ikke har oppholdt seg utenfor riket mer enn syv måneder til sammen. Utlending med arbeidstillatelse etter § 3 annet ledd bokstav a eller d kan i tillegg oppholde seg utenfor riket i inntil åtte måneder til sammen når oppholdet skyldes oppdrag for arbeidsgiver.
Utgangspunkt for beregning av oppholdstiden er det tidspunkt da utlendingen ble innvilget arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse uten begrensninger. Når utlending innvilges slik tillatelse før innreise, er utgangspunktet for beregningen av oppholdstiden dato for melding til politiet, jfr. § 51. For utlending som har fått innvilget asyl i medhold av lovens § 17, legges søknadstidspunktet til grunn. For utlending som er overført til riket etter lovens § 22, legges ankomsttidspunktet til grunn.
| 0 | Endret ved forskrift 1 sep 2005 nr. 1038 (i kraft 1 okt 2005). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Den som får norsk statsborgerskap tilbakekalt etter lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap (statsborgerloven) § 26 første ledd på grunn av manglende løsning fra annet statsborgerskap har rett til bosettingstillatelse etter denne bestemmelsen, med mindre vedkommende omfattes av utlendingsloven § 6 tredje ledd (nordisk borger) eller utlendingsloven kapittel 8 (utlending som omfattes av EØS-avtalen og EØS-konvensjonen).
Bosettingstillatelse gis samtidig med vedtaket om tilbakekall av statsborgerskap.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 11 aug 2006 nr. 966 (i kraft 1 sep 2006). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Bosettingstillatelse kan gis til utlending som ikke fyller vilkårene etter § 43, § 44 og § 44a, jf. lovens § 12 første ledd, når utlendingen i minst ett år har hatt tillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse og
| a) | utlendingen tidligere har hatt langvarig opphold i riket med tillatelse, eller |
| b) | det foreligger særlig sterke rimelighetsgrunner. |
Bosettingstillatelse kan gis til ektefelle eller samboer, jf. § 23 første ledd bokstav a og b, til norsk borger ansatt ved norsk utenriksstasjon, når utlendingens opphold i riket med tillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse og opphold i utlandet i tilknytning til norsk utenriksstasjon til sammen blir fire år. Minst ett år må være opphold i riket som nevnt. Det stilles ikke vilkår om gjennomført pliktig norskopplæring i henhold til introduksjonsloven.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001), 6 juli 2005 nr. 805 (i kraft 1 sep 2005), 11 aug 2006 nr. 966 (i kraft 1 sep 2006). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Bosettingstillatelse gis fra vedtakstidspunktet.
Bosettingstillatelse gir rett til opphold og generell adgang til å ta arbeid og drive ervervsvirksomhet i hele riket uten tidsbegrensning, jfr. lovens § 12 annet ledd.
Tillatelsen gir utvidet vern mot bortvisning og utvisning, jfr. lovens § 30.
Tillatelsen gir adgang til gjentatte innreiser i riket, jfr. § 112 annet ledd.
Politiet anmerker tillatelsen i utlendingens reisedokument. Er dette ikke mulig, anmerkes tillatelsen på særskilt dokument som bare er gyldig dokumentasjon sammen med reisedokumentet. Dersom utlendingen ikke har gyldig reisedokument, anmerkes tillatelsen på særskilt dokument, der det skal fremgå at utlendingen ikke har gyldig reisedokument. Som hovedregel må utlendingen møte personlig for å få anmerket tillatelsen.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Søknad om bosettingstillatelse fremmes på fastsatt skjema.
Søknaden innleveres til politiet i det distrikt der søkeren har sitt faste opphold.
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Vedtak om bosettingstillatelse treffes av Utlendingsdirektoratet, jfr. lovens § 12 tredje ledd.
Når det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt, kan politiet innvilge søknad om bosettingstillatelse etter § 43 første og annet ledd, jf. § 44, og § 43 femte ledd første punktum. Utlendingsdirektoratet kan gi politiet myndighet til å innvilge søknader også i andre tilfeller, når det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt.
Bestemmelsene i § 39 får tilsvarende anvendelse ved søknad om bosettingstillatelse.
Når bosettingstillatelse ikke gis etter bestemmelsene i §§ 43 flg., behandles søknaden etter bestemmelsene i §§ 32-42.
Vedtak om bortfall av bosettingstillatelse og om adgang til å oppholde seg utenfor riket, jf. § 49, treffes av Utlendingsdirektoratet.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Bosettingstillatelse faller bort når innehaveren har hatt bopel eller faktisk opphold utenfor riket sammenhengende i mer enn to år, jf. lovens § 12 fjerde ledd.
Bopelen eller det faktiske oppholdet utenfor riket anses å være sammenhengende selv om utlendingen har hatt ett eller flere opphold av kortere varighet i riket. Bopelen eller det faktiske oppholdet utenfor riket anses også å være sammenhengende dersom utlendingen i løpet av en fireårsperiode har hatt flere opphold i utlandet som til sammen har en varighet på mer enn to år. Opphold i utlandet på til sammen under to måneder per kalenderår regnes likevel ikke som opphold i utlandet. Dersom utlendingen oppholder seg 15 måneder i Norge mellom to utenlandsopphold, begynner ny toårsfrist å løpe.
Utlending kan etter søknad gis adgang til å oppholde seg utenfor riket i mer enn to år i sammenheng uten at tillatelsen faller bort, dersom utlendingen
| a) | skal avtjene verneplikt eller annen tilsvarende tjeneste i sitt hjemland, |
| b) | skal oppholde seg i utlandet i forbindelse med arbeid, utdanning eller oppfostring, når det er klart at vedkommende etter oppholdet igjen skal bosette seg i riket, eller |
| c) | skal oppholde seg i utlandet sammen med ektefelle, samboer, mor eller far som utfører lønnet arbeid for den norske stat eller som ansatt i mellomstatlig organisasjon. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om hvilke norske eller internasjonale organisasjoner som skal omfattes av denne bestemmelsen. |
Ved avgjørelsen av hvor lenge utlendingen skal gis adgang til å oppholde seg utenfor riket uten at tillatelsen faller bort, skal det legges vekt på hvor lang forutgående botid søkeren har hatt i riket og formålet med oppholdet utenfor riket.
Søknad om adgang til fravær fra riket skal fremmes i god tid før toårsfristens utløp.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 24 juni 2009 nr. 837 (i kraft 6 juli 2009). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Tilbakekall, jfr. lovens § 13.
Arbeidstillatelse, oppholdstillatelse og bosettingstillatelse kan tilbakekalles dersom utlendingen i søknaden mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket eller dersom det for øvrig følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler, jfr. lovens § 13.
Når en gitt tillatelse vurderes tilbakekalt, skal utlendingen forhåndsvarsles, jfr. forvaltningslovens § 16. Arbeidsgiver som er gitt tillatelse til å ta inn i riket utlending til arbeid i gruppe, jfr. §§ 26 flg., skal varsles når en eller flere av de individuelle tillatelsene til arbeid i gruppen vurderes tilbakekalt.
Forhåndsvarselet skal inneholde begrunnelse for hvorfor tilbakekall vurderes, og det skal samtidig settes en frist for uttalelse.
Vedtak om tilbakekall treffes av Utlendingsdirektoratet, jfr. lovens § 13.
| 0 | Endret ved forskrift 2 juni 1997 nr. 559. |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Melding til myndighetene, jfr. lovens § 14.
Utlending som har fått arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse før innreise, skal senest innen en uke etter innreisen melde seg for politiet i oppholdsdistriktet, jfr. lovens § 14 første ledd.
Tilsvarende gjelder for utlending som akter å søke om arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse etter innreisen, eller utlending som trenger slik tillatelse.
Melding skjer ved personlig fremmøte hos politiet i oppholdsdistriktet. Utlendingen må vise sitt pass eller annet legitimasjonspapir og gi alle nødvendige opplysninger.
Når utlendingen skal oppholde seg i riket ut over tre måneder, skal politiet gjøre vedkommende kjent med plikten til å fremstille seg til tuberkuloseundersøkelse etter lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven). Politiet skal gi vedkommende helsemyndighet melding om navn og adresse på utlending som skal oppholde seg i riket utover tre måneder.
| 0 | Endret ved forskrift 2 juni 1997 nr. 559. |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Utlending som nevnt i § 8 tredje ledd bokstav j har meldeplikt til politiet i oppholdsdistriktet.
Utlending som er unntatt fra kravet om arbeidstillatelse etter § 8 tredje ledd bokstav c eller fjerde ledd, skal før innreise gi skriftlig melding til politiet i de aktuelle distrikter. Slik melding kan også gis av arbeidsgiver, arrangør, reiseleder eller annen ansvarlig person.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 26 juni 2001 nr. 1055 (i kraft 1 juli 2001), 29 nov 2004 nr. 1774 (i kraft 1 jan 2005). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Utlending som skifter bopel mens behandling av sak etter loven pågår, skal gi melding om dette til politiet, jfr. lovens § 14 annet ledd. Melding skjer ved personlig fremmøte hos politiet i det tidligere eller det nye oppholdsdistriktet senest en uke etter flytting.
Utlending som har bosettingstillatelse, skal gi skriftlig melding til politiet ved flytting ut av eller inn i riket, jfr. lovens § 14 tredje ledd.
| 0 | Endret ved forskrift 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Kapittel 3. Vern mot forfølgelse (flyktninger m.v.).
Saksbehandlingsregler i asylsaker, jf. lovens § 59
| 0 | Endret ved forskrift 11 des 2003 nr. 1863 (i kraft 1 feb 2004). |
Søknad om asyl etter lovens § 17 settes frem skriftlig eller muntlig overfor politiet. Søknaden skal registreres på fastsatt skjema. Søknad om asyl omfatter også søknad om reisebevis eller utlendingspass, jf. § 74.
Pass eller annet reisedokument søkeren er i besittelse av, må innleveres sammen med søknad om asyl, jf. lovens § 17 fjerde ledd. Det samme gjelder for søkerens ektefelle eller samboer og barn, jf. § 23 annet ledd, som søker tillatelse etter innreise i medhold av lovens § 9 og § 17 tredje ledd, jf. § 22 og § 23 første ledd bokstav a, b, c og e.
Den som registrerer søknaden, skal gi søkeren veiledning om de rettigheter som følger av lovens § 34, og om nødvendig sørge for at tolk blir tilkalt, jf. lovens § 33.
Utlending som søker asyl, skal registreres individuelt. Medfølgende barn som søker samtidig med en eller begge foreldre, kan registreres i en av foreldrenes sak. Det skal bringes på det rene om eventuell medfølgende ektefelle eller samboer og barn søker asyl.
Det skal bringes på det rene om søkeren samtykker i at opplysninger om vedkommende innhentes fra andre myndigheter, herunder fra myndigheter i andre land enn hjemlandet, dersom det er av betydning for avgjørelsen av søknaden.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 13 juni 2000 nr. 575 (i kraft 1 juli 2000), 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001), 29 aug 2003 nr. 1088 (i kraft 1 sep 2003), 11 des 2003 nr. 1863 (i kraft 1 feb 2004). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Asylsøker og familiemedlemmer som nevnt i § 54 annet ledd skal snarest mulig etter ankomst til riket utstyres med registreringsbevis for asylsøker, med mindre bortvisning etter lovens § 27 er under vurdering eller andre særlige grunner taler mot det.
Søkerens ektefelle eller samboer og barn som søker tillatelse etter innreise i medhold av lovens § 9, men ikke avledet status jf. lovens § 17 tredje ledd, skal utstyres med registreringsbevis dersom de ikke er i besittelse av reisedokument.
Registreringsbeviset gis gyldighet for et bestemt tidsrom av inntil seks måneders varighet. Registreringsbeviset inndras når utlendingen får utstedt reisebevis for flyktning eller utlendingspass, skal forlate riket eller for øvrig får tilbake sitt hjemlands pass. Politiet skal påse at dette blir gjort.
Registreringsbeviset er ikke å anse som dokumentasjon på at de angitte personalopplysninger er korrekte. Det gjelder ikke som reisedokument.
Registreringsbeviset utstedes av politiet. Politiet skal informere om de begrensninger som fremgår av fjerde ledd.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 11 des 2003 nr. 1863 (i kraft 1 feb 2004). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Adgangen til å ta en asylsøknad til realitetsbehandling i Norge når en annen medlemsstat i Dublin-samarbeidet er ansvarlig, jf. Dublin II-forordningens artikkel 3 nr. 2, jf. artikkel 3 nr. 1 og artikkel 5-14, skal benyttes dersom asylsøkeren har en tilknytning til riket som gjør at Norge er nærmest til å gi vedkommende beskyttelse, jf. lovens § 17 annet ledd.
Når tilknytningen er familiemedlemmer i riket, skal definisjonen av familiemedlem i Dublin II-forordningens artikkel 2 i) legges til grunn.
Når vilkårene i første eller annet ledd ikke er oppfylt, skal adgangen til å ta en asylsøknad til realitetsbehandling kun benyttes dersom det foreligger særlige grunner. Helsemessige forhold skal som hovedregel ikke anses som slik grunn.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 17 april 2009 nr. 428 (i kraft 1 mai 2009). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Med mindre søkeren blir bortvist til et første asylland eller land som deltar i samarbeidet i henhold til avtalene mellom Norge, Island og Det europeiske fellesskap og mellom Norge, Island og Sveits om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island, Sveits eller en medlemsstat, skal asylintervju foretas snarest mulig. Asylsøkere over 18 år skal intervjues atskilt. Søkerens ektefelle eller samboer bør som regel intervjues personlig, selv om vedkommende ikke søker asyl.
Intervjuet skal tilrettelegges på en måte som sikrer at saken blir best mulig opplyst. Utlendingsdirektoratet skal klarlegge om søkeren i kraft av sitt asylgrunnlag eller ut fra sin livssituasjon har særlige behov under intervjusituasjonen. Kvinner skal spørres om de ønsker at intervjuer og/eller tolk skal være kvinne. Slike ønsker og andre særskilte behov skal etterkommes så langt det er praktisk mulig.
Med mindre søkeren og den som skal foreta intervjuet, kan kommunisere forsvarlig på et felles språk, skal tolk tilkalles. Søkeren skal opplyses om at tolken har taushetsplikt etter forvaltningslovens § 13 flg., og at overtredelse av taushetsplikten kan medføre straffansvar etter straffelovens § 121.
Før intervjuet tar til, skal søkeren oppfordres til å forklare seg sannferdig og fullstendig og orienteres om at uriktige opplysninger eller fortielse av forhold av vesentlig betydning vil bli tillagt vekt ved avgjørelsen. Det skal videre opplyses om at det er forbundet med straffansvar å gi vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger, jf. lovens § 47 første ledd bokstav b. Søkeren skal gjøres kjent med at de opplysninger som gis under intervjuet vil danne grunnlag for avgjørelsen av søknaden, sammen med opplysninger gitt ved registreringen av asylsøknaden og i eventuell egenerklæring.
Søkeren skal gis anledning til å forklare seg med egne ord. Intervjueren skal så langt det er mulig avklare motstridende opplysninger.
| 0 | Endret ved forskrifter 19 sep 2002 nr. 1018 (i kraft 23 sep 2002), 11 des 2003 nr. 1863 (i kraft 1 feb 2004), 25 mars 2008 nr. 302 (i kraft 1 mai 2008). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Barn har uavhengig av asylgrunnlag og livssituasjon særlige behov under intervjusituasjonen.
Søker under 18 år som er kommet til riket uten foreldre eller andre som utøver foreldreansvar over søkeren, skal alltid ha hjelpeverge eller fullmektig til stede under intervjuet. Intervjuet skal så vidt mulig foretas innen 14 dager etter at søknad er fremsatt.
Den totale livssituasjonen til medfølgende barn skal klarlegges under intervjuet av foreldrene. I den forbindelse skal det avholdes en samtale med barnet med mindre det anses åpenbart unødvendig eller foreldrene motsetter seg dette. Minst en av foreldrene må være til stede under samtalen.
For øvrig gjelder bestemmelsene i § 55 så langt de passer.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 2 juni 1997 nr. 559. Endret ved forskrift 11 des 2003 nr. 1863 (i kraft 1 feb 2004). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Utlendingsdirektoratet avgjør søknad om asyl etter lovens § 17, jf. lovens § 21 første ledd. Utlendingsdirektoratet skal påse at asylsøknaden er så godt opplyst som mulig før avgjørelse treffes.
Når søknaden innvilges, skal flyktningen skriftlig gjøres kjent med virkningen av asyl og med at innvilget asyl kan tilbakekalles, jf. § 63 og § 64.
Er vilkårene for asyl ikke oppfylt, skal Utlendingsdirektoratet vurdere om utlendingen skal eller bør gis tillatelse etter lovens § 8 annet ledd, jf. § 21 første til femte ledd.
Gis utlendingen ikke tillatelse til opphold i riket, skal Utlendingsdirektoratet treffe vedtak om bortvisning etter § 119 når vilkårene er oppfylt.
Finner Utlendingsdirektoratet det i en asylsak åpenbart at vilkårene i lovens § 15 første ledd ikke er oppfylt, eller har utlendingen søknad om asyl til behandling i et annet land eller har fått avslag på slik søknad der, skal det settes en kortere frist enn tre uker for innlevering av eventuell anmodning om utsatt iverksetting. Ved fastsettelse av fristen tas det hensyn til behovet for rask iverksetting.
| 0 | Endret ved forskrifter 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001), 11 des 2003 nr. 1863 (i kraft 1 feb 2004), 17 april 2009 nr. 429 (i kraft 1 mai 2009). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Søknad om asyl fra utlending som omfattes av lovens § 8a
Søknad om asyl fra utlending som nevnt i § 21a kan stilles i bero i inntil tre år fra det tidspunkt søkeren første gang fikk tillatelse, jf. lovens § 8a fjerde ledd. Vedtak om dette treffes av Utlendingsdirektoratet, som kan gi politiet myndighet til å stille søknad om asyl i bero, jf. lovens § 8a femte ledd.
Når søknad om asyl er stilt i bero, skal passet eller annet reisedokument søkeren har innlevert sammen med søknaden, leveres tilbake.
Når adgangen til å gi kollektiv beskyttelse er bortfalt, eller det er gått tre år siden søkeren første gang fikk tillatelse, skal søkeren informeres om at asylsøknaden bare tas under behandling dersom søkeren innen en fastsatt frist uttrykkelig tilkjennegir ønske om dette, jf. lovens § 8a femte ledd.
For behandling av asylsøknaden gjelder bestemmelsene i § 56 og § 57. Bestemmelsene i § 54 - § 55a får anvendelse så langt de passer.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 11 des 2003 nr. 1863 (i kraft 1 feb 2004). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Klage i asylsaker
Utlendingsdirektoratets vedtak kan påklages til Utlendingsnemnda, jf. lovens § 38 tredje ledd.
Klage sendes til Utlendingsdirektoratet til forberedende behandling.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 11 des 2003 nr. 1863 (i kraft 1 feb 2004). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Asylsøkers oppholdssted i søknadsperioden, jfr. lovens § 17 femte ledd.
Asylsøker og familiemedlemmer som nevnt i § 54 annet ledd som blir utplassert på et mottakssted i en kommune, må oppholde seg i kommunen inntil søknaden er endelig avgjort. De kan overføres fra ett mottakssted til et annet mottakssted innen samme kommune eller til annen kommune.
Unntaksvis kan personer som nevnt i første ledd etter søknad gis tillatelse til ikke å oppholde seg i den kommune der de er utplassert, under forutsetning av at de ikke vil trenge tilskudd fra det offentlige.
Bosetting i kommune kan i særlige tilfeller gjennomføres før endelig vedtak i asylsaken foreligger.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet kan gi nærmere retningslinjer.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 11 des 2003 nr. 1863 (i kraft 1 feb 2004), 4 jan 2006 nr. 8 (i kraft 16 jan 2006). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Utlendingsdirektoratet eller det regionkontor som bemyndiges treffer vedtak etter § 59.
Forvaltningslovens regler om at enkeltvedtak skal grunngis og kan påklages, gjelder ikke for vedtak etter § 59, jfr. forvaltningslovens §§ 24 fjerde ledd og 28 tredje ledd. Vedtak etter § 59 tredje ledd skal likevel grunngis.
Forvaltningslovens regler om at enkeltvedtak kan påklages, gjelder ikke for vedtak om bosetting av utlending i en kommune, jfr. forvaltningslovens § 28 tredje ledd.
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Midlertidig tillatelse, jf. lovens § 17 sjette ledd
Asylsøker kan gis midlertidig arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse inntil søknad om asyl er avgjort i første instans, jf. lovens § 17 sjette ledd. Det er en forutsetning for tillatelse at følgende vilkår er oppfylt:
| 1. | Det er tatt asylintervju av søkeren. |
| 2. | Det er ikke tvil om søkerens identitet. |
| 3. | Det er ikke aktuelt å bortvise søkeren eller fremme tilbaketakelsesbegjæring overfor annet land. |
| 4. | For arbeidstillatelse er det en forutsetning at vilkårene i § 2 tredje ledd er oppfylt. |
Etter at søknad om asyl er avslått i første instans, gjelder gitt tillatelse fortsatt dersom klage fremsettes og gis oppsettende virkning. Klager som ikke allerede har midlertidig tillatelse, kan etter anmodning gis slik tillatelse forutsatt at vilkårene i første ledd er oppfylt og klagen er gitt oppsettende virkning.
Etter anmodning kan tillatelse også gis til asylsøker som har fått et endelig avslag som for tiden ikke iverksettes. For arbeidstillatelse er det en forutsetning at vilkårene i første ledd nr. 4 er oppfylt.
Forutsatt at utlendingen selv er uten skyld i at avslaget ikke kan iverksettes, har utlending som nevnt i tredje ledd etter anmodning rett til tillatelse når vedkommende har gyldig arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse på tidspunktet for avslaget.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 28 mai 1999 nr. 677 (i kraft 15 juni 1999), 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Anmodning om midlertidig arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse etter § 61 annet, tredje og fjerde ledd settes frem for politiet.
Midlertidig tillatelse gis av Utlendingsdirektoratet, som også kan gi politiet myndighet til å gi tillatelse, jf. lovens § 17 sjette ledd. Direktoratet kan gi retningslinjer om saksbehandlingen.
Tillatelse etter § 61 første ledd anmerkes i registreringsbevis for asylsøker, jf. § 54a. Det skal fremgå at tillatelsen bare gjelder inntil søknad om asyl er avgjort i første instans. Tillatelse etter § 61 tredje og fjerde ledd anmerkes i utlendingens reisedokument. Er dette ikke mulig, anmerkes tillatelsen på særskilt dokument, jf. § 12 femte og sjette ledd. Det skal fremgå at tillatelsen bare gjelder inntil avslaget på asylsøknaden iverksettes.
Forvaltningslovens kapittel IV til VI om saksforberedelse, vedtak og klage gjelder ikke for vedtak om midlertidig tillatelse, jfr. lovens § 17 sjette ledd.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 28 mai 1999 nr. 677 (i kraft 15 juni 1999), 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001), 11 des 2003 nr. 1863 (i kraft 1 feb 2004). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Virkning av asyl, jfr. lovens § 18 første ledd.
Innvilgelse av asyl innebærer at utlending har status som flyktning og får arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, jfr. lovens § 18 første ledd.
Flyktningens ektefelle eller samboer og barn, jf. § 23 annet ledd, har etter søknad i medhold av lovens §§ 9 og 17 tredje ledd, jf. §§ 22 og 23 første ledd bokstav a, b, c og e, rett til asyl dersom ikke særlige grunner taler mot det.
For arbeidstillatelse og oppholdstillatelse gjelder bestemmelsene i §§ 10 - 17. Det er en forutsetning for arbeidstillatelse at vilkårene i § 2 tredje ledd er oppfylt.
Tillatelsen fornyes i overensstemmelse med det grunnlag den ble gitt på, når dette fortsatt er til stede. Bestemmelsene i §§ 38 - 42 får anvendelse.
Tillatelsen kan danne grunnlag for bosettingstillatelse.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Tilbakekall av innvilget asyl, jfr. lovens § 18 annet ledd.
Innvilget asyl kan tilbakekalles når flyktningen ikke lenger går inn under flyktningedefinisjonen, jfr. lovens § 16, eller dersom det for øvrig følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler, jfr. lovens § 18 annet ledd.
Når innvilget asyl vurderes tilbakekalt, skal utlendingen forhåndsvarsles, jfr. forvaltningslovens § 16. Forhåndsvarselet skal inneholde begrunnelse for hvorfor tilbakekall vurderes, og det skal samtidig settes en frist for uttalelse.
Vedtak om tilbakekall treffes av Utlendingsdirektoratet, jfr. lovens § 18 annet ledd. Det skal samtidig vurderes om utlendingen skal gis tillatelse til fortsatt opphold uten asyl. Det skal særlig legges vekt på tilknytningen til riket.
| 0 | Endret ved forskrift 2 juni 1997 nr. 559. |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Reisebevis for flyktning og utlendingspass, jf. lovens § 19 og § 21.
| 0 | Overskriften endret ved forskrifter 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001). |
Flyktning som har eller gis lovlig opphold i riket, skal etter søknad gis reisebevis for flyktning dersom ikke særlige grunner taler mot det, jfr. lovens § 19 første ledd.
Reisebevis kan nektes utstedt når
| a) | det foreligger forhold som gjør at det ikke ville blitt utstedt pass til norsk statsborger, jf. passlovens § 5, |
| b) | det foreligger forhold som beskrevet i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre § 43 annet ledd, |
| c) | det foreligger omstendigheter som angitt i flyktningekonvensjonens artikkel 1 F, |
| d) | utlendingen har fått endelig dom for en særlig alvorlig forbrytelse og av denne grunn utgjør en fare for samfunnet, |
| e) | det er tvil om utlendingens identitet, eller |
| f) | utenrikspolitiske interesser eller hensynet til rikets sikkerhet tilsier det. |
Har flyktningen reisedokument utstedt av fremmed stat, gjelder retten etter første ledd bare når flyktningen er innvilget asyl eller bosettingstillatelse, eller Norge i henhold til internasjonal avtale har plikt til å utstede reisebevis for flyktning, jfr. lovens § 19 første ledd og Europarådsoverenskomst 16. oktober 1980 om overføring av ansvaret for flyktninger.
Reisebevis for flyktning kan også utstedes til utlending som tilfredsstiller vilkårene for å få reisedokument etter overenskomst 23. november 1957 om flyktningesjømenn, og til flyktningesjømann som kan dokumentere sammenhengende tjeneste på norsk skip registrert i Norsk Ordinært Register (NOR) i minst to av de siste tre år.
| 0 | Endret ved forskrift 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Reisebevis for flyktning skal lyde på én person.
Reisebeviset gis som regel gyldighetstid lik arbeidstillatelsen eller oppholdstillatelsen, men ikke lengre enn to år.
Reisebeviset gjelder for tilbakereise til Norge i gyldighetstiden.
Reisebeviset skal være gyldig for reise til alle land med unntak av flyktningens hjemland.
Når det foreligger forhold som nevnt i § 65 annet ledd, eller andre særlige grunner tilsier det, kan det settes kortere gyldighetstid. Reisebeviset kan videre begrenses til bare å gjelde enkeltreiser eller det kan gjøres unntak for andre land enn hjemlandet.
Flyktning med norsk reisebevis er unntatt fra visumplikt i de land som har tiltrådt Den europeiske overenskomst 20. april 1959 om opphevelse av visumtvangen for flyktninger, jfr. § 105 bokstav f.
| 0 | Endret ved forskrift 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Reisebevis kan etter søknad fornyes på de vilkår som følger av § 65, med mindre bestemmelsene i § 68 kommer til anvendelse. Fornyelse kan også nektes når innehaveren har tapt sitt reisebevis uten at det er gitt en troverdig forklaring på hvordan dette er skjedd, jfr. § 76 annet ledd.
For fornyet reisebevis gjelder bestemmelsene i § 66 tilsvarende.
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Reisebevis skal inndras når
| a) | innehaveren bortvises etter lovens § 27 første ledd bokstav i eller j eller lovens § 30 annet ledd bokstav a, |
| b) | innehaveren utvises etter lovens § 29 første ledd bokstav d eller lovens § 30 annet ledd bokstav a, |
| c) | innehaveren anskaffer hjemlandets reisedokument, jf. lovens § 19 tredje ledd, |
| d) | innehaveren mister sin flyktningestatus ved erverv av norsk eller fremmed statsborgerskap eller på annen måte, jfr. lovens § 18 annet ledd, |
| e) | ansvaret for innehaveren går over til annen stat i henhold til Europarådsoverenskomst 16. oktober 1980 om overføring av ansvaret for flyktninger, |
| f) | innehaveren med hjemmel i lov er nektet utreise fra riket, eller |
| g) | utreise vil være uforenlig med dom, kjennelse eller annen avgjørelse truffet av offentlig myndighet. |
Reisebevis kan inndras når
| a) | det inntrer forhold som nevnt i § 65 annet ledd bokstav a, b eller e, |
| b) | dets utseende eller innhold på uhjemlet måte er endret, |
| c) | det er skadd eller på andre måter uegnet til fortsatt bruk, |
| d) | fotografi eller signalement ikke lenger svarer til innehaverens utseende, eller |
| e) | det finnes i uvedkommendes besittelse. |
| f) | innehaveren ikke lenger har tillatelse til opphold i riket. |
Foreløpig inndragning foretas av politiet, utenriksstasjon eller annen offentlig kontrollmyndighet, som oversender saken til Utlendingsdirektoratet til avgjørelse.
Når reisebevis inndras etter første ledd bokstav f eller g eller annet ledd bokstav a til e, underretter Utlendingsdirektoratet vedkommende politikammer, som anmerker innehaverens arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse på særskilt dokument, der det skal fremgå at innehaveren ikke har gyldig reisedokument. Eventuelle begrensninger og vilkår skal fremgå av anmerkingen.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Utlending som har eller gis arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse i riket på grunnlag av søknad om asyl, men uten å ha fått innvilget asyl, skal gis utlendingspass for reise utenfor Norge dersom utlendingens forhold til hjemlandets myndigheter tilsier det. Utlendingspass kan også gis til slik utlendings nærmeste familiemedlemmer som har eller gis arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse i riket og som søker om utlendingspass og innleverer sitt pass eller annet reisedokument vedkommende er i besittelse av.
For øvrig kan utlendingspass etter søknad gis til utlending som ikke kan få pass eller annet reisedokument fra sitt hjemland eller annet land, og som har eller gis arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse i riket. Når særlige grunner tilsier det, kan utlendingspass også utstedes i andre tilfeller.
Utlendingspass kan nektes utstedt når det foreligger forhold som nevnt i § 65 annet ledd.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Utlendingspass skal lyde på én person.
Utlendingspasset gis gyldighet for et bestemt tidsrom fastsatt av Utlendingsdirektoratet i det enkelte tilfelle. Gyldighetstiden settes som regel lik gyldigheten av utlendingens arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, men ikke lenger enn to år.
Utlendingspasset gjelder for tilbakereise til Norge i gyldighetstiden.
Utlendingspasset skal være gyldig for reise til alle land med unntak av utlendingens hjemland. Når sterke rimelighetsgrunner tilsier det, kan utlendingspasset likevel gjøres gyldig for reise til hjemlandet.
Når det foreligger forhold som nevnt i § 65 annet ledd, eller andre særlige grunner tilsier det, kan det settes kortere gyldighetstid. Utlendingspass kan videre begrenses til bare å gjelde enkeltreiser, bare for innreise fra bestemte land eller til ikke å gjelde for tilbakereise til Norge. Det kan også gjøres unntak for reise til andre land enn hjemlandet.
Utlending med norsk utlendingspass og gyldig arbeidstillatelse, oppholdstillatelse eller bosettingstillatelse i Norge er ikke visumpliktig ved reise til annet Schengen-land. For øvrig må utlendingen selv undersøke hvorvidt det land vedkommende skal reise til, krever visum.
| 0 | Endret ved forskrifter 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Utlendingspass kan etter søknad fornyes på de vilkår som følger av § 69, med mindre bestemmelsene i § 68, jfr. § 72, kommer til anvendelse. Fornyelse kan også nektes når innehaveren har tapt sitt utlendingspass uten at det er gitt en troverdig forklaring på hvordan dette har skjedd, jfr. § 76 annet ledd.
For fornyet utlendingspass gjelder bestemmelsene i § 70 tilsvarende.
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Utlendingspass inndras etter bestemmelsene i § 68.
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Når utlending som gis innreisetillatelse til riket, ikke kan skaffe seg pass eller annet legitimasjonspapir som er godkjent som reisedokument, kan Utlendingsdirektoratet samtykke i at utenriksstasjon med utstedelsesadgang, jf. § 110, utsteder passerbrev (nødpass) for reise til Norge.
Dokument som nevnt i første ledd gis gyldighet for en enkelt reise og for et bestemt tidsrom fastsatt av Utlendingsdirektoratet i det enkelte tilfelle. Med mindre særlige grunner tilsier det, bør gyldighetstiden ikke settes lengre enn tre måneder.
| 0 | Endret ved forskrift 16 des 2005 nr. 1556 (i kraft 1 jan 2006). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Når utlending som skal forlate Norge ikke vil eller kan skaffe pass eller annet legitimasjonspapir som er godkjent som reisedokument, kan politiet utstede passérbrev til bruk ved utreisen fra Norge.
Passérbrevet gis gyldighet for én enkelt reise og for et bestemt tidsrom fastsatt av politiet i det enkelte tilfelle. Under enhver omstendighet skal dokumentets gyldighetstid ikke settes lengre enn tre måneder.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 16 des 2005 nr. 1556 (i kraft 1 jan 2006). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Søknad om asyl omfatter også søknad om reisebevis eller utlendingspass, jf. § 54 første ledd.
For øvrig fremmes søknad om reisebevis eller utlendingspass gjennom politiet i det distrikt der søkeren har sitt faste opphold.
Søknaden skal fremmes på fastsatt skjema. Søknaden skal inneholde fotografi av søkeren og underskrift. Pass eller annet reisedokument søkeren er i besittelse av, må innleveres sammen med søknaden, jf. lovens § 19 tredje ledd.
Politiet skal om nødvendig forlange fremlagt de legitimasjonspapirer søkeren har eller kan skaffe og eventuell dokumentasjon av søkerens status som flyktning.
Søknad om reisebevis for flyktningesjømann, jfr. § 65 fjerde ledd, sendes direkte til Utlendingsdirektoratet eller gjennom norsk utenriksstasjon.
| 0 | Endret ved forskrifter 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 11 des 2003 nr. 1863 (i kraft 1 feb 2004). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Utlendingsdirektoratet avgjør søknad om reisebevis og utlendingspass, jfr. lovens § 21 første ledd. Direktoratet underretter vedkommende politikammer, som utsteder dokumentet.
Når det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt, kan politiet innvilge søknad om reisebevis for flyktning eller utlendingspass til barn under 16 år når
| a) | begge foreldrene har eller får reisebevis eller utlendingspass, eller |
| b) | barnet er blitt gjenforent med eller kom sammen med en av foreldrene, og denne har eller får reisebevis eller utlendingspass. |
Før det utstedes reisebevis eller utlendingspass til søker under 18 år, skal det foreligge samtykke fra foreldre eller andre som utøver foreldreansvar over søkeren.
Til umyndiggjort eller alvorlig sinnslidende utstedes reisebevis eller utlendingspass bare når det foreligger samtykke fra vergen eller den som ellers har omsorgen.
Arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse anmerkes i reisebeviset eller utlendingspasset, jfr. § 12 femte ledd.
Ved utlevering av reisebevis eller utlendingspass skal utlendingen gjøres kjent med at reisebeviset eller utlendingspasset inndras ved anskaffelse av hjemlandets reisedokument, jfr. §§ 68 første ledd bokstav c og 72.
Første gangs utstedelse av reisebevis eller utlendingspass er gebyrfri.
| 0 | Endret ved forskrift 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Innehaver av reisebevis eller utlendingspass plikter å ta vare på dokumentet så det ikke kommer uvedkommende i hende.
Når reisebevis eller utlendingspass er tapt eller på annen måte kommet bort, plikter innehaveren uten opphold å melde fra til politiet eller nærmeste norske utenriksstasjon. Innehaveren skal samtidig avkreves en detaljert forklaring om når, hvor og hvordan dette er skjedd. Forklaringen skal søkes kontrollert så langt det er mulig og i den utstrekning det er nødvendig.
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Søknad om fornyelse av reisebevis og utlendingspass fremmes for og avgjøres av politiet i det distrikt der innehaveren har sitt faste opphold. I tvilstilfeller skal spørsmålet om fornyelse forelegges for Utlendingsdirektoratet.
Når nytt reisebevis eller utlendingspass utstedes, skal det gamle inndras.
Er reisebevis eller utlendingspass gått tapt, skal spørsmålet om utstedelse av nytt reisebevis eller utlendingspass forelegges Utlendingsdirektoratet til avgjørelse.
Norsk utenriksstasjon som er gitt myndighet til å utstede pass til norske statsborgere, kan forlenge gyldighetstiden for reisebevis eller utlendingspass med inntil seks måneder når særlige grunner foreligger, forutsatt at innehaveren har tillatelse til opphold i riket i dette tidsrommet. Melding om forlengelse skal sendes til Utlendingsdirektoratet. Utenriksstasjon skal føre slik fortegnelse over forlengelser som bestemt for pass til norske borgere.
Ved fornyelse av reisebevis eller utlendingspass betales en åttedel av rettsgebyret, jf. lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 1 annet ledd og forvaltningslovens § 27a. Når nytt reisebevis eller utlendingspass utstedes, betales et halvt rettsgebyr.
I særlige tilfeller kan vedtaksmyndigheten frafalle krav om gebyr etter femte ledd.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Overføringer av flyktninger m.m., jf. lovens § 22 og § 59
| 0 | Overskriften endret ved forskrift 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005). |
Arbeids- og inkluderingsdepartementet gir i samråd med Utenriksdepartementet nærmere retningslinjer for overføring av flyktninger mv., jf. lovens § 22 første ledd.
Vedtak om overføring av flyktninger m.v. treffes av Utlendingsdirektoratet, jfr. lovens § 22 første ledd.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet kan for det enkelte tilfelle bestemme at vedtak om overføring kan treffes av annen myndighet.
| 0 | Endret ved forskrifter 28 mai 1999 nr. 677 (i kraft 15 juni 1999), 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001), 4 jan 2006 nr. 8 (i kraft 16 jan 2006). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Sak om overføring skal fremmes for Utlendingsdirektoratet gjennom FN's høykommissær for flyktninger, annen internasjonal organisasjon eller norsk utenriksstasjon. I særlige tilfeller kan også sak fremmet på annen måte fra utlandet tas under behandling.
Samtidig med vedtak om overføring kan Utlendingsdirektoratet avgjøre om utlendingen skal gis status som flyktning. Reglene i § 54 til § 57 får anvendelse så langt de passer.
Utlending som er innvilget innreisetillatelse til Norge, skal få informasjon om at dette også innebærer arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse. Utlending som samtidig er innvilget flyktningstatus og arbeids- eller oppholdstillatelse etter lovens § 18 første ledd, eller tillatelse etter lovens § 8 annet ledd, skal informeres om dette og om virkningen av vedtaket, jf. § 81. Utlending som kun er innvilget innreisetillatelse, skal gis informasjon om at vedtak i spørsmålet om flyktningstatus vil bli truffet etter ankomst.
Utlendingen skal gjøres kjent med plikten til å melde seg for politiet senest innen en uke etter innreisen og til å fremstille seg til tuberkuloseundersøkelse, jfr. § 51.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 11 des 2003 nr. 1863 (i kraft 1 feb 2004). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Utlendingsdirektoratets vedtak om overføring kan bare påklages til Utlendingsnemnda av den hvis sak det uttrykkelig er tatt stilling til, jf. lovens § 22 tredje ledd. Sak mottatt til vurdering i forbindelse med overføring anses ikke som sak det uttrykkelig er tatt stilling til.
Klagen fremmes for Utlendingsdirektoratet, eventuelt gjennom den instans som fremmet søknad om overføring.
Forvaltningslovens kapittel VI gjelder for klagebehandlingen.
| 0 | Endret ved forskrift 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Utlending som er innvilget flyktningstatus etter lovens § 16, har rett til asyl og får arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, jf. lovens § 18 første ledd. Utlending som er gitt innreisetillatelse til Norge etter lovens § 22, får arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse etter lovens § 8 annet ledd.
Overføringsflyktninger skal utstyres med registreringsbevis, jf. § 54a.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 11 des 2003 nr. 1863 (i kraft 1 feb 2004). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Kapittel 4. Inn- og utreise.
Grensepassering og grensekontroll, jfr. lovens § 23.
Enhver som kommer til riket, skal straks melde seg for passkontrollen eller, dersom dette ikke har vært mulig, nærmeste politimyndighet for å legitimere sin identitet og gi slike opplysninger som er nødvendig for å fastslå om innreisen vil være lovlig. Enhver som reiser fra riket, er underlagt utreisekontroll og skal ved utreisen melde seg for passkontrollen eller, dersom dette ikke har vært mulig, nærmeste politimyndighet for å legitimere sin identitet, jf. lovens § 23 første ledd. Utlending som ikke omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen plikter ved utreise å gi slike opplysninger som er nødvendig som følge av Norges forpliktelser i henhold til Schengen-samarbeidet, jf. grenseforordningen artikkel 7 nr. 3 bokstav b og c.
Meldeplikt etter første ledd gjelder ikke ved passering av indre Schengen-grense, med mindre det midlertidig er gjeninnført grensekontroll når det foreligger en alvorlig trussel mot offentlig orden eller indre sikkerhet, jf. grenseforordningen artikkel 23.
Meldeplikt etter første ledd gjelder ikke for mannskap om bord i skip eller luftfartøy som ikke fratrer sin stilling, jf. § 117.
| 0 | Endret ved forskrifter 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001), 24 juni 2002 nr. 742 jf. 24 mai 2005 nr. 500, 16 feb 2007 nr. 178 (i kraft 1 mars 2007). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Når fartøy med visumpliktig utlending på lystseilas kommer til norsk territorialfarvann, skal føreren uten opphold gå til havn som er angitt i seilingstillatelsen, jfr. § 111, og straks melde seg for politiet. Føreren skal også melde seg for politiet på hvert av de tillatte anløpssteder og plikter å underrette om avgangstidspunkt, seilingsplan og neste anløpssted.
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Fører av luftfartøy i internasjonal trafikk skal senest 48 timer før avgang innhente tillatelse fra Luftfartstilsynet til å lande på annet sted enn godkjent grenseovergangssted. Vedkommende politimester skal samtykke til slik landing, før tillatelse gis.
| 0 | Endret ved forskrift 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Dersom et luftfartøy har landet på ikke godkjent grenseovergangssted uten tillatelse etter § 84, kan videreflyging bare skje etter tillatelse fra vedkommende politimester.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Inn- og utreise skal skje over godkjente grenseovergangssteder dersom ikke annet er bestemt, jf. lovens § 23 annet ledd. Justisdepartementet fastsetter hvilke grenseovergangssteder som er godkjent. Liste over grenseovergangssteder følger som vedlegg 1 til denne forskrift.
Det kan gjøres unntak fra første ledd for
| a) | passering av indre Schengen-grense, |
| b) | befal eller mannskap som kommer til eller reiser fra riket på kystfiskefartøy, |
| c) | befal eller mannskap som kommer til eller reiser fra riket på skip eller luftfartøy når vilkårene i § 117 annet ledd første og annet punktum eller § 84 er oppfylt, |
| d) | person som kommer til eller reiser fra riket på lystseilas. Et lystfartøy som kommer fra en havn utenfor Schengen-territoriet må på forhånd skaffe seg tillatelse til å passere over annet sted enn godkjent grenseovergangssted. Tillatelse gis av vedkommende politimester. For personer som er visumpliktige gjelder vilkårene i § 111, |
| e) | befal eller mannskap som kommer til eller reiser fra riket på fartøy med rett til å drive ervervsmessig fiske og fangst etter lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 4, forutsatt at dette ikke er i strid med hensynet til offentlig orden og indre sikkerhet i et Schengen-land. |
Vedkommende politimester kan samtykke i inn- eller utreise over annet sted enn godkjent grenseovergangssted når særlige grunner tilsier det.
Bestemmelsen i annet ledd bokstav a gjelder ikke når det midlertidig er gjeninnført grensekontroll i samsvar med grenseforordningen artikkel 23. Svensk og norsk statsborger som er bosatt i grensestrøk mellom Sverige og Norge i følge noteveksling mellom Sverige og Norge 30. august 1917 og finsk og norsk statsborger som kommer inn under Avtale om visse norsk/finske grensespørsmål 4. januar 1983 nr. 1, kan likevel passere over annet sted enn godkjent grenseovergangssted.
| 0 | Endret ved forskrifter 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001), 16 feb 2007 nr. 178 (i kraft 1 mars 2007). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Politiet har ansvaret for grensekontroll.
Politimesteren kan etter retningslinjer fastsatt av Justisdepartementet gi tolltjenestemenn, militære tjenestemenn eller andre uten politimyndighet fullmakt til å utføre passkontroll.
Vedkommende stasjonssjef har ansvaret for passkontroll av alliert militærpersonell som følger fly som nevnt i § 161 første ledd.
| 0 | Endret ved forskrift 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Inn- og utreisekontroll skal foretas ved grenseovergangssted på ytre Schengen-grense.
For øvrig kan det foretas inn- og utreisekontroll i enkelttilfeller eller for et bestemt tidsrom på andre steder langs ytre Schengen-grense, på kysten eller fra oppsynsskip i norsk territorialfarvann.
Ved indre Schengen-grense kan det foretas inn- og utreisekontroll for et bestemt tidsrom dersom det foreligger en alvorlig trussel mot offentlig orden eller indre sikkerhet, jf. grenseforordningen artikkel 23.
Utlendingsdirektoratet treffer beslutning om kontroll etter annet ledd. Politimesteren treffer beslutning om slik kontroll i eget politidistrikt.
Beslutning om kontroll etter tredje ledd treffes av Justisdepartementet. Dersom særlige grunner tilsier det, skal beslutning treffes i samråd med Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Departementene kan gi nærmere retningslinjer om i hvilke tilfeller og på hvilken måte slikt samråd skal skje. Justisdepartementet kan gi Politidirektoratet fullmakt til å treffe beslutning om kontroll etter tredje ledd. Når særlige grunner taler for det, kan politimesteren treffe beslutning om slik kontroll i eget politidistrikt etter nærmere retningslinjer fastsatt av Justisdepartementet.
| 0 | Endret ved forskrifter 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001), 4 jan 2006 nr. 8 (i kraft 16 jan 2006), 16 feb 2007 nr. 178 (i kraft 1 mars 2007). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Ved innreisekontroll påses at enhver har pass eller annet legitimasjonspapir som er godkjent som reisedokument, jf. lovens § 24. Det påses også at visumpliktig utlending har visum til Norge, jf. lovens § 24. Ved nordisk yttergrense må det påses at utlending som skal til andre nordiske land har de nødvendige visa, jf. passkontrolloverenskomstens artikkel 6. Det skal, om nødvendig ved nærmere eksaminasjon, bringes på det rene at det ikke foreligger grunn for bortvisning, jf. lovens § 27.
Ved utreisekontroll påses at enhver har pass eller annet legitimasjonspapir som er godkjent som reisedokument. For utlending som ikke omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen skal det i tillegg foretas slik kontroll som er nødvendig som følge av Norges forpliktelser i henhold til Schengen-samarbeidet, jf. grenseforordningen artikkel 7 nr. 3 bokstav b og c.
Er passkontrollen i tvil om en utlending skal tillates å reise inn i eller ut av riket, skal politimesteren eller den politimesteren bemyndiger kontaktes uten opphold.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001), 24 juni 2002 nr. 742 jf. 24 mai 2005 nr. 500, 16 feb 2007 nr. 178 (i kraft 1 mars 2007). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Utlending som plikter å ha visum for innreise i riket eller for innreise i annet nordisk land, eller som benytter sjømanns identitetskort utstedt i samsvar med ILO-konvensjon nr. 108, kan pålegges å fylle ut innreisekort etter retningslinjer fastsatt av Utlendingsdirektoratet.
| 0 | Endret ved forskrift 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
På turistskip (cruiseskip) som kommer fra havn utenfor Schengen-territoriet, skal det ved anløp av norsk havn foretas kontroll av passasjerer, som kan begrenses til kontroll av passasjerlisten og av passasjerenes reisedokumenter uten personlig fremmøte, jf. grenseforordningen artikkel 18. Passasjer som går i land, skal innreisekontrolleres på vanlig måte med mindre en risikoanalyse tilsier at slik kontroll ikke er nødvendig, jf. § 88.
Når turistskip avgår fra norsk havn til havn utenfor Schengen-territoriet, skal utreisekontrollen ordinært begrenses til at passkontrollen skal avkreve et eksemplar av passasjerlisten der det skal fremgå hvilke passasjerer som har forlatt skipet, og en erklæring fra skipets fører eller den som er bemyndiget om at de øvrige passasjerer følger med skipet ut av riket.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001), 16 feb 2007 nr. 178 (i kraft 1 mars 2007). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Selv om det foreligger grunnlag for bortvisning, skal passkontrollen alltid imøtekomme anmodning fra fører av luftfartøy om landsetting eller overtakelse av person i henhold til Tokyokonvensjonen 14. september 1963 om forbrytelser og visse andre handlinger begått om bord i luftfartøyer artikkel 8 § 1, jfr. artiklene 12 eller 9 § 1, jfr. artikkel 13 § 1.
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
For å forhindre at pass eller annet reisedokument går tapt, kan politimesteren beslutte å foreta kontroll og innkreve pass eller annet reisedokument fra utlending før innreise i riket, jfr. lovens § 23 tredje ledd.
I den utstrekning fremmed stat samtykker, kan slik kontroll og innkreving også skje på fremmed territorium. Beslutning om dette treffes av Justisdepartementet.
| 0 | Endret ved forskrift 2 juni 1997 nr. 559. |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Fører av skip eller luftfartøy, eller transportør som utfører yrkesmessig landtransport av personer, plikter å kontrollere at reisende har gyldig reisedokument, jf. lovens § 23 tredje ledd.
Ved ombordstigning skal det kontrolleres at reisende har pass eller annet legitimasjonspapir som er godkjent som reisedokument og gyldig for innreise i Norge, herunder at utlending som ikke er unntatt fra visumplikt, jfr. § 105, har gyldig visum.
Politiet skal underrette Utlendingsdirektoratet dersom det ankommer utlending uten gyldig reisedokument, herunder nødvendig visum.
Ansvar etter denne bestemmelsen gjelder ikke ved passering indre Schengen-grense.
| 0 | I kraft 25 mars 2001, jf. forskrift 8 mars 2001 nr. 339. Endret ved forskrift 19 des 2001 nr. 1621 (i kraft 1 jan 2002). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Reisedokument, jfr. lovens § 24
Utlending som kommer til riket, skal ha pass eller annet legitimasjonspapir som er godkjent som reisedokument, jfr. lovens § 24 første ledd.
Passplikten gjelder ikke nordisk statsborger som kommer til riket fra et nordisk land.
I tillegg til pass eller annet legitimasjonspapir som nevnt i første ledd skal fremmede staters kurerer også ha et dokument som viser at de er kurerer og det antall kolli som kurerposten består av.
| 0 | Endret ved forskrift 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Reisedokumentet er gyldig for det tidsrom det angir og gir ikke innehaveren adgang til innreise etter utløpet.
| 0 | Endret ved forskrift 2 juni 1997 nr. 559. |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Pass (nasjonalitetspass) skal være utstedt av kompetent myndighet i den stat innehaveren er statsborger av og være gyldig for innreise i Norge. Det skal gi adgang til innreise i utstederstaten eller et tredje land. Gyldighetstiden skal være angitt.
Passet skal inneholde fotografi av innehaveren, fullt navn, fødselsdato, statsborgerforhold og underskrift.
Passet skal ha tekst på norsk, dansk, svensk, engelsk, fransk, italiensk, spansk eller tysk. Passet skal ikke ha noen rettelse i teksten som ikke er bekreftet av utstedende myndighet.
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Som reisedokument godtas reisebevis for flyktning utstedt av en stat i samsvar med reglene i overenskomst 15. oktober 1946 eller flyktningekonvensjonen 28. juli 1951 artikkel 28 med vedlegg. Reisebeviset må gi adgang til tilbakereise til utstederstaten.
Som reisedokument godtas videre annet reisebevis eller utlendingspass som en stat har utstedt til utlending eller statsløs under forutsetning av at dokumentet fyller de øvrige krav som gjelder for pass, jfr. § 96.
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Ektefeller eller samboere og deres barn under 16 år kan benytte felles pass (familiepass). Passet skal oppfylle kravene etter § 96 for begge ektefeller eller samboere. For barn som er innført i familiepass er det tilstrekkelig at fullt navn og fødselsdato er oppgitt.
Familiepass kan også benyttes av en ektefelle eller samboer som reiser alene, eventuelt sammen med sine barn.
| 0 | Endret ved forskrift 2 juni 1997 nr. 559. |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Utlendinger som skal reise gjennom riket i samlet følge eller oppholde seg her i kortere tid i felles øyemed (f.eks. turistselskaper, idrettslag eller foreninger), kan benytte felles pass (kollektivpass). Gruppen kan bestå av inntil 50 personer.
Kollektivpasset skal være utstedt av kompetent myndighet i reisedeltakernes hjemland, forsynt med dennes stempel og gyldig for innreise i Norge. Det skal gi adgang til tilbakereise til utstederstaten. Gyldighetstiden skal være angitt. Passet må bare omfatte personer som er statsborgere av den utstedende stat. Det skal gi opplysning om deltakernes fulle navn, fødselsdato og faste bopel, reiselederens navn samt nummer og utstedelsesdato for kollektivpasset. Reiselederen skal medbringe to kopier av passet, hvorav den ene leveres passkontrollen ved innreise og den andre ved utreise i de tilfeller utreisekontroll finner sted.
Reiselederen må ha pass (nasjonalitetspass). De enkelte deltakere må ha med personlig identitetskort med fotografi utstedt av offentlig myndighet i hjemlandet. Kravet om fotografi gjelder ikke for britiske statsborgere som reiser på kollektivpass i henhold til kollektivpassavtalen 31. mars 1949 mellom Norge og Storbritannia med senere endringer.
Kollektivpass for ungdom under 21 år som er utstedt i henhold til Avtale 16. desember 1961 om reiser for ungdom på fellespass mellom Europarådets medlemsland, kan omfatte flyktninger og statsløse under denne aldersgrensen på følgende vilkår:
| 1) | Den utstedende stat har garantert tilbaketakelse selv om disse ikke returnerer sammen med reiseselskapet. |
| 2) | Navnene på de oppførte flyktninger og statsløse er adskilt fra navnene på utstederstatens egne statsborgere med tydelig angivelse av deres status. |
| 3) | Overskriften i kollektivpasset angir tydelig at reiseselskapet ikke bare omfatter utstederstatens egne statsborgere. |
| 0 | Endret ved forskrift 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Sjøfartsbok kan gjelde som pass for sjømann som kommer til riket
| a) | for å tiltre stilling på skip som ligger i havn eller som er i ferd med å ankomme en havn på Schengen-territoriet, og som godtgjør ansettelse på skipet og har til hensikt å reise direkte til vedkommende havn, |
| b) | som mannskap på skip og som etter fratreden skal returnere til hjemlandet eller reise ut av Schengen-territoriet, og som kan sannsynliggjøre dette ved å forevise billett eller dokumentere tilstrekkelige midler, |
| c) | som mannskap på skip når sjømannen under landlov oppholder seg i den havn der skipet ligger eller |
| d) | når innreise er påkrevd av andre grunner. |
Sjøfartsboken skal være utstedt av kompetent myndighet i den stat innehaveren er statsborger av, gi adgang til tilbakereise til denne staten og fylle vilkårene i § 96 annet og tredje ledd.
Sjømanns identitetskort utstedt i samsvar med IMO-konvensjon 9. april 1965 om lettelser i internasjonal sjøtransport kan videre gjelde som pass for sjømann som kommer til riket og som går inn under første ledd. Identitetskortet skal fylle vilkårene i annet ledd. Vilkåret om at teksten må være på et av de angitte språk gjelder likevel ikke, men passkontrollen kan kreve en skriftlig oversettelse av dokumentet til norsk eller til et av de andre språk som er angitt.
Sjømanns identitetskort utstedt i samsvar med ILO-konvensjon nr. 108 om slike dokumenter kan også gjelde som pass for sjømann som kommer til riket og går inn under første ledd. Identitetskortet skal fylle vilkårene i tredje ledd. Opplysning om statsborgerforhold er likevel ikke nødvendig dersom innehaveren ikke er statsborger av den stat som har utstedt identitetskortet. Selv om det ikke fremgår av identitetskortet, er utstedende myndighet pliktig til å ta innehaveren tilbake i minst ett år etter utløpet av den angitte gyldighetsdato, jfr. ILO-konvensjon nr. 108 artikkel 5.
| 0 | Endret ved forskrift 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Luftfartssertifikat (flymannskaps- eller besetningsmedlemssertifikat) godtas som reisedokument ved innreise og nødvendig opphold i riket for besetningsmedlemmer på luftfartøy som anløper norsk lufthavn i ervervsmessig internasjonal trafikk, når luftfartøyet er registrert i stat som er medlem av International Civil Aviation Organization (ICAO) eller som Norge har avtalt slik godkjenning med. Tilsvarende gjelder for besetningsmedlemmer på vei til eller fra aktiv tjeneste.
Sertifikatet må angi det land som har utstedt det samt nummer og art. Det skal være forsynt med den utstedende myndighets stempel og underskrift og dato for utstedelsen.
Sertifikatet skal inneholde fotografi av innehaveren, fullt navn, fødselsdato, statsborgerforhold og underskrift.
| 0 | Endret ved forskrift 2 juni 1997 nr. 559. |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Istedet for pass godtas som reisedokument gyldig identitetsdokument som nevnt i vedlegg 2 til denne forskrift.
Som reisedokument for de formål bestemmelsen angir, godtas:
| a) | Britisk «Emergency Travel Document» (nødpass) når det i nødpasset er anført at bestemmelsesstedet er Storbritannia, ved transittreiser i Norge, |
| b) | Tysk «Reiseausweis als Passersatz zur Ruckkehr in die Bundesrepublik Deutschland» utstedt av kompetent myndighet i Forbundsrepublikken Tyskland, ved direkte gjennomreise og ved utreise til Forbundsrepublikken Tyskland. |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Utlendingsdirektoratet kan i særlige tilfeller frita utlending fra kravet om pass eller godta annet dokument enn det som følger av de alminnelige reglene, jfr. lovens § 24 tredje ledd.
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Visum (innreisetillatelse), jfr. lovens § 25.
Når ikke annet er bestemt, må utlending ha visum for å kunne reise inn i riket, jf. lovens § 25. Visum utstedt av Schengen-land er gyldig for innreise og opphold i Norge i den angitte tidsperiode, når dette fremgår av visumet. Visum utstedt av Schengen-land for opphold av mer enn tre måneders varighet er gyldig for innreise og opphold i Norge når dette fremgår av visumet, i inntil tre måneder fra første dag i den angitte tidsperiode.
| 0 | Endret ved forskrifter 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001), 27 jan 2003 nr. 82 (i kraft 15 feb 2003) |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Unntatt fra visumplikt er
| a) | nordisk statsborger og utenlandsk statsborger med gyldig pass (nasjonalitetspass) fra de stater Norge til enhver tid har inngått visumfrihetsavtale med. Liste over disse stater følger som vedlegg 3 til denne forskrift, |
| b) | utlending som har oppholdstillatelse utstedt av et Schengen-land og returadgang til dette landet. Med oppholdstillatelse menes her tillatelse av en hvilken som helst art som gir rett til opphold på utstederlandets territorium. Utlending som har midlertidig oppholdstillatelse utstedt av et Schengen-land med sikte på behandling av en søknad om asyl eller opphold, må i tillegg ha reisedokument utstedt av det land som har utstedt oppholdstillatelsen. Oppholdstillatelse utstedt av Sveits eller Liechtenstein gir rett til visumfri transitt på inntil fem dager gjennom Norge, |
| c) | innehaver av gyldig britisk pass som gir adgang til innreise og opphold i Storbritannia uten begrensninger i samsvar med nærmere retningslinjer gitt av Utlendingsdirektoratet, |
| d) | innehaver av gyldig identitetsdokument som nevnt i § 102 første ledd, under forutsetning av at innehaveren er statsborger av den stat som har utstedt dokumentet. |
| e) | innehaver av reisedokument som nevnt i § 102 annet ledd for de formål som der er angitt, |
| f) | innehaver av reisebevis for flyktning utstedt i samsvar med overenskomst 15. oktober 1946 eller flyktningekonvensjonen 28. juli 1951 av stat som har tiltrådt Den europeiske overenskomst 20. april 1959 om opphevelse av visumtvangen for flyktninger, når det av reisebeviset fremgår at innehaveren har gyldig oppholdstillatelse i eller gyldig returadgang til den stat som har utstedt det. Liste over de stater som har tiltrådt overenskomsten 20. april 1959 følger som vedlegg 4 til denne forskrift, |
| g) | innehaver av reisebevis for flyktning utstedt som nevnt under bokstav f av stat som har tiltrådt overenskomst 23. november 1957 om flyktningesjømenn. Det er en forutsetning at det fremgår at innehaveren har gyldig returadgang til utstederstaten. Innehaveren må godtgjøre å skulle tiltre stilling på skip i norsk havn eller havn i en stat som har sluttet seg til overenskomsten om flyktningesjømenn, og som innehaveren kan reise til enten direkte eller gjennom noen av de øvrige kontraherende stater. Liste over de stater som har tiltrådt overenskomsten følger som vedlegg 5 til denne forskrift, |
| h) | innehaver av sjømanns identitetskort utstedt i samsvar med ILO-konvensjon nr. 108, jfr. § 100 fjerde ledd. Liste over stater som har tiltrådt konvensjonen følger som vedlegg 6 til denne forskrift, |
| i) | innehaver av gyldig luftfartssertifikat som nevnt i § 101 og for den bruk som der er nevnt, |
| j) | innehaver av filippinsk «Seafarer's Identification and Record Book» og/eller filippinsk nasjonalitetspass, jf. skipsfartsavtale av 22. oktober 1999 mellom Filippinene og Norge. Innehaveren må forevise skriftlig bekreftelse fra rederen eller rederens representant på at innehaveren skal tiltre stilling på skip i norsk havn, |
| k) | anerkjent flyktning og statsløs og andre uten statsborgerskap som er bosatt i et EU-land og som er innehaver av et reisedokument utstedt av dette landet, |
| l) | visumpliktig skoleelev som er bosatt i et EU-land som har implementert rådsbeslutning 94/795/JIS, når denne reiser på klassetur i følge med lærer fra vedkommende skole, |
| m) | utlending som er borger av et land som er unntatt fra visumplikt i henhold til rådsforordning (EF) nr. 539/2001 med vedlegg og til enhver tid gjeldende endringsforordninger. |
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 13 juni 2000 nr. 575 (i kraft 1 juli 2000), 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001), 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005), 2 okt 2006 nr. 1115 (i kraft 1 nov 2006), 15 feb 2007 nr. 187 (i kraft 5 mars 2007), 14 des 2009 nr. 1585 (i kraft 19 des 2009). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Besøksvisum kan gis for turistbesøk, familiebesøk, offentlig oppdrag, forretningsreise, studiebesøk eller annet formål, når oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse ikke kreves. Visum kan også gis til utlending som har slik kompetanse som nevnt i § 3 annet ledd bokstav a og som har til hensikt å søke jobb i Norge, eller som har inngått arbeidskontrakt med arbeidsgiver i Norge. I alle tilfelle kreves det at søkeren har:
| 1) | Gyldig pass eller annet legitimasjonspapir som er godkjent som reisedokument, jf. lovens § 24. |
| 2) | Returadgang til det land søkeren oppholder seg i eller til et annet land, jf. femte ledd. |
| 3) | Midler til å dekke frem- og tilbakereise og opphold. Midler til reise og opphold kan eventuelt garanteres for av person bosatt i Norge. |
Det er videre som hovedregel et vilkår at søkeren fremlegger dokumentasjon på reise-/sykeforsikring som dekker eventuelle utgifter i forbindelse med hjemsendelse av medisinske årsaker, nødvendig legebehandling og akutt sykehusbehandling. Forsikringen skal gjelde for samtlige Schengen-land og ha en minstedekning på 30.000 Euro. Det skal anmerkes i visumetiketten dersom det er gjort unntak fra kravet om forsikring.
Etter nærmere retningslinjer fastsatt av Utlendingsdirektoratet kan besøksvisum gis til søker som nevnt i § 10 annet til fjerde ledd selv om oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse kreves.
Visumpliktig utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen med unntak av utlending som nevnt i § 172 annet ledd, skal gis besøksvisum. Slik utlending er unntatt fra plikten til å betale gebyr, jf. § 110 siste ledd.
Reisedokumentet må være gyldig i minst tre måneder ut over det tidsrom utlendingen gis besøksvisum for. Utlending som har tillatelse til opphold i annet land enn hjemlandet, må ha returadgang til oppholdslandet. Returadgangen må gjelde i minst tre måneder ut over det tidsrom utlendingen gis besøksvisum for. Utlendingsdirektoratet kan i det enkelte tilfelle gjøre unntak fra bestemmelsene i dette ledd.
Visum skal ikke gis når det foreligger bortvisnings- eller utvisningsgrunn, jfr. lovens §§ 27 og 29. For øvrig skal visum gis med mindre utenrikspolitiske, sikkerhetsmessige eller innvandringspolitiske hensyn taler mot det, eller det er grunn til å tvile på det oppgitte formål med reisen eller på riktigheten av de øvrige opplysninger som er gitt. Søkeren skal gjøres kjent med at oversittelse av utreisefristen kan medføre utvisning etter lovens § 29, og at utvisning er til hinder for senere innreise.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 13 juni 2000 nr. 575 (i kraft 1 juli 2000), 19 des 2001 nr. 1621 (i kraft 1 jan 2002), 24 juni 2002 nr. 742 (i kraft 1 juli 2002, endringsforskriften opphevet og deretter gjeninnført ved forskrift 24 mai 2005 nr. 500 pga delvis manglende hjemmel i 2002), 11 mai 2004 nr. 752 (i kraft 1 juni 2004), 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Når det er nødvendig av humanitære grunner, nasjonale hensyn eller internasjonale forpliktelser, kan visum utstedes til søker som ikke fyller vilkårene i § 106. Slikt visum er gyldig for innreise og opphold i Norge i den angitte tidsperiode. Bestemmelsene i § 104 til § 113 får anvendelse med unntak av § 107 tredje ledd første punktum og § 110 sjette ledd og sjuende ledd annet punktum. Ved utstedelse av nasjonalt visum skal de øvrige Schengen-land underrettes, jf. § 127 a og § 127 b.
Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om vilkår for utstedelse av nasjonalt visum.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Besøksvisum gis for opphold av bestemt varighet inntil tre måneder. Lengste varighet beregnes etter reglene i § 7 annet ledd. Felles visum, jf. § 109 sjuende ledd, gis for opphold av bestemt varighet inntil 30 dager.
Besøksvisum gis vanligvis for én innreise. Ved særlige behov kan det gis for et bestemt eller ubestemt antall innreiser innen et tidsrom av 12 måneder. Etter nærmere retningslinjer fastsatt av departementet kan visum for bestemte kategorier av personer gis for et bestemt eller ubestemt antall innreiser innen et tidsrom av inntil fem år.
Besøksvisum gir innehaveren adgang til innreise og opphold i den angitte tidsperioden i Schengen-land som anerkjenner reisedokumentet og som ikke har reist innvending mot utstedelse, jf. § 110 sjette ledd. Det er en forutsetning at bestemmelsene i lovens § 27 og § 28 ikke får anvendelse. Besøksvisum gir ikke adgang til å ta arbeid eller drive ervervsvirksomhet i Norge.
Utlending som er i Norge på besøksvisum, og som skal reise ut av Schengen-territoriet, kan av politiet gis visum for ny innreise innen utløpet av den tidsperiode som er gitt i visumet. For innehaver av nasjonalt visum, jf. § 106 a, gjelder tilsvarende ved reise ut av Norge. Returvisum kreves ikke for tilbakereise fra annet nordisk land innen den tid visumet angir. Visum med kortere varighet enn nevnt i første ledd, kan av politiet forlenges inntil maksimal oppholdstid, jf. første ledd og § 106 femte ledd.
I besøksvisum fastsettes dato for siste innreisedag i forhold til besøkets formål. Dato for siste innreisedag skal ikke fastsettes senere enn seks måneder fra vedtak fattes, med mindre særlige grunner tilsier unntak.
| 0 | Endret ved forskrifter 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001), 26 juni 2001 nr. 1055 (i kraft 1 juli 2001), 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005), 2 nov 2007 nr. 1208 (i kraft 15 jan 2008 jf forskrift 3 jan 2008 nr. 1). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Søknad om visum fremmes på fastsatt skjema. Søknaden skal inneholde fotografi av søkeren og søkerens underskrift.
Når Norge er hovedbestemmelsesstedet på Schengen-territoriet, rettes visumsøknaden til norsk utenriksstasjon eller til annet lands utenriksstasjon som nevnt i § 110 første ledd. Det samme gjelder når Norge er første innreiseland på Schengen-territoriet og det ikke kan avgjøres hvilket av Schengen-landene som er hovedbestemmelsessted.
Utlendingsdirektoratet kan i enkelttilfeller og for grupper av søkere samtykke i at søknad fremmes på annen måte.
Når utlending søker om arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, jfr. § 11, skal det ikke leveres særskilt søknad om visum, jfr. § 112.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001), 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Den myndighet som mottar søknaden, jf. § 108 annet ledd, skal påse at den er nøyaktig utfylt og at de nødvendige vedlegg følger søknaden. Vedkommende myndighet skal innhente alle opplysninger om søkeren som antas nødvendige for at saken skal bli så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Det kan kreves personlig fremmøte i forbindelse med behandlingen av søknaden.
Når søknad fremmes for utenriksstasjon i et annet land enn det søkeren er borger av, skal utenriksstasjonen innhente opplysninger om søkerens grunnlag for oppholdet i vedkommende land.
Søkeren må dokumentere sin identitet ved gyldig reisedokument som kan påføres visum og skal pålegges å dokumentere andre opplysninger som er gitt når dette anses nødvendig. Det skal gjøres påtegning om hvordan søkerens identitet er bekreftet, jf. også § 129.
Når utenriksstasjonen avgjør søknad om besøksvisum, jfr. § 110 annet ledd, skal det ene eksemplaret av søknaden med stasjonens merknader påført vedtaksdato registreres, oppbevares og eventuelt sendes Utlendingsdirektoratet etter nærmere retningslinjer gitt av Utlendingsdirektoratet i samråd med Utenriksdepartementet. Innvilges søknaden, skal dato for utstedelse av visum påføres før oversendelse.
Når utenriksstasjonen ikke selv avgjør søknaden, skal det ene eksemplaret av søknaden med stasjonens merknader sendes Utlendingsdirektoratet til avgjørelse. Dersom saken haster, kan den forelegges Utlendingsdirektoratet pr. telefon eller annen telekommunikasjon. Innrapportering finner sted etter bestemmelsen i fjerde ledd. Avgjørelsen meddeles vedkommende stasjon for videre underretning til søkeren.
Utlendinger med familiepass, jf. § 98, kollektivpass, jf. § 99 eller annet godkjent felles reisedokument gis felles visum. For utlendinger med kollektivpass er det et vilkår at gruppen består av 5 til 50 personer.
Utlendingsdirektoratet kan i enkelttilfeller samtykke i utstedelse av felles visum til personer som har individuelle pass og reiser i gruppe som består av 5 til 50 personer. Slikt visum gis på deltakerlisten, som skal inneholde opplysninger om deltakernes fulle navn, fødselsdato, statsborgerforhold og passnummer.
Utlendingsdirektoratet kan fastsette en annen fremgangsmåte ved behandling av visumsøknader fra bestemte kategorier utlendinger.
| 0 | Endret ved forskrifter 13 juni 2000 nr. 575 (i kraft 1 juli 2000), 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001), 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001), 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Når ikke annet er bestemt, avgjøres søknad om visum av Utlendingsdirektoratet, jf. lovens § 25 sjette ledd. Utstedelse av visum foretas av norsk utenriksstasjon som er gitt utstedelsesadgang av Utenriksdepartementet. Med Utlendingsdirektoratets godkjenning kan Utenriksdepartementet bestemme at også andre lands utenriksstasjoner skal ha adgang til å utstede norsk visum.
Utenriksdepartementet kan med Utlendingsdirektoratets godkjenning bestemme at norsk utenriksstasjon skal ha myndighet til å avgjøre søknad om besøksvisum og lufthavntransittvisum, generelt eller i nærmere angitte tilfeller. Når det med hjemmel i lovens § 25 sjette ledd er inngått avtale om representasjon i visumsaker med et annet Schengen-land, kan myndighet til å innvilge søknad om besøksvisum og lufthavntransittvisum legges til en utenrikstjeneste tilhørende et annet Schengen-land.
Liste over norske stasjoner som har avgjørelsesmyndighet og/eller utstedelsesadgang, følger som vedlegg 7 til denne forskrift. Liste over andre Schengen-lands utenriksstasjoner som har innvilgelsesmyndighet, følger som vedlegg 8 til denne forskrift.
Søknad om besøksvisum skal som hovedregel forelegges Utlendingsdirektoratet til avgjørelse når utlendingen er flyktning, statsløs eller når det er tvil om statsborgerforholdet. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer. Når utenriksstasjonen er i tvil om en søknad om besøksvisum skal innvilges eller avslås, jf. særlig § 106 sjette ledd og § 106 a, skal søknaden alltid forelegges Utlendingsdirektoratet til avgjørelse. Søknad fra utlending som er utvist fra Norge eller annet nordisk land, eller som er innmeldt i Schengen informasjonssystem (SIS) med henblikk på ikke å tillate innreise, kan bare innvilges av Utlendingsdirektoratet. Nasjonalt visum etter § 106 a kan bare innvilges av Utlendingsdirektoratet.
Utlendingsdirektoratet kan i enkeltsaker og ved fastsettelse av alminnelige retningslinjer instruere norsk utenriksstasjon som er gitt avgjørelsesmyndighet. Dette gjelder ikke der Utenriksdepartementet er tillagt avgjørelsesmyndighet, jf. § 163. Såvidt mulig skal korrespondanse i enkeltsaker skje direkte mellom utenriksstasjonene og Utlendingsdirektoratet. Alminnelige retningslinjer formidles gjennom Utenriksdepartementet.
Søknad om besøksvisum skal forelegges andre Schengen-land til uttalelse når dette følger av retningslinjer fastsatt av Utlendingsdirektoratet.
Visum gis ved påtegning i pass eller annet legitimasjonspapir eller ved særskilt dokument, jf. lovens § 25 fjerde ledd. Dersom ett eller flere Schengen-land ikke anerkjenner reisedokumentet eller reiser innvending mot utstedelse, jf. sjette ledd, skal det fremgå av visumet at det ikke er gyldig for disse landene.
Senest samtidig med innlevering av søknad om visum, skal det betales et behandlingsgebyr som fastsatt i forskrift 9. mars 2001 nr. 371 om gebyrtariff for Norges utenriksstasjoner.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001), 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001), 21 juni 2004 nr. 962 (i kraft 1 juli 2004), 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Visumpliktig utlending som har til hensikt å foreta lystseilas i norsk territorialfarvann, må på forhånd skaffe seg spesiell tillatelse til dette. Vanligvis innvilges slik tillatelse bare i tidsrommet 1. mai til 15. september, og bare en gang i løpet av perioden. Senest to måneder før planlagt avreise fra hjemlandet må søknad om visum for hver enkelt deltaker være innlevert til norsk utenriksstasjon. Sammen med visumsøknadene skal det følge egen fortegnelse over samtlige deltakere og opplysninger om fartøyet og seilasen i samsvar med fastsatt skjema.
Samtlige deltakere må ha gyldig reisedokument.
I tillegg til visum til hver enkelt deltaker gis en seilingstillatelse. I tillatelsen angis tidsrommet for tillatt seiling, fartøyets navn, anløpssted for pass- og tollkontroll og seilingsled med angivelse av de havner det er gitt tillatelse til å anløpe. Det er ikke tillatt å anløpe andre havner enn de seilingstillatelsen angir med mindre det foreligger en nødsituasjon.
Visum og seilingstillatelse gis av Utlendingsdirektoratet.
| 0 | Endret ved forskrift 2 juni 1997 nr. 559. |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Når visumpliktig utlending gis arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, skal utenriksstasjon med utstedelsesadgang gi visum med rett til opphold i syv dager, jfr. lovens § 14 første ledd. Søknad om visum fra utlending som omfattes av en gruppearbeidstillatelse, oversendes Utlendingsdirektoratet til avgjørelse.
Når arbeidstillatelse, oppholdstillatelse eller individuell tillatelse til arbeid i gruppe er anmerket i utlendingens reisedokument, jfr. §§ 12 femte ledd og 29 fjerde ledd, kan utlendingen uten særskilt visum foreta gjentatte innreiser i riket innenfor den tidsperiode tillatelsen gjelder for. Tilsvarende gjelder for bosettingstillatelse.
| 0 | Endret ved forskrift 2 juni 1997 nr. 559. |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Visumpliktig utlending som melder seg for passkontrollen uten gyldig visum, kan gis nødvisum (innreisetillatelse) når vilkårene i § 106 er oppfylt, dersom uforutsette og tvingende grunner taler for det. Bestemmelsene i § 107 og § 110 får anvendelse.
Selv om vilkårene i § 106 ikke er oppfylt, kan nødvisum gis i form av nasjonalt visum, jf. § 106 a, dersom særlige rimelighetsgrunner taler for det. Bestemmelsene i § 107 og § 110 får anvendelse med unntak av § 107 tredje ledd første punktum og § 110 sjette ledd og sjuende ledd annet punktum.
Utlending som påberoper seg å være flyktning eller for øvrig gir opplysninger som tyder på at beskyttelsesreglene i lovens § 15 første ledd, jf. lovens § 27 tredje ledd, vil komme til anvendelse, skal gis adgang til innreise uten utstedelse av nødvisum.
Visumpliktig skipsmannskap som fratrer sine stillinger om bord i norsk eller utenlandsk skip mens dette ligger i norsk havn, jf. § 114, kan gis felles visum, jf. § 109 sjuende ledd.
Ved utstedelse av nødvisum skal det betales gebyr som fastsatt av Utlendingsdirektoratet. Utlendingsdirektoratet kan frafalle gebyret når særlige grunner tilsier det.
| 0 | Endret ved forskrifter 13 juni 2000 nr. 575 (i kraft 1 juli 2000), 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Statsborger av stater som nevnt i vedlegg 9 til denne forskrift og innehaver av reisedokument utstedt av disse statene, som passerer norsk lufthavns internasjonale transittområde i forbindelse med mellomlanding eller flybytte, skal ha lufthavntransittvisum. Visumet gir innehaveren adgang til opphold i slikt område i forbindelse med mellomlanding eller flybytte mellom to etapper på en internasjonal flyging.
Unntatt fra slik visumplikt er
| a) | utlending som har visum for innreise i Norge, |
| b) | utlending som har gyldig oppholdstillatelse som nevnt i vedlegg 10 til denne forskrift, |
| c) | utlending som er unntatt fra visumplikt etter § 105 eller § 163, |
| d) | innehavere av diplomat- og tjenestepass. |
Lufthavntransittvisum kan gis når søkeren har:
| 1) | Gyldig pass eller annet legitimasjonspapir som er godkjent som reisedokument, jf. lovens § 24. |
| 2) | Returadgang til det land søkeren oppholder seg i eller til et annet land. |
| 3) | Gyldig billett til annet land som er hovedbestemmelsessted. |
Lufthavntransittvisum skal ikke gis når det foreligger bortvisnings- eller utvisningsgrunn, jf. lovens § 27, § 29, § 57 og § 58, med mindre særlige grunner tilsier unntak.
Reglene i § 109 og § 110 får anvendelse med unntak av § 110 sjette ledd.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Tillatelse til å fratre stilling på skip og landlov, jfr. lovens § 26.
Vil utlending forlate stilling om bord i norsk eller utenlandsk skip mens dette ligger i norsk havn, skal skipsføreren gi melding til politiet, som avgjør om det skal gis tillatelse til å gå i land, jfr. lovens § 26 første ledd.
Vedtak om å nekte tillatelse til å gå i land treffes av politimesteren eller den politimesteren bemyndiger, jfr. lovens §§ 26 første ledd og 31 første ledd. Vedtaket kan påklages til Utlendingsdirektoratet, jfr. lovens § 38. Arbeids- og velferdsetaten skal varsle politiet uten opphold dersom det blir kjent med at utlending skal fratre stilling på skip i riket.
Tillatelse til å gå i land kan bare gis når utlending er i besittelse av gyldig pass, sjøfartsbok eller annet legitimasjonspapir godkjent som reisedokument. Visumpliktig utlending må ha visum eller særskilt samtykke fra Utlendingsdirektoratet. Det er et vilkår at det ikke foreligger grunnlag for bortvisning, jf. lovens § 27 første ledd bokstav d, i og j.
Utlending som skal reise til bestemmelsessted utenfor riket, må i tillegg ha visum eller særskilt tillatelse til å reise gjennom de land som passeres for å nå bestemmelsesstedet, og eventuelt tillatelse til å reise inn i det land der bestemmelsesstedet er.
Selv om vilkårene i tredje og fjerde ledd ikke er oppfylt kan politiet gi tillatelse til å gå i land til sjømann med sjøfartsbok eller sjømanns identitetskort, jf. § 100,
| a) | som skal mønstre på et skip som allerede ligger i havn eller som er i ferd med å ankomme en havn på Schengen-territoriet, |
| b) | som skal returnere til hjemlandet eller reise videre til et land utenfor Schengen-territoriet eller |
| c) | når innreise er påkrevd av andre grunner. |
Når utenlandsk sjømann med identitetskort utstedt i samsvar med ILO-konvensjon nr. 108, jf. § 100 fjerde ledd, går i land, skal kontroll foretas etter § 88. Slik utlending er ikke visumpliktig, jf. § 105 bokstav h.
Når sjømann er gitt tillatelse til å forlate stilling om bord på skip, skal dette anmerkes i vedkommendes pass eller annet legitimasjonspapir, eventuelt fremgå av eget dokument.
Skipets fører (kaptein) plikter å ta om bord igjen mannskap som er nektet å gå i land, eller på annen måte bringe vedkommende ut av riket etter politiets nærmere bestemmelse.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001), 30 juni 2006 nr. 790 (i kraft 1 juli 2006, se endringsforskriften for overgangsregel). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Når det anses nødvendig, skal politiet kreve garanti av skipets eier, leier, fører eller agent for de utgifter denne hefter for etter § 158, jf. lovens § 46 fjerde ledd, når utenlandsk sjømann går i land uten tillatelse fra politiet. Det kan også kreves stilt garanti som vilkår for å gi slik tillatelse.
Det skal ikke kreves stilt garanti for nordisk statsborger, med mindre særlige grunner foreligger.
Utlendingsdirektoratet kan frafalle krav om garanti og unnlate å gjøre ansvar gjeldende når dette finnes rimelig i det enkelte tilfelle.
Politiet skal underrette om at stilt garanti er bortfalt når ansvar ikke lenger er aktuelt.
| 0 | Endret ved forskrift 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Bestemmelsene i §§ 114 og 115 får tilsvarende anvendelse på utenlandsk blindpassasjer på norsk eller utenlandsk skip som vil gå eller som går i land i norsk havn.
Av humanitære grunner, nasjonale hensyn eller hensyn til internasjonale forpliktelser kan tillatelse til å gå i land gis selv om vilkårene i § 114 tredje ledd ikke er oppfylt. Politiet skal forelegge spørsmålet om slik tillatelse skal gis, for Utlendingsdirektoratet til avgjørelse.
| 0 | Endret ved forskrift 13 juni 2000 nr. 575 (i kraft 1 juli 2000). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Utlending som kommer til riket som besetningsmedlem på norsk eller utenlandsk skip, skal ikke innreisekontrolleres med mindre vedkommende skal fratre stilling på skipet, jf. § 114, eller det følger av denne paragrafs annet ledd tredje og fjerde punktum.
Slik utlending kan uten politiets tillatelse foreta besøk under landlov og oppholde seg i den havn der skipet ligger og i den tid det ligger der, likevel ikke ut over tre måneder. Vedkommende politimester bestemmer rekkevidden av dette området. Når fører plikter å gi melding etter § 152 er det et vilkår at utlendingen er oppført på listen over besetningsmedlemmer og at listen er kontrollert. Vil utlending reise til annet sted i riket eller til annet Schengen-land under skipets opphold her, skal innreisekontroll foretas på vanlig måte. Slik kontroll skal også foretas når skipets samlede liggetid i norsk og annen havn på Schengen-territoriet overstiger tre måneder. I slike tilfeller kreves oppholdstillatelse, jf. § 7, for å gå i land og oppholde seg i den eller de norske havner skipet anløper.
Politiet kan nekte utenlandsk besetningsmedlem landlov når dette finnes påkrevd av ordensmessige, sikkerhetsmessige eller andre særlige grunner.
Politiet kan foreta kontroll av utenlandske besetningsmedlemmers legitimasjonspapirer etter behov eller som stikkprøver. Etter samtykke av Utlendingsdirektoratet kan politiet i enkelttilfeller foreta innreisekontroll av utenlandske besetningsmedlemmer på et tidligere tidspunkt enn angitt i første og annet ledd.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001), 16 feb 2007 nr. 178 (i kraft 1 mars 2007). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Dersom utenlandsk blindpassasjer eller sjømann påberoper seg å være flyktning eller for øvrig gir opplysninger som tyder på at beskyttelsesreglene i lovens § 15 første ledd kommer til anvendelse, skal saken forelegges for Utlendingsdirektoratet til behandling og avgjørelse. Slik utlending skal normalt gis tillatelse til å gå i land. Vedtak om dette treffes av Utlendingsdirektoratet.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 13 juni 2000 nr. 575 (i kraft 1 juli 2000). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Kapittel 5. Bortvisning og utvisning.
Bortvisning, jfr. lovens §§ 27, 28 og 31.
Utlending kan bortvises når de alminnelige vilkår etter lovens §§ 27, 28 og 30 er oppfylt og vedtaket ikke er i strid med lovens § 15.
Utlending under 20 år som er fast bosatt i et av de øvrige nordiske land og som deltar i gruppereise av begrenset varighet (klassetur, idrettslag o.l.) ledet av en voksen person, skal ikke bortvises etter lovens § 27 første ledd bokstav a selv om vedkommende mangler gyldig pass eller annet godkjent reisedokument.
Når formålet med innreisen er gjennomreise på norsk territorium, skal utlending som har oppholdstillatelse eller visum for tilbakereise utstedt av et Schengen-land, ikke bortvises etter lovens § 27 første ledd. Det er et vilkår at utlendingen ikke er utvist fra riket med innreiseforbud som ennå gjelder. Med oppholdstillatelse menes her tillatelse som nevnt i lovens § 34 a første ledd.
Når formålet med innreisen er gjennomreise på norsk territorium, skal utlending som har visum utstedt av et Schengen-land for opphold av mer enn tre måneders varighet, ikke bortvises etter lovens § 27 første ledd bokstav a, c eller d, selv om vedkommende mangler visum for innreise i riket, ikke har tilstrekkelige midler eller ikke kan sannsynliggjøre det oppgitte formålet med oppholdet. Det er et vilkår at utlendingen ikke er utvist fra riket med innreiseforbud som ennå gjelder.
Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om hva som anses som tilstrekkelige midler, jfr. lovens § 27 første ledd bokstav d. Garanti fra tredjemann kan eventuelt godtas i overensstemmelse med retningslinjer gitt i medhold av §§ 19 og 106.
Vedtak om bortvisning etter lovens § 27 første ledd bokstav a til i treffes av politimesteren eller den politimesteren bemyndiger, jf lovens § 31 første ledd første punktum. Vedtak om bortvisning etter lovens § 27 første ledd bokstav j treffes av Utlendingsdirektoratet, jf. lovens § 31 første ledd annet punktum.
Vedtak om bortvisning etter lovens § 28 treffes av Utlendingsdirektoratet, jfr. lovens § 31 første ledd. Når det ikke er tvil om at vilkårene i lovens § 27 første ledd bokstav a, b, c eller d er oppfylt, treffes vedtak om bortvisning likevel av politimesteren eller den politimesteren bemyndiger frem til utlendingen har oppholdt seg i riket i tre måneder etter utløpet av den visumfrie oppholdstiden eller visumets gyldighetstid.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001), 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Når vilkåret etter lovens § 27 første ledd bokstav a, jfr. lovens § 28, er oppfylt, skal utlending som har fått avslag på søknad om asyl, jfr. lovens § 17, og som heller ikke gis arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse etter lovens § 8 annet ledd, bortvises på dette grunnlag dersom det er sannsynlig at iverksetting kan finne sted før utlendingen har oppholdt seg i riket i seks måneder.
For øvrig skal utlending som nevnt i første ledd bortvises etter lovens § 27 første ledd bokstav c, jfr. lovens § 28, dersom det er sannsynlig at iverksetting kan finne sted før utlendingen har oppholdt seg i riket i tre måneder. Utlending som har søkt asyl, anses for å ha hatt til hensikt å ta opphold utover tre måneder, jfr. lovens § 6 annet ledd.
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Vedtak om bortvisning iverksettes i overensstemmelse med bestemmelsene i lovens §§ 39, 40 og 41.
Vedtak om bortvisning iverksettes uten unødig opphold. Når det foretas bortvisning på internordisk grense, skal politiet såvidt mulig underrette nærmeste politimyndighet i det nordiske land bortvisningen skjer til.
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Utvisning, jfr. lovens §§ 29, 30 og 31
Utlending kan utvises når de alminnelige vilkår etter lovens §§ 29 og 30 er oppfylt og vedtaket ikke er i strid med lovens § 15.
Vedtak om utvisning treffes av Utlendingsdirektoratet, jfr. lovens § 31 første ledd.
Utlendingsdirektoratets vedtak kan påklages til Utlendingsnemnda, jf. lovens § 38 annet ledd.
| 0 | Endret ved forskrifter 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001), 4 aug 2005 nr. 918 (i kraft 9 sep 2005). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Gyldig arbeidstillatelse, oppholdstillatelse og bosettingstillatelse opphører å gjelde når vedtak om utvisning er endelig.
Utvisning er til hinder for senere innreise i riket, jf. lovens § 29 fjerde ledd. Innreiseforbudet gjøres som hovedregel varig.
Når forholdet som ligger til grunn for utvisningen ikke er så alvorlig at adgang til riket bør nektes for alltid, kan innreiseforbudet gjøres tidsbegrenset, men som hovedregel ikke for kortere tidsrom enn to år. Ved vurderingen legges også vekt på utlendingens personlige og familiemessige forhold.
| 0 | Endret ved forskrifter 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 17 sep 2004 nr. 1269 (i kraft 15 okt 2004). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Vedtak om utvisning iverksettes i samsvar med bestemmelsene i lovens §§ 39, 40 og 41.
Før vedtak om utvisning iverksettes, skal politiet ta fingeravtrykk og fotografi av utlendingen etter bestemmelser gitt i eller i medhold av straffeprosesslovens § 160 og påtaleinstruksens § 11-2.
Den som er vedtatt utvist, skal gjøres kjent med vedtakets innreiseforbud og at overtredelse av innreiseforbudet er straffbart, jfr. lovens § 47 første ledd bokstav a og straffelovens § 342 første ledd. Når utvisningen medfører innmelding i Schengen informasjonssystem (SIS) med henblikk på ikke å tillate innreise, skal utlendingen gjøres kjent med at innreiseforbudet gjelder alle Schengen-land med mindre myndighetene i det enkelte land gir særskilt tillatelse til innreise.
| 0 | Endret ved forskrift 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Når det etter lovens § 29 fjerde ledd er fastsatt et innreiseforbud for minst to år, kan en søknad om adgang til riket før to år er gått, bare innvilges når det foreligger sterke rimelighetsgrunner, og som regel bare for kortvarig besøk.
Søknaden sendes via norsk utenriksstasjon til Utlendingsdirektoratet til avgjørelse, jfr. lovens § 31 første ledd.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 17 sep 2004 nr. 1269 (i kraft 15 okt 2004). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Saksbehandlingsregler i bortvisnings- og utvisningssaker, jf. lovens § 59
| 0 | Overskriften endret ved forskrift 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005). |
Politiet skal gi utlending som vurderes bortvist eller utvist, veiledning om de rettigheter som følger av lovens § 34 og om nødvendig sørge for at tolk blir tilkalt, jfr. lovens § 33.
Vedtak om bortvisning eller utvisning skal grunngis i samsvar med forvaltningslovens bestemmelser.
Underretning skal skje på et språk utlendingen forstår. Vedkommende skal gjøres kjent med forvaltningslovens § 27 tredje ledd, og det skal fremgå av påtegningen at slik underretning er gitt.
Vedtak om bortvisning eller utvisning skal anmerkes i utlendingens pass eller annet reisedokument, med mindre det er grunn til å anta at dette kan utsette innehaveren av reisedokumentet for straff eller andre sanksjoner i hjemlandet eller i det land vedkommende bortvises eller utvises til, eller det for øvrig synes urimelig overfor utlendingen.
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Eventuelt vedtak om utvisning bør treffes snarest mulig etter at rettskraftig straffedom foreligger eller fullbyrding av en dom er påbegynt, jfr. straffeprosesslovens § 453, og fortrinnsvis ikke senere enn at vedtaket kan iverksettes samtidig med løslatelse eller overføring til straffullbyrdelse i annet land. Dersom vedtak om utvisning ikke er iverksatt ett år etter at Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda sist har vurdert saken, skal politiet varsle Utlendingsdirektoratet før iverksetting finner sted. Direktoratet skal i så fall av eget tiltak vurdere om grunnlaget for utvisningsvedtaket fortsatt er til stede.
Når vedtak om utvisning ikke blir truffet fordi vernet etter lovens § 15 første ledd, jfr. siste ledd, kommer til anvendelse, skal utlendingen underrettes om dette og om at saken vil bli vurdert på et senere tidspunkt. Utlendingsdirektoratet må treffe et eventuelt vedtak om utvisning senest ett år etter løslatelse.
Fengselsmyndighetene underrettes når utvisningssak er reist og når det er truffet vedtak om utvisning. I god tid før løslatelse skal finne sted, skal fengselsmyndighetene underrette det politikammer som har hatt saken til behandling, om tidspunktet for løslatelsen.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Politiet skal underrette Utlendingsdirektoratet når vedtak om bortvisning eller utvisning er iverksatt.
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Ved oversending av opplysninger i medhold av lovens § 34 a kan det opplyses om en persons fulle navn, fødselsdato og statsborgerforhold.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Ved underretning til øvrige Schengen-land om utstedelse av nasjonalt visum, jf. § 106 a, kan det i medhold av lovens § 34 a, i tillegg til opplysninger nevnt i § 127 a, oversendes opplysninger om:
| a) | sted og dato for visumutstedelsen, |
| b) | grunner for visumutstedelsen. |
Ved underretning til øvrige Schengen-land om annullering eller inndragning av visum, og ved reduksjon av visumets gyldighetstid kan det i medhold av lovens § 34 a, i tillegg til opplysninger nevnt i § 127 a, oversendes opplysninger om:
| a) | reisedokumentets art og nummer, |
| b) | visummerkets nummer, |
| c) | visumkategori, |
| d) | sted og dato for visumutstedelsen, |
| e) | dato og grunner for annullering, inndragning eller reduksjon av gyldighetstid. |
Når et Schengen-land har bedt om samråd før visum utstedes kan det i medhold av lovens § 34 a, i tillegg til opplysninger nevnt i § 127 a, oversendes opplysninger om:
| a) | angivelse av den utenriksstasjon søknaden er fremlagt for, |
| b) | tidligere statsborgerskap, |
| c) | type og nummer på de reisedokumenter som er fremlagt, samt utstedelsesdato og gyldighetstid, |
| d) | oppholdets varighet og formål, |
| e) | datoer for reisen, |
| f) | søkers bosted, yrke og arbeidsgiver, |
| g) | opplysninger fra andre Schengen-land, særlig om tidligere søknader til eller opphold på et Schengen-lands territorium, |
| h) | hvilken grense søkeren har til hensikt å passere ved innreise til Schengen-territoriet, |
| i) | andre opplysninger av betydning for utenriksstasjonen (f.eks. om ektefelle og mindreårige barn som reiser sammen med søkeren, tidligere visa utstedt til søkeren eller visumsøknader knyttet til samme bestemmelsessted). |
| 0 | Tilføyd ved forskrift 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Når det vurderes å utstede oppholdstillatelse til utlending som er innmeldt i Schengen informasjonssystem (SIS) med henblikk på ikke å tillate innreise, eller når utlending som har gyldig oppholdstillatelse utstedt av et Schengen-land er innmeldt i SIS med henblikk på ikke å tillate innreise, og det i denne forbindelse skal være samråd mellom berørte land, kan det i medhold av lovens § 34 a, i tillegg til opplysninger nevnt i § 127 a, oversendes opplysninger om:
| a) | vedtakstype, |
| b) | hvilken myndighet som har fattet vedtaket, |
| c) | dato for vedtaket, |
| d) | dato for forkynnelse, |
| e) | iverksettelsesdato, |
| f) | vedtakets varighet, |
| g) | årsak til at personen er uønsket på det innmeldende lands territorium. |
| 0 | Tilføyd ved forskrift 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Ved behandling av sak om asyl kan det i medhold av lovens § 34 a, i tillegg til opplysninger nevnt i § 127 a, oversendes opplysninger om:
| a) | søkers eventuelle tidligere navn, aliasnavn, fødested og tidligere statsborgerskap, |
| b) | legitimasjons- og reisedokumenter, |
| c) | andre opplysninger som er nødvendige for å kunne fastslå asylsøkerens identitet, |
| d) | oppholdssteder og reiseruter, |
| e) | oppholdstillatelser eller visa utstedt av Schengen-land, |
| f) | stedet der asylsøknaden er innlevert, |
| g) | eventuell dato for tidligere asylsøknad, dato for fremsetting av foreliggende asylsøknad, opplysning om hvor langt saksbehandlingen er kommet og innholdet av det vedtak som er truffet, |
| h) | de grunner asylsøkeren har anført i søknaden, |
| i) | begrunnelse for vedtak i saken. |
Oversending av opplysninger som nevnt i første ledd kan bare finne sted når dette er nødvendig for å avgjøre hvilket land som skal ha ansvaret for behandlingen av asylsøknaden, for å kunne behandle søknaden, eller for å kunne oppfylle andre forpliktelser. For oversending av opplysninger som nevnt i første ledd bokstav h og i er det i tillegg et vilkår at asylsøkeren har samtykket til slik oversending.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Kapittel 6. Saksbehandlingsregler og rettshjelp.
Identifisering, jfr. lovens § 37.
Ved innreise, og frem til antatt korrekt identitet er registrert, har utlending plikt til å medvirke til å avklare sin identitet, jf. lovens § 37 første ledd første punktum. Myndighet som nevnt i lovens § 5 tredje ledd kan pålegge utlending å
| a) | gi opplysninger om forhold som har tilknytning til utlendingens identitet, bl.a. navn, nasjonalitet, fødselsdato, fødested, bosted/oppholdssted i hjemlandet, sivilstatus, familiemedlemmer, identitetsdokumenter og reiserute til Norge, |
| b) | legge frem reisedokument eller lignende dokument utferdiget av offentlig myndighet i inn- eller utland som bekreftelse på utlendingens identitet. Utlending som ikke har slikt dokument i sin besittelse, kan pålegges å innhente det. Utlendingen kan også pålegges å medvirke til at slikt dokument innhentes eller utstedes, herunder ved å la seg fremstille for aktuelle lands utenriksstasjon og gi de opplysninger som er nødvendig for å få utstedt reisedokument, |
| c) | legge frem dokumenter utferdiget av utlendingen selv, offentlige myndigheter eller andre i inn- eller utland, der opplysninger om utlendingens identitet fremgår helt eller delvis. Utlending som ikke har slike dokumenter i sin besittelse, kan pålegges å innhente dem eller medvirke til at de innhentes, |
| d) | legge frem brev, notater, elektronisk lagrede opplysninger mv. utferdiget av utlendingen selv eller andre, der opplysninger om utlendingens identitet fremgår helt eller delvis, |
| e) | innhente eller medvirke til å innhente opplysninger hos offentlige myndigheter i inn- eller utland om registreringer som kan bidra til å avklare utlendingens identitet, |
| f) | innhente eller medvirke til å innhente opplysninger om skolegang, arbeidsforhold, boligforhold, bank- og forsikringsforhold mv. i inn- eller utland som kan bidra til å avklare utlendingens identitet, |
| g) | legge frem billetter, bagasjekvitteringer og lignende, |
| h) | delta i språktest, |
| i) | avlegge skriftprøve for at sammenlignende skriftundersøkelse kan foretas. |
Asylsøker kan ikke pålegges å ta kontakt med sitt hjemlands myndigheter eller å medvirke til å avklare sin identitet på annen måte som kan komme i konflikt med et behov for beskyttelse. Dette gjelder ikke asylsøker som har fått avslag på sin søknad om asyl med plikt til å forlate riket, eller er innvilget arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse på annet grunnlag enn et behov for beskyttelse.
Dersom det er grunn til å anta at den identiteten en utlending er registrert med likevel ikke er den riktige, har utlendingen plikt til å medvirke til en avklaring, jf. lovens § 37 første ledd annet punktum. Første og annet ledd gjelder tilsvarende for slik utlending. Før det gis pålegg, skal utlendingen gjøres kjent med, og gis anledning til å uttale seg om, grunnlaget for antakelsen om at den registrerte identiteten ikke er den riktige.
Utlending som pålegges å medvirke til å avklare sin identitet i medhold av første eller tredje ledd, skal gjøres kjent med de aktuelle bestemmelsene og med at det kan være straffbart å unnlate å etterkomme slikt pålegg, jf. lovens § 47 første ledd bokstav a. Utlendingen skal også gjøres kjent med at det kan være straffbart å gi vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger, jf. lovens § 47 første ledd bokstav b, samt å gi falsk forklaring, jf. straffelovens § 166.
| 0 | Endret ved forskrift 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Søknad om oppholdstillatelse, arbeidstillatelse og visum skal inneholde fotografi, jf. § 11 første ledd og § 108 første ledd. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere bestemmelser om når søknaden skal inneholde fingeravtrykk, jf. lovens § 37 fjerde ledd bokstav b.
Det skal tas fotografi og fingeravtrykk av
| a) | utlending som ikke kan dokumentere sin identitet eller det er grunn til å anta at utlendingen oppgir falsk identitet, jf. lovens § 37 fjerde ledd bokstav a, |
| b) | utlending som søker asyl, jf. lovens § 37 fjerde ledd bokstav b, |
| c) | utlending over 18 år som søker familiegjenforening med en asylsøker, jf. lovens § 37 fjerde ledd bokstav b, |
| d) | utlending som nevnt under bokstav b eller c som har fått avslag på sin søknad, når fingeravtrykk ikke er tatt tidligere, jf. lovens § 37 fjerde ledd bokstav c, |
| e) | utlending som blir utvist, jf. påtaleinstruksens § 11-2 bokstav d og lovens § 37 fjerde ledd bokstav d, |
| f) | utlending som blir bortvist etter å ha blitt ilagt straff eller gitt påtaleunnlatelse, jf. lovens § 37 fjerde ledd bokstav d, |
| g) | utlending som har oppholdt seg ulovlig i riket, jf. lovens § 37 fjerde ledd bokstav d. |
For øvrig kan det tas fotografi og fingeravtrykk av
| a) | utlending som har fått avslag på søknad om en tillatelse etter loven, jf. lovens § 37 fjerde ledd bokstav c, |
| b) | utlending som blir bortvist etter lovens § 27 eller § 28, jf. lovens § 37 fjerde ledd bokstav d, |
| c) | utlending som antas å oppholde seg ulovlig i riket, jf. lovens § 37 fjerde ledd bokstav d. |
Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere bestemmelser om når fotografi og fingeravtrykk skal tas etter tredje ledd.
For behandling av fingeravtrykk i henhold til avtalene mellom Norge, Island og Det europeiske fellesskap og mellom Norge, Island og Sveits om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island, Sveits eller en medlemsstat, gjelder reglene i § 132a til § 132g.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000). Endret ved forskrifter 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 128a), 9 jan 2003 nr. 24 jf. 24 mai 2005 nr. 501, 2 feb 2009 nr. 164. |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
For å tilrettelegge for gjennomføring av Schengen-samarbeidets visum-informasjonssystem (VIS) og opptak av biometriske kjennetegn i visum, opprettes det et pilotprosjekt som skal teste teknisk utstyr og praktisk gjennomføring av opptak av fingeravtrykk på utenriksstasjonene.
Ved inntil ti utenriksstasjoner som Utenriksdepartementet angir, skal det ved søknad om visum opptas fingeravtrykk, jf. loven § 37 syvende ledd. Søkerne skal informeres om pilotprosjektet før de avgir fingeravtrykk.
Fingeravtrykk som nevnt i annet ledd skal overføres fra utenriksstasjonene til Utlendingsdatabasen og lagres der. Bruk av opplysningene utover det som direkte knytter seg til pilotprosjektet skal ikke finne sted.
Fingeravtrykk som nevnt i annet ledd skal slettes fra Utlendingsdatabasen når pilotprosjektet er avsluttet, og senest ved bestemmelsens opphør.
Dersom tekniske årsaker vanskeliggjør opptak av fingeravtrykk, kan utenriksstasjonene bestemme at fingeravtrykk ikke skal opptas. Også i andre tilfeller kan utenriksstasjonene bestemme at fingeravtrykk ikke skal opptas.
Bestemmelsen her opphører å gjelde 5 kalendermåneder etter ikrafttredelse.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 28 juni 2007 nr. 945 (i kraft 17 sep 2007 iflg forskrift 30 aug 2007 nr. 1018). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Fotografi og fingeravtrykk tatt med hjemmel i § 129 skal oppbevares i den enkelte utlendingssak.
Fingeravtrykk som nevnt i første ledd skal registreres i et EDB-basert fingeravtrykkregister, jf. lovens § 37 femte ledd. Avtrykkene skal lagres i en egen fil (utlendingsregisteret) i Kriminalpolitisentralens alminnelige fingeravtrykkregister.
Hjemmelen for avtrykkene skal angis. Avtrykkene skal merkes med eget referansenummer.
Kriminalpolitisentralen er registeransvarlig. Justisdepartementet er registereier.
| 0 | Endret ved forskrifter 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 129). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Samtidig med registrering av et fingeravtrykk skal det søkes
| a) | i utlendingsregisteret for å undersøke om utlendingen allerede er registrert under samme eller annen identitet, |
| b) | i det alminnelige fingeravtrykkregister for å undersøke om utlendingen er ettersøkt i Norge eller annet land. |
Når det er grunn til å anta at utlendingen har hatt opphold i annet land enn hjemlandet før ankomsten til Norge, kan fingeravtrykket oversendes til dette lands myndigheter for søk der.
Fingeravtrykk mottatt fra utlendingsmyndighetene i annet land kan benyttes til søk i utlendingsregisteret, og utlevering av opplysninger fra registeret kan foretas med hjemmel i utvekslingsavtaler med andre land eller for øvrig etter en konkret vurdering. Tilsvarende gjelder fingeravtrykk av utlendinger som er ettersøkt for alvorlige straffbare forhold, mottatt fra Interpol eller direkte fra politimyndighet i annet land.
| 0 | Endret ved forskrifter 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 129a), 3 juli 2003 nr. 926 (i kraft 4 juli 2003). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Fingeravtrykket skal slettes fra utlendingsregisteret når utlendingen har fått innvilget asyl eller en tillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse. Dette gjelder likevel ikke dersom det fortsatt er tvil om utlendingens identitet. I slike tilfeller skal avtrykket slettes når det ikke lenger er tvil om identiteten eller når utlendingen har fått bosettingstillatelse.
Fingeravtrykk av utlending som har fått endelig avslag på søknad om asyl eller en tillatelse, eller som blir bortvist eller utvist fra riket, skal slettes når det er gått fem år fra vedtakstidspunktet. Dette gjelder likevel ikke dersom vedtak som nevnt i første punkt skyldes hensynet til rikets sikkerhet. Da gjelder heller ikke ti-årsfristen i tredje ledd.
Utlendingsdirektoratet skal underrette Kriminalpolitisentralen når et avtrykk skal slettes i medhold av første ledd og om utgangspunktet for beregningen av fristen i annet ledd. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere bestemmelser om når fingeravtrykk tatt i medhold av § 129 første og tredje ledd skal slettes. Avtrykk som ikke er slettet tidligere, skal slettes ti år etter siste registrering.
| 0 | Endret ved forskrifter 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 129 b). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Eurodac, jf. lovens § 37 e, rådsforordning (EF) nr. 2725/2000 av 11. desember 2000
| 0 | Overskriften tilføyd ved forskrift 9 jan 2003 nr. 24 (i kraft 23 jan 2003, endringsforskriften opphevet og deretter gjeninnført ved forskrift 24 mai 2005 nr. 501 pga delvis manglende hjemmel i 2003). Overskriften endret ved forskrift 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005). |
Fingeravtrykk skal tas av utlending som har fylt 14 år, som ikke er borger av et EU-land eller et land som deltar i Eurodac-samarbeidet og som:
| a) | søker asyl eller |
| b) | uten å bli bortvist, blir anholdt i forbindelse med ulovlig passering av grensen mellom Norge og et land som ikke er et EU-land eller deltar i Eurodac-samarbeidet. |
Fingeravtrykkene skal overføres til en sentralenhet for fingeravtrykksopplysninger og lagres i den sentrale databasen (Eurodac) sammen med opplysninger om:
| a) | hvilket land som overfører opplysningene, |
| b) | kjønn, |
| c) | referansenummer brukt av landet, |
| d) | dato for den dag fingeravtrykkene ble tatt og |
| e) | dato for overføring av opplysningene. |
For utlending som nevnt i første ledd bokstav a skal det i tillegg overføres og lagres opplysninger om sted og dato for fremleggelse av asylsøknad. For utlending som nevnt i første ledd bokstav b skal det i tillegg til opplysningene nevnt i annet ledd overføres og lagres opplysninger om sted og dato for anholdelsen.
Fingeravtrykk kan tas av utlending som har fylt 14 år, som ikke er borger av et EU-land eller land som deltar i Eurodac-samarbeidet og som oppholder seg ulovlig i riket. Fingeravtrykkene kan overføres til sentralenheten for fingeravtrykksopplysninger sammen med referansenummer.
Opplysninger registrert i Eurodac skal ikke anvendes i strid med Eurodacs formål, slik dette fremgår av Eurodac-forordningen artikkel 1. Utlendingsdirektoratet er behandlingsansvarlig for Eurodac nasjonalt, og Den nasjonale enheten for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Kripos) er databehandler. Behandling av personopplysninger knyttet til Eurodac skal reguleres i en skriftlig databehandleravtale, jf. lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger § 15. Datatilsynet er nasjonal tilsynsmyndighet.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 9 jan 2003 nr. 24 (endringsforskriften opphevet og deretter gjeninnført ved forskrift 24 mai 2005 nr. 501 pga delvis manglende hjemmel i 2003), endret ved forskrift 20 jan 2008 nr. 56 (i kraft 15 feb 2008). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Opplysninger om utlending som nevnt i § 132a første ledd bokstav a skal slettes i Eurodac etter ti år og før dette dersom utlendingen oppnår statsborgerskap i et land som deltar i Eurodac-samarbeidet.
Opplysninger om utlending som nevnt i § 132a første ledd bokstav b skal slettes i Eurodac etter to år og før dette dersom utlendingen:
| a) | har fått oppholdstillatelse, |
| b) | har forlatt territoriet til landene som deltar i Eurodac-samarbeidet eller |
| c) | har oppnådd statsborgerskap i et slikt land. |
Opplysninger om utlending som nevnt i § 132a fjerde ledd skal slettes så snart resultatene fra sammenlikningen av fingeravtrykkene er overført.
Utlendingsdirektoratet skal straks underrette Kripos dersom direktoratet kjenner til at vilkårene for sletting før utløpet av tidsperiodene i første og annet ledd er oppfylt.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 9 jan 2003 nr. 24 (endringsforskriften opphevet og deretter gjeninnført ved forskrift 24 mai 2005 nr. 501 pga delvis manglende hjemmel i 2003), endret ved forskrift 20 jan 2008 nr. 56 (i kraft 15 feb 2008). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Opplysninger om utlending som søker asyl, jf. § 132a annet ledd og tredje ledd første punktum, skal sperres i Eurodac dersom utlendingen har blitt anerkjent og fått innreisetillatelse som flyktning i et land som deltar i Eurodac-samarbeidet.
Utlendingsdirektoratet skal straks underrette Kripos dersom direktoratet kjenner til at vilkårene for sperring er oppfylt.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 9 jan 2003 nr. 24 (endringsforskriften opphevet og deretter gjeninnført ved forskrift 24 mai 2005 nr. 501 pga delvis manglende hjemmel i 2003), endret ved forskrift 20 jan 2008 nr. 56 (i kraft 15 feb 2008). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Når fingeravtrykk tas av utlending som nevnt i § 132a første ledd, skal det opplyses om:
| a) | at Utlendingsdirektoratet er behandlingsansvarlig for Eurodac nasjonalt, og at Kripos er databehandler, |
| b) | formålet med behandlingen av opplysningene, |
| c) | hvem som mottar opplysningene, |
| d) | plikten til å avgi fingeravtrykk og |
| e) | rett til innsyn, retting og sletting og hvilket organ som skal motta slik begjæring. |
Slik informasjon skal også gis utlending som nevnt i § 132a fjerde ledd, med mindre det ikke er praktisk mulig eller innebærer uforholdsmessig mye arbeid. Informasjonen skal gis senest på det tidspunkt opplysningene overføres til sentralenheten for fingeravtrykksopplysninger.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 9 jan 2003 nr. 24 (endringsforskriften opphevet og deretter gjeninnført ved forskrift 24 mai 2005 nr. 501 pga delvis manglende hjemmel i 2003), endret ved forskrift 20 jan 2008 nr. 56 (i kraft 15 feb 2008). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Den registrerte har rett til å få innsyn i hvilke opplysninger om vedkommende som er registrert i Eurodac, og til å få vite hvilken stat som har overført opplysningene.
Dersom det er overført opplysninger som er uriktige eller som det ikke er adgang til å registrere, skal opplysningene rettes eller slettes uten opphold. Dersom opplysningene er overført av en annen stat, skal Utlendingsdirektoratet underrette denne staten slik at staten kan kontrollere at opplysningene er korrekte og at de er overført og registrert på lovlig måte.
Dersom begjæring om retting eller sletting avslås, skal den registrerte uten unødig opphold gis skriftlig begrunnelse. Det skal også opplyses om klageadgang o.l.
Begjæringer om innsyn, retting eller sletting fremsettes for Kripos, som oversender begjæringen til Utlendingsdirektoratet for avgjørelse.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 9 jan 2003 nr. 24 (endringsforskriften opphevet og deretter gjeninnført ved forskrift 24 mai 2005 nr. 501 pga delvis manglende hjemmel i 2003), endret ved forskrift 20 jan 2008 nr. 56 (i kraft 15 feb 2008). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Enhver person har krav på erstatning for skade som er påført som følge av ulovlig behandling av opplysningene eller annen handling i strid med rådsforordning (EF) nr. 2725/2000 av 11. desember 2000 om Eurodac.
Krav om erstatning fremsettes for Kripos, som oversender kravet til Utlendingsdirektoratet for avgjørelse.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 9 jan 2003 nr. 24 (endringsforskriften opphevet og deretter gjeninnført ved forskrift 24 mai 2005 nr. 501 pga delvis manglende hjemmel i 2003), endret ved forskrifter 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005), 20 jan 2008 nr. 56 (i kraft 15 feb 2008). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Den registrerte kan påklage avgjørelse om innsyn, retting, sletting eller erstatning. Klage fremsettes for Utlendingsdirektoratet, som oversender klagen til Arbeids- og inkluderingsdepartementet for avgjørelse.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 9 jan 2003 nr. 24 (endringsforskriften opphevet og deretter gjeninnført ved forskrift 24 mai 2005 nr. 501 pga delvis manglende hjemmel i 2003), endret ved forskrift 20 jan 2008 nr. 56 (i kraft 15 feb 2008). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Overprøving av vedtak, jf. lovens § 38
| 0 | Overskriften tilføyd ved forskrift 4 aug 2005 nr. 918 (i kraft 9 sep 2005). |
Forvaltningsloven gjelder ved behandlingen av saker etter utlendingslovens § 38 fjerde ledd med mindre annet er fastsatt i forskriften her. Forvaltningslovens kapittel VI gjelder ikke.
Dersom departementet beslutter at Utlendingsdirektoratets vedtak skal overprøves, legges saken fram for direktoratet, som skal foreta de undersøkelser saken gir grunn til. Kommer Utlendingsdirektoratet til at vedtaket er ugyldig, kan direktoratet oppheve det og behandle saken på nytt. Dersom vilkårene for å overprøve vedtaket ikke er oppfylt, jf. utlendingslovens § 38 fjerde ledd, skal Utlendingsdirektoratet avvise saken.
Utlendingsdirektoratet skal varsle utlending som vedtaket er til gunst for snarest mulig, jf. likevel forvaltningslovens § 16 tredje ledd. Samtidig skal det settes frist for å gi uttalelse. Varsles utlendingen ved brev, skal kopi av grunngitt beslutning om overprøving vedlegges med mindre utlendingen etter forvaltningslovens § 19 kan nektes adgang til den.
Dersom Utlendingsdirektoratet ikke treffer avgjørelse som nevnt i annet ledd, skal sakens dokumenter sendes Utlendingsnemnda så snart saken er tilrettelagt. Dersom Utlendingsdirektoratet gir uttalelse til Utlendingsnemnda som utlendingen kan kreve å få se uten hinder av forvaltningslovens § 19, skal direktoratet sende kopi til utlendingen. Utlendingsdirektoratet skal også sende kopi av slik uttalelse til departementet.
Utlendingsnemnda skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes eller uttalelse om sakens prinsipielle sider gis, jf. § 132i. Utlendingsnemnda kan pålegge Utlendingsdirektoratet å foreta nærmere undersøkelser m.m.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 4 aug 2005 nr. 918 (i kraft 9 sep 2005). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Dersom vilkårene for å behandle saken ikke er oppfylt, jf. utlendingslovens § 38 fjerde ledd, skal den nemndlederen som har saken, avvise saken. Utlendingsnemnda er ikke bundet av at Utlendingsdirektoratet har ansett vilkårene for å foreligge. Utlendingsnemndas vedtak om å avvise saken kan ikke påklages.
Tas saken under behandling, kan Utlendingsnemnda prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter.
Kommer Utlendingsnemnda til at Utlendingsdirektoratets vedtak er ugyldig, skal den oppheve vedtaket og sende saken tilbake til direktoratet for hel eller delvis ny behandling. Utlending som oppholder seg i riket på grunnlag av Utlendingsdirektoratets vedtak, har, med mindre særlige grunner taler mot det, rett til fortsatt opphold på tidligere vilkår fram til direktoratet fatter nytt vedtak i saken. Gyldige vedtak kan ikke oppheves eller endres, men Utlendingsnemnda kan avgi uttalelse om sakens prinsipielle sider.
Utlendingsnemndas vedtak etter tredje ledd første punktum kan ikke påklages.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 4 aug 2005 nr. 918 (i kraft 9 sep 2005). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Utlendingsnemnda, jf. lovens § 38a
| 0 | Tilføyd ved forskrift 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001). |
Utlendingsnemnda ledes av en direktør, jf. lovens § 38a annet ledd. Nemnda skal videre ha nemndledere. Direktørens arbeidsområde omfatter også funksjonen som nemndleder. Direktøren og nemndlederne må fylle kravene til dommere i domstollovens § 53 første ledd og § 54 annet ledd. Direktøren beskikkes på åremål av Kongen i statsråd for seks år. Gjenoppnevning kan foretas for én periode. Nemndledere beskikkes på åremål av Kongen i statsråd for åtte år. Gjenoppnevning kan ikke foretas.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001). Endret ved forskrift 4 aug 2005 nr. 918 (i kraft 9 sep 2005). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Nemnda skal ha nemndmedlemmer oppnevnt av Kongen i statsråd etter forslag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Utenriksdepartementet, Norges Juristforbund og humanitære organisasjoner, jf. lovens § 38a fjerde ledd. Det kan bare foreslås personer som er norske statsborgere mellom 18 og 70 år, er bosatt i Norge og har sagt seg villige til å påta seg vervet. De må også være vederheftige og fylle kravene til vandel i henhold til domstolloven § 66a. Nemndmedlemmene opptrer utelukkende på vegne av seg selv.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet fastsetter antall nemndmedlemmer som skal oppnevnes. De oppnevnes for fire år i et antall som fordeles likt mellom dem som er oppnevnt etter forslag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Utenriksdepartementet og Norges Juristforbund til sammen, og de humanitære organisasjonene, og kan gjenoppnevnes én gang. Hvert kjønn skal være representert med minst 40% av medlemmene, jf. likestillingsloven § 21 første ledd.
Departementet fastsetter også hvilke humanitære organisasjoner som skal ha forslagsrett. Slik rett kan bare gis til organisasjoner som arbeider på flyktning-, asyl- eller innvandringsområdet og har sagt seg villige til å være forslagsstillere. Departementet kan gi retningslinjer om hvor mange nemndmedlemmer den enkelte organisasjon kan foreslå.
Suppleringer i løpet av perioden foretas av departementet etter forslag fra de samme instansene. Departementet kan løse et nemndmedlem fra vervet dersom medlemmet ikke har overholdt sin taushetsplikt, grovt har krenket andre plikter som følger av vervet eller selv ber om det.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001). Endret ved forskrifter 4 aug 2005 nr. 918 (i kraft 9 sep 2005), 4 jan 2006 nr. 8 (i kraft 16 jan 2006), 13 juni 2006 nr. 636 (i kraft 1 juli 2006). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Nemndas møter foregår for lukkede dører, jf. lovens § 38a femte ledd. Nemndlederen kan gi adgang for andre enn klageren til å møte og avgi uttalelse, jf. § 142 femte ledd og lovens § 38b fjerde ledd. Dersom det fremkommer opplysninger for nemnda som det anses påkrevd at klageren får uttale seg om for å kunne ivareta sitt tarv på en forsvarlig måte, skal det gis anledning til det.
Enhver som deltar ved behandlingen av sak for nemnda, har taushetsplikt etter forvaltningslovens § 13 til § 13e. Overtredelse straffes etter straffelovens § 121.
Direktøren kan gi interne generelle retningslinjer om behandlingen av enkeltsaker, skjønnsutøvelse mv., men kan ikke instruere i den enkelte sak.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001). Endret ved forskrift 4 aug 2005 nr. 918 (i kraft 9 sep 2005). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Ved søksmål mot staten om lovmessigheten av Utlendingsnemndas vedtak etter utlendingsloven eller om erstatning som følge av slike vedtak, opptrer staten ved Utlendingsnemnda, jf. lovens § 38a sjuende ledd. Ved søksmål mot staten om lovmessigheten av Justisdepartementets vedtak etter utlendingsloven før 1. januar 2001, opptrer staten ved Utlendingsnemnda. Ved søksmål mot staten om lovmessigheten av Utlendingsdirektoratets vedtak etter utlendingsloven etter 1. januar 2001 eller om erstatning som følge av slike vedtak, opptrer staten ved Utlendingsdirektoratet. Regjeringsadvokaten er prosessfullmektig i sakene.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001). Endret ved forskrift 4 aug 2005 nr. 918 (i kraft 9 sep 2005). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Behandlingsformer mv. i Utlendingsnemnda, jf. lovens § 38b
| 0 | Tilføyd ved forskrift 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001). |
Nemnda bestemmer selv behandlingsformen for den enkelte sak, med unntak av saker som behandles etter lovens § 38b annet ledd, jf. lovens § 38b fjerde ledd. Når dette ikke fremgår av generelle retningslinjer, treffes beslutningen av en nemndleder.
Forvaltningslovens kapittel IV til VI om saksforberedelse, vedtak og klage gjelder ikke for beslutninger om behandlingsform, jf. lovens § 38b sjette ledd.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001). Endret ved forskrift 4 aug 2005 nr. 918 (i kraft 9 sep 2005). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Når en sak skal behandles i nemndmøte, kan nemndleder beslutte at nemndmøtet kun skal avgjøre om klage over avslag på søknad om asyl eller arbeids- eller oppholdstillatelse skal tas til følge etter de bestemmelsene som det er knyttet vesentlige tvilsspørsmål til.
Når det besluttes at en anmodning om omgjøring av Utlendingsnemndas tidligere vedtak skal behandles i nemndmøte, kan nemndleder beslutte at nemndmøtet kun skal avgjøre om de nye anførslene eller de nye opplysningene som har gitt grunnlag for nemndmøtebehandling, gir grunnlag for å omgjøre Utlendingsnemndas tidligere vedtak.
Adgangen til å avgrense saken i første og annet ledd gjelder tilsvarende for en sak som skal behandles i stornemnd. Beslutningen om å avgrense saken treffes av den nemndlederen som leder stornemnda.
Forvaltningsloven kapittel IV til VI om saksforberedelse, vedtak og klage gjelder ikke for en beslutning om å avgrense saken etter første til tredje ledd.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 17 april 2009 nr. 430 (i kraft 1 mai 2009). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
I saker som behandles etter lovens § 38b første ledd, deltar en leder og to medlemmer, det ene fra dem som er oppnevnt etter forslag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Utenriksdepartementet og Norges Juristforbund, det andre fra dem som er oppnevnt etter forslag fra humanitære organisasjoner. Det skal som hovedregel være ett medlem av hvert kjønn.
Sakene avgjøres ved flertallsvedtak, jf. lovens § 38b fjerde ledd annet punktum.
I asylsaker stemmes det først over om klageren skal gis asyl. Er det ikke flertall for dette, stemmes det over om klageren skal innvilges tillatelse. Dersom det er flertall for dette, stemmes det over oppholdsgrunnlaget, herunder om tillatelsen skal gis med begrensninger.
I utvisningssaker stemmes det først over om klageren skal utvises. Dersom det er flertall for dette, stemmes det over varigheten av innreiseforbudet. Blir det ikke flertall for noen varighet, gjelder den varigheten som er nest gunstigst for klageren.
Det skal fremgå av vedtaket hvem som har deltatt i behandlingen av saken. Vedtaket skal inneholde en fremstilling av saksforholdet og en begrunnelse for resultatet. Det skal fremgå hvem som eventuelt har dissentert, og dissensen skal være begrunnet.
Vedtaket underskrives av vedkommende nemndleder.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001). Endret ved forskrifter 4 aug 2005 nr. 918 (i kraft 9 sep 2005), 13 juni 2006 nr. 636 (i kraft 1 juli 2006). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
En nemndleder alene kan avgjøre saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål, jf. lovens § 38b tredje ledd første punktum. I slike saker kan nemnda også delegere vedtaksmyndighet til sekretariatet, jf. lovens § 38b tredje ledd annet punktum. Saker som nevnt i annet og tredje ledd anses som saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål.
En nemndleder alene kan opprettholde Utlendingsdirektoratets vedtak når det er åpenbart at
| a) | klageren ikke fyller vilkårene for slik tillatelse det er søkt om, |
| b) | klageren ikke fyller vilkårene for at det gjøres unntak fra kravet om at arbeidstillatelse og oppholdstillatelse må være gitt før innreise, jf. lovens § 6 fjerde ledd, |
| c) | vedtak om bortvisning eller utvisning bør opprettholdes, |
| d) | vilkårene for tilbakekall etter lovens § 13 eller § 56 er til stede, |
| e) | vilkårene for å tilbakekalle innvilget asyl etter lovens § 18 annet ledd er til stede, |
| f) | vilkårene for å inndra reisebevis for flyktning eller utlendingspass etter lovens § 19 fjerde ledd er til stede. |
En nemndleder alene kan omgjøre Utlendingsdirektoratets vedtak når det er åpenbart at
| a) | klageren fyller vilkårene for slik tillatelse det er søkt om, |
| b) | klageren fyller vilkårene for at det gjøres unntak fra kravet om at arbeidstillatelse og oppholdstillatelse må være gitt før innreise, jf. lovens § 6 fjerde ledd, |
| c) | vedtak om bortvisning eller utvisning bør omgjøres, |
| d) | vilkårene for tilbakekall etter lovens § 13 eller § 56 ikke er til stede, |
| e) | vilkårene for å tilbakekalle innvilget asyl etter lovens § 18 annet ledd ikke er til stede, |
| f) | vilkårene for å inndra reisebevis for flyktning eller utlendingspass etter lovens § 19 fjerde ledd ikke er til stede. |
En nemndleder alene kan også avgjøre andre saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001). Endret ved forskrift 4 aug 2005 nr. 918 (i kraft 9 sep 2005). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
En nemndleder alene kan avgjøre anmodning om omgjøring av vedtak truffet av Utlendingsnemnda når det ikke er grunn til å anta at nemnda vil endre vedtaket, jf. lovens § 38b tredje ledd.
Under behandlingen av anmodning om omgjøring av vedtak truffet av Utlendingsnemnda kan en nemndleder alene beslutte at det ikke skal tas hensyn til opplysninger, dokumenter eller andre bevismidler som kunne ha vært gitt eller fremlagt under den tidligere behandlingen av saken, jf. lovens § 38b tredje ledd. Slik beslutning kan bare treffes når det ikke er grunn til å anta at nemnda vil endre vedtaket som følge av innholdet av bevismidlene.
Dersom vilkåret om at det ikke er grunn til å anta at nemnda vil endre vedtaket, ikke anses oppfylt, behandles anmodning om omgjøring etter bestemmelsene i §§ 139 og 140.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001). Endret ved forskrift 4 aug 2005 nr. 918 (i kraft 9 sep 2005). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Saker etter utlendingslovens § 38 fjerde ledd skal behandles i stornemnd.
Saker av prinsipiell betydning, saker med store samfunnsmessige eller økonomiske konsekvenser og saker på områder der det er tendenser til ulik praksis, kan behandles i stornemnd. Også anmodning om omgjøring av Utlendingsnemndas vedtak i saker som nevnt i første punktum kan behandles i stornemnd.
Departementet og Utlendingsdirektoratet kan kreve at en sak som nevnt i annet ledd behandles i stornemnd. Den nemndlederen som har fått tildelt en sak som nevnt i annet ledd kan be om at saken behandles i stornemnd. Ved anmodning om behandling i stornemnd fra en nemndleder skal direktøren i Utlendingsnemnda kontrollere at vilkårene for slik behandling er oppfylt. Krav eller anmodning om behandling i stornemnd skal begrunnes.
I saker der det er truffet vedtak i nemndmøte til ugunst for utlendingen, og nemndlederen mener at vedtaket er lovstridig, kan nemndlederen be om at saken behandles i stornemnd. Ved anmodning om behandling i stornemnd etter første punktum skal direktøren i Utlendingsnemnda kontrollere at vilkårene for slik behandling er oppfylt.
Ved behandling av saker i stornemnd deltar tre nemndledere og fire medlemmer. To av medlemmene trekkes ut blant dem som er oppnevnt etter forslag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Utenriksdepartementet og Norges Juristforbund. De andre to trekkes ut blant dem som er oppnevnt etter forslag fra humanitære organisasjoner. § 139 annet til femte ledd gjelder tilsvarende. Vedtaket eller uttalelsen underskrives av lederen av stornemnda.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 4 aug 2005 nr. 918 (i kraft 9 sep 2005). Endret ved forskrift 13 juni 2006 nr. 636 (i kraft 1 juli 2006). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Nemnda kan gi utlendingen adgang til å møte personlig og uttale seg i sak som behandles etter lovens § 38b første eller annet ledd, jf. lovens § 38b femte ledd. Når det er besluttet at en sak skal behandles på denne måten, skal nemnda underrette utlendingen om dette og sette en frist for å gi skriftlig tilbakemelding på om utlendingen vil benytte seg av denne adgangen. Beslutning om personlig fremmøte treffes av en nemndleder.
Adgang til personlig fremmøte skal som hovedregel gis i saker der Utlendingsdirektoratet har truffet vedtak om
| a) | avslag på søknad om asyl når det heller ikke er gitt tillatelse etter lovens § 8 annet ledd, |
| b) | avslag på søknad om familiegjenforening fremmet fra riket av asylsøkers familiemedlem som ikke selv har søkt asyl, |
| c) | avslag på søknad om avledet flyktningstatus, jf. lovens § 17 tredje ledd, |
| d) | at overføringsflyktning ikke gis status som flyktning, jf. lovens § 21 annet ledd, |
| e) | tilbakekall av innvilget asyl og i denne forbindelse tilbakekall og avslag på søknad om fornyelse av utlendingens arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, og tilbakekall og bortfall av bosettingstillatelse, |
| f) | tilbakekall og avslag på søknad om fornyelse av arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse når første gangs tillatelse er gitt etter lovens § 8 annet ledd på grunnlag av søknad om asyl, |
| g) | tilbakekall og bortfall av bosettingstillatelse når første gangs tillatelse er gitt etter lovens § 8 annet ledd på grunnlag av søknad om asyl, |
| h) | utvisning av utlending som har påberopt seg vern mot forfølgelse etter lovens § 15. |
Det kan gjøres unntak fra hovedregelen i annet ledd når utlendingens fremstilling av faktum er lagt til grunn, når det ikke er tvil om faktum og når nemnda anser det åpenbart at personlig fremmøte ikke vil ha betydning for avgjørelsen av saken.
Adgang til personlig fremmøte kan også gis i andre saker etter en konkret vurdering. Dette kan blant annet være aktuelt i saker om utvisning av utlending som har barn med fast bopel i Norge og selv har fast bopel her, og i saker om hvorvidt en kvinne omfattes av retten til ny tillatelse etter § 21 sjette ledd, jf. § 37 sjette ledd.
Utlending som er gitt adgang til å møte, har rett til å møte sammen med advokat eller en annen representant, jf. lovens § 38b femte ledd.
Utlendingen skal avgi uttalelse og besvare eventuelle spørsmål fra nemnda. Han eller hun kan pålegges å gi opplysninger som kan ha betydning for vedtaket, jf. lovens § 44 annet ledd. Nemnda kan avskjære spørsmål og muntlige innlegg fra utlendingen, hans eller hennes advokat eller andre som er gitt adgang til personlig fremmøte, når disse ikke anses å ha betydning for saken. Utlendingen har ikke adgang til å være til stede under nemndas videre behandling av saken.
For å få saken så godt opplyst som mulig, kan nemnda innkalle andre til å møte personlig.
Saken skal som hovedregel utsettes dersom utlendingen har gyldig fravær. Som gyldig fravær regnes blant annet at underretning om tidspunktet for fremmøtet ikke er kommet frem til utlendingen, og omstendigheter som medfører at utlendingen ikke kunne ha møtt uten fare for helbred eller velferd eller uten å forsømme viktige og uoppsettelige forretninger eller plikter.
Forvaltningslovens kapittel IV til VI gjelder ikke for beslutninger om personlig fremmøte, jf. lovens § 38b sjette ledd.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001). Endret ved forskrifter 19 sep 2002 nr. 1018 (i kraft 23 sep 2002), 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005), 4 aug 2005 nr. 918 (i kraft 9 sept 2005), 17 des 2007 nr. 1461 (i kraft 1 jan 2008), 17 april 2009 nr. 429 (i kraft 1 mai 2009). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Sekretariatet treffer vedtak i saker der det er gitt vedtaksmyndighet, jf. § 140 første ledd.
Sekretariatet forbereder saker det ikke har vedtaksmyndighet i og legger dem til en nemndleder med forslag til behandlingsform.
Sekretariatet har også en rekke andre oppgaver i tilknytning til behandlingen av sakene og nemndas arbeidsområde for øvrig.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Fremgangsmåten ved iverksetting av vedtak, jf. lovens § 41 og § 59
| 0 | Overskriften endret ved forskrift 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005). |
Politiet skal foreta den nødvendige utreisekontroll og avgjøre om eskorte er påkrevd. Ved vurderingen av behovet for eskorte bør det særlig tas hensyn til sikkerheten ombord på transportmiddelet, muligheten for at utlendingen ikke fullt ut etterkommer en beslutning om iverksetting, om transportselskapet eller fartøysjefen har bedt om eskorte samt behovet for bistand til utlendingen. Politiet skal i det enkelte tilfelle vurdere for hvilken strekning eskorte er påkrevd.
Antallet ledsagere fastsettes i det enkelte tilfelle på bakgrunn av det antall personer som skal føres ut, deres kjønn og personlige forhold ellers, reisens lengde, transportmåten og omstendighetene for øvrig.
Før transporten påbegynnes, skal politiet underrette føreren av vedkommende transportmiddel.
Politimyndighetene på aktuelle transittsteder i utlandet bør varsles på forhånd i tilfelle utlendingen vil komme til å oppholde seg på landets territorium utenfor transportmiddelet, eller når slik underretning finnes påkrevd av sikkerhetsmessige eller andre grunner.
Alminnelig tjenesteinstruks for politiet (politiinstruksen) gjelder for slike transporter så langt den passer. Etter utført eskorte skal politiet sende rapport om uttransporteringen til Utlendingsdirektoratet.
| 0 | Endret ved forskrifter 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 130), 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Rettshjelp, jfr. lovens § 42.
I sak om bortvisning, utvisning og tilbakekall av gitt tillatelse og når utlending søker asyl, skal politiet gi veiledning om de rettigheter som følger av lovens § 34 og § 42 tredje og fjerde ledd. Politiet skal også informere om det offentliges adgang til å kreve refusjon når det er gitt fritt rettsråd uten behovsprøving, jf. § 146.
Veiledningen skal gis i forbindelse med at søknad om asyl fremsettes. I andre tilfeller gis veiledningen samtidig med forhåndsvarsel når dette er påkrevd, jfr. forvaltningslovens § 16, og ellers samtidig med underretning om vedtaket. Veiledningen skal gis på et språk utlendingen kan forstå.
| 0 | Endret ved forskrifter 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 131), 2 juli 2004 nr. 1140 (i kraft 1 jan 2005). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Utlending som har søkt asyl har rett til fritt rettsråd uten behovsprøving ved negativt vedtak fattet av Utlendingsdirektoratet, jf. lovens § 42 tredje ledd.
Enslig mindreårig asylsøker har i tillegg rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i rimelig tid før Utlendingsdirektoratet fatter vedtak i saken. Det samme gjelder for utlending som søker asyl, når saken kan berøre hensynet til rikets sikkerhet, utenrikspolitiske hensyn eller anvendelse av flyktningkonvensjonen art. 1 F. Forvaltningsloven kapittel IV til VI om saksforberedelse, vedtak og klage gjelder ikke for Utlendingsdirektoratets beslutning om hvorvidt en sak omfattes av første eller annet punktum.
Utlending som søker asyl, og som ikke har rett til fritt rettsråd etter annet ledd, skal gis tilbud om individuell veiledning fra en uavhengig organisasjon. Dette gjelder likevel ikke når det foreligger en situasjon som nevnt i lovens § 8a.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 2 juli 2004 nr. 1140 (i kraft 1 jan 2005). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
I de tilfeller det er ydet fritt rettsråd uten behovsprøving, jfr. lovens § 42 tredje og fjerde ledd, kan det offentliges utgifter i forbindelse med rettshjelpen kreves helt eller delvis erstattet dersom utlendingen har økonomisk evne til det, jfr. lovens § 42 femte ledd.
Når Utlendingsnemnda finner grunn til å reise spørsmål om slik refusjon, sendes saken til vedkommende fylkesmann, som avgjør om refusjon skal kreves.
Når Utlendingsdirektoratet antar at bestemmelsen i første ledd kan komme til anvendelse, sendes saken til Utlendingsnemnda.
I de tilfeller det er ydet fri sakførsel uten behovsprøving, jfr. lovens § 42 annet ledd, gjelder bestemmelsene i denne paragraf tilsvarende.
| 0 | Endret ved forskrifter 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 132), 2 juli 2004 nr. 1140 (i kraft 1 jan 2005). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Politiet skal bistå utlending med å ta kontakt med en uavhengig organisasjon eller advokat dersom utlendingen ønsker det.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet kan opprette advokatvaktordninger til å bistå utlending i sak om bortvisning og asyl.
I saker der Utlendingsdirektoratet tilbyr asylsøkeren advokat gjennom en advokatvaktordning eller i henhold til etablerte advokatlister, kan utlendingen bare bruke annen advokat enn den som tilbys når særlige grunner tilsier det og saken ikke blir forsinket. Dersom utlendingen på forhånd er representert ved advokat, skal denne benyttes dersom det kan skje uten å forsinke saken.
| 0 | Endret ved forskrifter 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 133), 2 juli 2004 nr. 1140 (i kraft 1 jan 2005), 4 jan 2006 nr. 8 (i kraft 16 jan 2006). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Kapittel 7. Forskjellige bestemmelser.
Særregler for arbeidstillatelse, oppholdstillatelse og bosettingstillatelse av hensyn til rikets sikkerhet, jfr. lovens § 43 første ledd.
Arbeidstillatelse til utlending for stilling som kan gi kjennskap til spørsmål av betydning for landets forsvar eller sivile beredskap eller som for øvrig er av sikkerhetsmessig betydning, skal bare gis etter at de sikkerhetsmessige forhold er nærmere vurdert. Dersom arbeidstillatelse gis, kan det settes begrensninger eller vilkår for tillatelsen. Forskrift 29. juni 2001 nr. 722 om personellsikkerhet § 3-3 får anvendelse.
Oppholdstillatelse kan avslås eller det kan settes begrensninger eller vilkår dersom oppholdet kan medføre kjennskap til forhold som nevnt i første ledd. Tilsvarende gjelder dersom oppholdet av andre grunner kan medføre en sikkerhetsrisiko.
Dersom det er grunn til å anta at utlending som har rett til bosettingstillatelse, jfr. lovens § 12, vil ta arbeid ved virksomhet som nevnt i første ledd, kan det settes som begrensning i bosettingstillatelsen at slik stilling ikke tiltres.
| 0 | Endret ved forskrifter 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 134), 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Utlendingsdirektoratet treffer vedtak i sak etter § 148 etter å ha innhentet uttalelse fra Forsvarsstaben og Politiets sikkerhetstjeneste.
| 0 | Endret ved forskrifter 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 135), 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Plikt til å gi melding, jfr. lovens § 45.
Den som driver hotell, pensjonat, losjihus, leirplass o.l. skal føre fortegnelse over alle som overnatter, jf. lovens § 45 første ledd bokstav a. Fortegnelsen skal inneholde opplysninger om gjestens navn, fødselsdato, stilling, bopel, statsborgerforhold og ankomstdato, jf. lovens § 45 annet ledd. Dersom gjesten reiser sammen med barn under 18 år, skal barnas navn og fødselsdato anmerkes. Gjesten skal personlig fylle ut og undertegne et erklæringsskjema der opplysningene nevnt i annet punktum fremgår. Identiteten skal kontrolleres ved fremvisning av gyldig legitimasjon. For andre enn nordiske statsborgere kreves reisedokument. Reisedokumentets type og nummer skal anmerkes i fortegnelsen.
Bestemmelsene i første ledd tredje til sjuende punktum gjelder ikke deltakere i gruppereiser.
Politimesteren eller den politimesteren bemyndiger skal godkjenne måten fortegnelsen føres på og skal til enhver tid ha adgang til gjennomsyn av fortegnelsen.
Politiet skal gis melding om alle utenlandske overnattingsgjester med unntak av nordiske statsborgere. Meldingen skal være i samsvar med den førte fortegnelse og skal sendes politiet såsnart som mulig etter utlendingens ankomst.
Meldinger politiet mottar etter tredje ledd oppbevares i minst ett år.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 136), 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001), 19 des 2001 nr. 1621 (i kraft 1 jan 2002). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Når sikkerhets- eller beredskapsmessige hensyn tilsier det, kan Justisdepartementet bestemme at enhver som lar utlending overnatte hos seg, skal gi melding om dette til politiet, jfr. lovens § 45 første ledd bokstav a. Ordningen kan iverksettes for hele riket eller for nærmere angitt politidistrikt. Meldeplikten skal ikke gjelde nordisk statsborger.
| 0 | Endret ved forskrift 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 137). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Fører av luftfartøy som kommer fra eller går til utlandet skal etter at innsjekking er avsluttet etter anmodning gi politiet fortegnelse over reisende, herunder eventuelle blindpassasjerer, og mannskap, jf. lovens § 45 første ledd bokstav b. Fortegnelsen skal inneholde de samme opplysninger som passasjerlisten, jf. lovens § 45 annet ledd.
Fører av skip som skal passere grensen på vei til norsk havn, skal gi politiet fortegnelse over reisende, herunder eventuelle blindpassasjerer, og mannskap, jf. lovens § 45 første ledd bokstav c. Fortegnelsen skal gis på formularer som er godkjent av norske myndigheter, jf. § 45 annet ledd. Fortegnelsen skal om mulig gis 24 timer før ankomst til indre farvann. Med « indre farvann » menes alt farvann som ligger innenfor grunnlinjen.
Fører av turistskip (cruiseskip) eller eventuelt skipsagenten skal sende skipets rute (seilingsplan) og cruisets program til politiet senest 24 timer før skipet forlater havnen og før det anløper hver enkelt havn på medlemsstatenes territorium.
Fører av skip som skal passere grensen på vei fra norsk havn skal gi melding til politiet om tidspunktet for avgang og gi fortegnelsen som nevnt i annet ledd første punktum.
Følgende fartøyer kan unntas fra bestemmelsen i annet og fjerde ledd:
| a) | ferger som trafikkerer i direkte regelmessig rute mellom Norge og et Schengen-land, |
| b) | lystfartøyer som kommer direkte fra annet Schengen-land, |
| c) | militære fartøyer, |
| d) | kystfiskefartøyer. |
Politiet kan etter avtale med andre offentlige myndigheter bestemme at føreren av luftfartøy eller skip skal levere fortegnelsen til disse myndighetene som gir den videre til politiet.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 138), 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001), 19 des 2001 nr. 1621 (i kraft 1 jan 2002), 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005), 16 feb 2007 nr. 178 (i kraft 1 mars 2007). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Den som tar utlending med unntak av nordisk statsborger i sin tjeneste eller gir slik utlending lønnet arbeid, skal melde dette til politiet før arbeidet begynner, jf. lovens § 45 første ledd bokstav d.
Meldingen skal gis til politiet i det distrikt der utlendingen har sitt faste opphold. Meldingen skal inneholde opplysninger om utlendingens navn, fødselsdato, adresse og statsborgerforhold og om arbeidet.
Politiet undersøker om utlendingen har nødvendig arbeidstillatelse.
| 0 | Endret ved forskrifter 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 139), 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Arbeids- og velferdsetaten skal gi melding til politiet om utlendinger, med unntak av nordiske statsborgere, som søker eller får arbeid, jf. lovens § 45 første ledd bokstav e.
Meldingen skal gis til politiet i det distrikt der utlendingen har sitt faste opphold den dag vedkommende søkte om eller ble tildelt arbeid. Meldingen skal inneholde opplysninger om utlendingens navn, fødselsdato, adresse og statsborgerforhold, og om det arbeid som er søkt eller blitt tildelt.
Politiet undersøker om utlendingen har nødvendig arbeidstillatelse.
| 0 | Endret ved forskrifter 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 140), 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005), 30 juni 2006 nr. 790 (i kraft 1 juli 2006, se endringsforskriften for overgangsregel). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Når politiet ber om det, skal utdanningsinstitusjon gi politiet fortegnelse over utenlandske elever eller studenter, jf. lovens § 45 første ledd bokstav g.
Fortegnelsen skal inneholde opplysninger om utlendingens navn, fødselsdato, adresse og statsborgerforhold, jfr. lovens § 45 annet ledd.
| 0 | Endret ved forskrifter 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 142), 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Offentlig myndighet skal etter anmodning gi utlendingsmyndighetene opplysninger om utlendingers navn og adresse til bruk i sak etter loven, uten hinder av taushetsplikt i lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. § 8-8 og lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester § 6-7, jf. lovens § 45 første ledd bokstav h.
| 0 | Endret ved forskrifter 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 143), 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Transportselskapers ansvar for utgifter m.v., jf. lovens §§ 46 tredje ledd og 59.
| 0 | Overskriften endret ved forskrift 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000). |
Når utlending som er kommet med skip eller luftfartøy, eller som er brakt til riket av transportør som utfører yrkesmessig landtransport av personer, blir bortvist etter lovens § 27, § 28 eller § 57, plikter transportmiddelets eier eller leier, og på dennes vegne dets fører eller agent i riket, enten å ta utlendingen om bord igjen, på annen måte bringe utlendingen ut av riket, eller å dekke utgifter som måtte bli påført det offentlige ved at utlendingen føres ut, jf. lovens § 46 tredje ledd.
På samme måte foreligger plikt til å ta ombord og dekke utgifter til eskorte av utlendingen ut av riket når politiet finner dette nødvendig, jf. lovens § 46 tredje ledd. Vurderingen av behovet for eskorte foretas etter bestemmelsene i § 144. Transportøren skal dekke alle utgifter forbundet med eskorten, herunder utgifter til reise, kost, losji, lønn og eventuell overtid.
Ansvar etter første og annet ledd gjelder når vedtak om bortvisning av asylsøker kan iverksettes innenfor de frister som fremgår av § 119. For øvrig gjelder ansvaret bare når bortvisningsvedtak kan iverksettes innenfor fristen i § 119 annet ledd.
Ansvar etter første og annet ledd gjelder ikke ved innreise over indre Schengen-grense.
Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere bestemmelser om utgiftsdekning etter denne paragraf.
| 0 | Endret ved forskrifter 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 144), 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001), 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Diplomater mv., jf. lovens § 48 annet ledd
| 0 | Overskriften endret ved forskrifter 9 des 1998 nr. 1387 (i kraft 1 jan 1999), 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001). |
Med de begrensninger som er anerkjent i folkeretten eller følger av overenskomst med fremmed stat, er utlending tilknyttet diplomatiske eller lønte konsulære stasjoner (representasjoner) i riket, ansatte i mellomstatlige organisasjoner og oppdragstakere for mellomstatlige organisasjoner eller konvensjonsorganer unntatt fra kravene etter §§ 6 og 7 om arbeidstillatelse og oppholdstillatelse. Det er et vilkår at vedkommende er tilmeldt og akseptert av Utenriksdepartementet, eventuelt annen norsk myndighet. Det gis ikke tillatelse til annet arbeid i tillegg til dette arbeidsforholdet.
Bestemmelsene i første ledd gjelder også for utlending som er hjelpepersonale ved diplomatisk eller konsulær stasjon eller i privat tjeneste hos utlending som nevnt i første ledd.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 9 des 1998 nr. 1387 (i kraft 1 jan 1999), 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 145). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Ektefelle eller samboer og forsørget barn av utlending som nevnt i § 159 første ledd er unntatt fra kravet etter § 7 om oppholdstillatelse når vedkommende er tilmeldt og akseptert av Utenriksdepartementet, eventuelt annen norsk myndighet.
Arbeidstillatelse kan gis etter følgende regler:
| 1) | Vilkårene i § 2 første ledd nr. 1 og 2 og tredje ledd gjelder. Ved ervervsvirksomhet må tillatelse foreligge fra vedkommende myndighet i henhold til øvrig lovgivning. Arbeidstillatelsen skal knyttes til et bestemt arbeid og et bestemt arbeidssted. |
| 2) | Bestemmelsene i §§ 10-17 får anvendelse med følgende unntak og presiseringer: |
| a) | søknad kan fremmes fra riket, jfr. § 10, |
| b) | dokumentasjon av status, ved erklæring fra Utenriksdepartementet, må fremlegges i forbindelse med søknaden, jfr. § 11, |
| c) | når det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt, kan politiet innvilge søknaden, jfr. § 13, |
| d) | arbeidstillatelse gis ikke utover varigheten av hovedpersonens ansettelsesforhold ved stasjonen eller organisasjonen, jfr. § 15. |
| 3) | Tillatelsen er begrenset og danner ikke grunnlag for bosettingstillatelse. |
Ektefelle eller samboer og forsørget barn av utlending ansatt i mellomstatlig organisasjon, eller som er oppdragstaker for mellomstatlig organisasjon eller konvensjonsorgan, skal såfremt de skal oppholde seg i riket ut over tre måneder fra innreise, senest innen én uke etter innreise melde seg for registrering for politiet i oppholdsdistriktet.
Ektefelle eller samboer, jf. § 23 første ledd bokstav a og b, og barn, jf. § 23 første ledd bokstav c og e, av utlending som nevnt i § 159 annet ledd, kan gis oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse i medhold av lovens § 8 annet ledd når sterke menneskelige hensyn taler for det. Det er en forutsetning at underhold og bolig er sikret etter bestemmelsene i §§ 25 og 20. Det er en forutsetning for arbeidstillatelse at vilkårene i annet ledd nr. 1 er oppfylt. Tillatelsen danner ikke grunnlag for bosettingstillatelse og gis ikke ut over varigheten av hovedpersonens ansettelsesforhold.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 13 juni 2000 nr. 575 (i kraft 1 juli 2000), 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 146). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Meldepliktreglene etter § 82 ved grensepassering gjelder ikke for militærpersonell som omhandlet i § 162 annet og tredje ledd som kommer med militært luftfartøy tilhørende medlemsstat i NATO til norsk militær flyplass. Flygningen må være klarert i samsvar med Regler 1. april 1965 om adgang til opphold i norsk luftterritorium for militære luftfartøyer tilhørende andre NATO-land under fredsforhold.
Bestemmelsene i § 85 om inn- og utreise over godkjent grenseovergangssted gjelder ikke for utlending som omhandlet i § 162 annet og tredje ledd, og som kommer til eller reiser fra riket over norsk militær flyplass med militært luftfartøy tilhørende medlemsstat i NATO.
Utlending som nevnt i § 159 første ledd og § 160 første ledd kan ikke pålegges å fylle ut innreisekort, jf. § 89, når hovedpersonen kan forevise identitetskort utstedt av Utenriksdepartementet.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 9 des 1998 nr. 1387 (i kraft 1 jan 1999), 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 147), 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
I stedet for pass, jfr. § 94, kan godtas gyldig legitimasjonsdokument utstedt av vedkommende internasjonale organisasjon til følgende personer:
| a) | representant til De Forente Nasjoner (FN), |
| b) | tjenestemann fast ansatt i FN eller i FN's særorganisasjoner, |
| c) | dommer i Den internasjonale domstol eller tjenestemann ved denne domstols sekretariat, |
| d) | annen person som opptrer på FN's særorganisasjoners eller Domstolens vegne, |
| e) | utlending med FN Laissez Passer reisedokument utferdiget i henhold til særskilt avtale med FN, |
| f) | tjenestemann eller annen representant for Det europeiske fellesskap (EF). |
For militærpersonell tilhørende medlemsstat i NATO, herunder militærpersonell tilknyttet et alliert hovedkvarter på tjenesteoppdrag, kan i stedet for pass godtas personlig identitetskort sammen med individuell eller kollektiv reiseordre. Identitetskortet må være utstedt av senderstaten og inneholde opplysninger om navn, fødselsdato, grad, eventuelt tjenestenummer og fotografi av innehaveren. Reiseordren må være utstedt av vedkommende myndighet i senderstaten eller i NATO og bekrefte enkeltpersonens eller gruppens status som medlem eller som medlemmer av en styrke, og den reise det er gitt ordre om.
For medlemmer av amerikanske, kanadiske og britiske militære styrker stasjonert i Europa kan i stedet for pass godtas følgende legitimasjonsdokumenter:
| a) | amerikansk «US Armed Forces Identification Card» eller «Armed Forces Of The United States»-kort, begge påført «Geneva Conventions Identification Card», utstedt av enten Department Of The Air Force, Department Of The Navy, Department Of The Army eller Department Of The Marine Corps, sammen med særskilt «travel order» eller «movement order» (reisetillatelse) fra vedkommende militære avdeling, |
| b) | kanadisk «Identification Card» utstedt av Department of National Defence, sammen med «Canadian Armed Services Leave Form» (permisjonsseddel) fra vedkommende militære avdeling, |
| c) | britisk «Identity Card» utstedt av vedkommende våpengren sammen med særskilt « travel order » eller « movement order » fra vedkommende militære avdeling. |
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 148). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Utlending som nevnt i § 159 første ledd og § 160 første ledd og utlending som kommer til riket i offentlig oppdrag, må ha visum dersom visumplikt består mellom Norge og den stat utlendingen representerer og det ellers ikke er gjort spesielle unntak. Liste over diplomater og tjenestemenn som er unntatt fra visumplikten følger som vedlegg 11 til denne forskrift.
Utlending som nevnt i første ledd kan gis visum av Utenriksdepartementet eller utenriksstasjon etter nærmere retningslinjer fastsatt av Utlendingsdirektoratet i samråd med Utenriksdepartementet.
Unntatt fra visumplikt er utlending som nevnt i § 162 første og annet ledd og deres ektefelle eller samboer og forsørgede barn, og utlending som nevnt i § 162 tredje ledd. Unntatt fra visumplikt er også militært personell som skal stasjoneres, eller delta i øvelser, på norsk territorium med hjemmel i Partnerskap for Fred-avtalen.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 9 des 1998 nr. 1387 (i kraft 1 jan 1999), 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 149), 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Vedtak om bortvisning av utlending med diplomatpass treffes av Utlendingsdirektoratet i samråd med Utenriksdepartementet.
Lovens bestemmelser om utvisning kommer ikke til anvendelse overfor utlendinger som har eller er tilstått diplomatisk immunitet. Vedtak om at en diplomatisk eller konsulær tjenestemann er persona non grata eller at et hvilket som helst annet medlem av den diplomatiske stasjons personale eller av den konsulære stab ikke er akseptabel, treffes av Utenriksdepartementet. Vedtak om utvisning av annen utlending med diplomatpass treffes av Utlendingsdirektoratet i samråd med Utenriksdepartementet.
| 0 | Endret ved forskrift 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 150). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Kontinentalsokkelen, jfr. lovens § 49 første og annet ledd.
Utlending som akter å ta arbeid på flyttbar innretning som nyttes på den norske del av kontinentalsokkelen, er unntatt fra kravene etter §§ 6 og 7 om arbeidstillatelse og oppholdstillatelse for så vidt gjelder arbeidet og oppholdet på innretningen.
Flyttbar innretning som er knyttet til fast innretning, og flyttbar innretning som er gått over i permanent produksjonsfase, anses som fast innretning, jf. § 166.
Før utlendingens innreise i riket skal arbeidsgiver gi melding om arbeidsforholdet på fastsatt skjema til det politikammer som har det politimessige ansvar for vedkommende område av kontinentalsokkelen. For visumpliktig utlending gjelder bestemmelsene i §§ 106 flg. Før arbeidet tiltres og senest innen en uke etter innreisen må utlendingen melde seg for registrering ved politikammer som nevnt.
Utlending som nevnt i første ledd kan etter søknad gis oppholdstillatelse for opphold på norsk landterritorium for inntil seks måneder av gangen, men ikke ut over varigheten av arbeidsforholdet. Tillatelsen danner ikke grunnlag for bosettingstillatelse.
| 0 | Endret ved forskrift 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 151). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Utlending som akter å ta arbeid på norsk eller utenlandsk fast innretning som nyttes på den norske del av kontinentalsokkelen eller på fast innretning som er tilknyttet den norske del av kontinentalsokkelen, må ha arbeidstillatelse, jfr. § 6. Det samme gjelder utlending som akter å ta arbeid på innretning som nevnt i § 165 annet ledd.
Arbeidstillatelse kan gis til søker som
| a) | er nevnt i § 3 annet ledd bokstav a. Tillatelsen kan fornyes. Den danner ikke grunnlag for bosettingstillatelse, eller |
| b) | er nevnt i § 5 fjerde ledd bokstav a, når arbeidsforholdet er av inntil tre måneders varighet. |
Tillatelsen skal knyttes til et bestemt arbeid og et bestemt arbeidssted. Det er en forutsetning at vilkårene etter § 2 første og tredje ledd er oppfylt. Bestemmelsene i §§ 10-17 gjelder så langt de passer og slik at søknaden innleveres til det politikammer som har det politimessige ansvar for vedkommende område av kontinentalsokkelen.
Når utlending som er unntatt fra kravet om arbeidstillatelse etter § 8 tredje ledd bokstav c tilkalles, skal melding etter § 52 gis til politikammer som nevnt i tredje ledd.
Arbeidsgiver i riket kan likeledes søke tillatelse til å ta i arbeid et bestemt antall utenlandske arbeidstakere for tidsbegrenset oppdrag (gruppearbeidstillatelse). Bestemmelsene i §§ 26 flg. får anvendelse, men slik at søknad fremmes for den myndighet Arbeids- og velferdsdirektoratet har fastsatt.
Tillatelse til søker som nevnt i annet ledd bokstav a og femte ledd gir rett til opphold på norsk landterritorium.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 152), 29 nov 2004 nr. 1774 (i kraft 1 jan 2005), 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005), 30 juni 2006 nr. 790 (i kraft 1 juli 2006, se endringsforskriften for overgangsregel). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Politiet har når som helst adgang til innretning som nevnt i § 165 og § 166 for å foreta pass- og grensekontroll.
Når det gis samtykke til inn- eller utreise over annet enn godkjent grenseovergangssted i forbindelse med arbeid som nevnt i § 165 og § 166, jf. § 85 tredje ledd, skal det stilles som vilkår at utgifter til transport og opphold i forbindelse med kontroll som nevnt i første ledd dekkes av arbeidsgiver.
| 0 | Endret ved forskrift 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 153). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Bestemmelsene om inn- og utreise i kapittel 4 gjelder også for utlending som reiser mellom innretning eller anlegg på kontinentalsokkelen og norsk landterritorium.
| 0 | Endret ved forskrift 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 154). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Jan Mayen, jfr. lovens § 49 tredje ledd.
Bestemmelsene i loven og denne forskrift får anvendelse for utlendingers adgang til og opphold på Jan Mayen så langt de passer, med de unntak og presiseringer som følger av forskrift gitt med hjemmel i lov 27. februar 1930 nr. 2 om Jan Mayen, jfr. lovens § 49 tredje ledd.
| 0 | Endret ved forskrift 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 155). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Svalbard, jfr. lovens § 49 fjerde ledd.
Loven gjelder ikke for Svalbard. Det kan gis bestemmelser om kontroll med utlending som kommer fra Svalbard, jfr. lovens § 49 fjerde ledd.
Bestemmelsene om inn- og utreise i lovens og denne forskrifts kapittel 4 gjøres gjeldende for utlending som kommer fra Svalbard til annen del av riket.
For utenlandske reisende med turistskip eller luftfartøy, som etter opphold i annen del av riket reiser til Svalbard og senere vender tilbake derfra, kan Utlendingsdirektoratet etter søknad fra vedkommende selskap gjøre unntak fra bestemmelsen i annet ledd.
| 0 | Endret ved forskrift 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 156). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Norske skip i utenriks fart, jf. lovens § 49 femte ledd og § 59
| 0 | Overskriften endret ved forskrift 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005). |
Loven gjelder ikke for norske skip i utenriks fart, jfr. lovens § 49 femte ledd.
Norske fiskefartøyer som leverer fangst i en norsk havn, anses for ikke å gå i utenriks fart. For øvrig anses norske skip for ikke å gå i utenriks fart når de tar om bord gods eller passasjerer i en norsk havn og leverer godset eller setter i land passasjerene i en norsk havn. Dette gjelder likevel ikke skip som omfattes av forskrift om utvidet fartsområde for lasteskip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS), fastsatt ved kgl.res. 11. august 1989 nr. 802.
Bestemmelsene i § 114 til § 117 og § 152 får anvendelse for norske skip i utenriks fart som anløper norsk havn.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 157), 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Kapittel 8. Særlige regler for utlendinger som omfattes av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen) og Konvensjon om
opprettelse av Det europeiske Frihandelsforbund (EFTA-konvensjonen)
| 0 | Overskriften tilføyd ved forskrift 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005). |
Tillatelse til opphold, jf. lovens § 50 og § 58a.
| 0 | Overskriften endret ved forskrift 7 mai 2004 nr. 713. |
Utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen med unntak av utlending som nevnt i annet ledd, kan uten tillatelse reise inn i riket og ta opphold eller arbeid her i inntil tre måneder, eller inntil seks måneder dersom utlendingen er arbeidssøkende, jf. lovens § 50 første ledd. Arbeidstaker omfattet av lovens § 51 første ledd bokstav a som er borger av Bulgaria eller Romania har, etter at søknad om oppholdstillatelse er innlevert til politi eller utenriksstasjon, rett til å oppholde seg i Norge som arbeidstaker såfremt vilkårene for oppholdstillatelse i § 175 annet ledd er tilstede. Det forutsettes at søknaden er fullstendig utfylt og at de nødvendige vedlegg følger med. Det samme gjelder dersom arbeidstakeren har hatt lovlig opphold i riket som arbeidstaker i minst de tolv forutgående månedene. Kravet om oppholdstillatelse gjelder selv om utlendingen som hovedregel returnerer til bopel på annen EØS-stats område minst én gang i uken.
Utlending som ikke er EØS- eller EFTA-borger eller familiemedlem, jf. § 180, til slik borger, men som er ansatt hos en tjenesteyter og integrert i et EFTA-lands arbeidsmarked, kan uten tillatelse reise inn i riket og yte tjenester i inntil 90 arbeidsdager pr. kalenderår.
Utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen og som tar opphold eller arbeid i riket ut over tidsperiodene nevnt i første ledd, må ha oppholdstillatelse, jf. lovens § 50 tredje ledd. Utlending som arbeider i riket og som hovedregel returnerer til bopel på annen EØS- eller EFTA-stats område minst én gang i uken, er likevel unntatt fra kravet om oppholdstillatelse. Utlending som nevnt i annet ledd som yter tjenester utover 90 arbeidsdager pr. kalenderår, må ha arbeidstillatelse etter bestemmelsene i lovens kapittel 2.
Utlending som er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse etter tredje ledd, skal senest innen én uke etter at arbeidet er tiltrådt, melde seg for politiet i oppholdsdistriktet. Melding skjer ved personlig fremmøte. Utlendingen må legge frem det reisedokument vedkommende er innreist på og gi alle nødvendige opplysninger.
Første gangs oppholdstillatelse kan søkes etter innreise, jf. loven § 50 fjerde ledd.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 158), 24 juni 2002 nr. 742 (i kraft 1 juli 2002, endringsforskriften opphevet og deretter gjeninnført ved forskrift 24 mai 2005 nr. 500 pga delvis manglende hjemmel i 2002), 7 mai 2004 nr. 713, 10 aug 2007 nr. 954 (med virkning fra 1 aug 2007), 18 nov 2007 nr. 1314 (i kraft 1 jan 2008), 27 april 2009 nr. 483 (i kraft 1 mai 2009). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286 med unntak av § 172 første og siste ledd som gjelder fortsatt for fohold som er omfattet av utlendingsloven 1988 § 58a.
Vedtak om oppholdstillatelse treffes av Utlendingsdirektoratet, jf. lovens § 50 femte ledd.
Når det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt, kan politiet innvilge søknader etter lovens § 51, jf. § 58a, § 52 og § 53.
| 0 | Endret ved forskrifter 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 159), 7 mai 2004 nr. 713, 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286 med unntak for fohold som er omfattet av utlendingsloven 1988 § 58a.
Oppholdstillatelse i medhold av lovens § 51, jf. § 58a.
| 0 | Overskriften endret ved forskrift 7 mai 2004 nr. 713. |
Utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen med unntak av utlending som nevnt i § 172 annet ledd, har etter søknad rett til oppholdstillatelse når det reisedokument søkeren er innreist på legges frem og søkeren fyller vilkårene fastsatt i § 175, § 176, § 177 eller § 178, med mindre det foreligger omstendigheter som vil gi grunn til å nekte utlendingen adgang til riket, opphold eller arbeid i medhold av andre regler i loven, jf. lovens § 51 tredje ledd.
| 0 | Endret ved forskrifter 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 160), 24 juni 2002 nr. 742 (i kraft 1 juli 2002, endringsforskriften opphevet og deretter gjeninnført ved forskrift 24 mai 2005 nr. 500 pga delvis manglende hjemmel i 2002). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286 med unntak for fohold som er omfattet av utlendingsloven 1988 § 58a.
Det er et vilkår for oppholdstillatelse etter lovens § 51 første ledd bokstav a at søkeren legger frem bekreftelse fra arbeidsgiver på ansettelse som normalt skal tilsvare minst halv stilling i vedkommende yrke. Dersom det ikke dreier seg om heltidsarbeid, må søkeren godtgjøre at arbeidsforholdet er reelt og av et visst omfang. Ved vurderingen skal det tas i betraktning om lønnen er tilstrekkelig til søkerens underhold.
For arbeidstaker som er borger av Bulgaria eller Romania som ikke har hatt lovlig opphold i riket som arbeidstaker i minst de tolv forutgående månedene, er det et vilkår for oppholdstillatelse at søkeren fremlegger konkret tilbud om arbeid utstedt på fastsatt skjema fra arbeidsgiver eller standardisert arbeidskontrakt undertegnet av søker og arbeidsgiver. § 2 første ledd nr. 1 annet til fjerde punktum gjelder tilsvarende. Det må som hovedregel dreie seg om heltidsarbeid og lønns- og arbeidsvilkår må ikke være dårligere enn etter gjeldende tariffavtale, regulativ eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke, jf. lovens § 58a.
| 0 | Endret ved forskrifter 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 161), 7 mai 2004 nr. 713, 10 aug 2007 nr. 954 (med virkning fra 1 aug 2007), 27 april 2009 nr. 483 (i kraft 1 mai 2009). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286 med unntak for fohold som er omfattet av utlendingsloven 1988 § 58a.
Det er et vilkår for oppholdstillatelse etter lovens § 51 første ledd bokstav b at søkeren skal
| a) | drive ervervsvirksomhet i riket. Det må legges frem en nøyaktig beskrivelse av virksomheten og dokumenteres at nødvendige tillatelser er eller vil bli gitt av vedkommende myndighet i henhold til øvrig lovgivning. Det er en forutsetning at det tas sikte på å drive varig ervervsvirksomhet, |
| b) | yte tjenester i riket. Det må legges frem opplysninger om arten og varigheten av tjenesteytelsen. Det er en forutsetning at tjenesteytelsen skal være hovedformålet med oppholdet, at den skal utføres med sikte på å oppnå inntekt og at den skal være av begrenset varighet, eller |
| c) | motta tjenester i riket. Det må legges frem opplysninger om arten og varigheten av tjenestemottaket. Det er en forutsetning at tjenestemottak skal være hovedformålet med oppholdet, at søkeren skal betale for det og at det skal være av begrenset varighet. |
| 0 | Endret ved forskrifter 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 162). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Det er et vilkår for oppholdstillatelse etter lovens § 51 første ledd bokstav c at søkeren er sikret underhold gjennom faste periodiske ytelser som normalt minst må svare til folketrygdens fulle minstepensjon for enslig med særtillegg eller har egne midler på samme nivå, og at søkeren er omfattet av en sykeforsikring som dekker alle risikoer som omfattes av norsk lovgivning.
Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om hva som anses å falle inn under faste periodiske ytelser og om kravet til dokumentasjon av underhold og sykeforsikring.
| 0 | Endret ved forskrifter 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 163). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Det er et vilkår for oppholdstillatelse etter lovens § 51 første ledd bokstav d at søkeren dokumenterer å være opptatt ved godkjent utdanningsinstitusjon, og at formålet med oppholdet hovedsakelig er å gjennomføre en yrkesrettet utdanning. Det skal legges frem plan for utdanningen. Søkeren må være sikret underhold for den tid søknaden gjelder og må avgi en erklæring om hvordan underholdet er sikret. Det er en forutsetning at søkeren er omfattet av en sykeforsikring som dekker alle risikoer som omfattes av norsk lovgivning.
Utlendingsdirektoratet kan i samråd med Kunnskapsdepartementet gi retningslinjer om hvilke utdanningsinstitusjoner og studier som godkjennes. Utlendingsdirektoratet kan også gi retningslinjer om hvilke krav som stilles til erklæringen om sikret underhold og til dokumentasjon av sykeforsikringen.
| 0 | Endret ved forskrifter 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 164), 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005), 4 jan 2006 nr. 8 (i kraft 16 jan 2006). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Oppholdstillatelse til familiemedlemmer, jfr. lovens § 52.
Familiemedlem som nevnt i § 180 til utlending som har eller får lovlig opphold i riket i medhold av lovens § 51 første ledd, jf. § 58a, gis etter søknad oppholdstillatelse når det reisedokumentet søkeren er innreist på legges frem, med mindre det foreligger omstendigheter som vil gi grunn til å nekte søkeren adgang til riket, opphold eller arbeid i medhold av andre regler i loven. Det må fremlegges attest fra vedkommende myndighet i hjemlandet eller seneste oppholdsland, der slektskapsforholdet bekreftes.
For familiemedlem til utlending som nevnt i § 175 er det i tillegg til vilkårene i første ledd et vilkår at utlendingen disponerer bolig. For familiemedlem til utlending som nevnt i § 177 og § 178 er det i tillegg til vilkårene i første ledd et vilkår at underholdet er sikret og at familiemedlemmet er omfattet av en sykeforsikring som dekker alle risikoer som omfattes av norsk lovgivning.
Dersom de vilkår som fremgår av første ledd er oppfylt og underholdet er sikret, kan oppholdstillatelse også gis til andre familiemedlemmer o.l. enn nevnt i § 180, når de forsørges av utlendingen eller tilhører utlendingens husstand i hjemlandet og dokumenterer dette. Det kan stilles krav om at utlendingen disponerer bolig og at søkeren er omfattet av en sykeforsikring som dekker alle risikoer som omfattes av norsk lovgivning.
Utlendingsdirektoratet kan gi retningslinjer om kravet til dokumentasjon av underhold, sykeforsikring og tilhørighet til husstand.
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder også for familiemedlem som nevnt i § 180 til utlending som har bosettingstillatelse, jf. lovens § 12 første ledd, og faller inn under § 175, § 176, § 177 eller § 178.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 13 juni 2000 nr. 575 (i kraft 1 juli 2000), 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 165), 7 mai 2004 nr. 713. |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Som familiemedlemmer til utlending som faller inn under lovens § 51 første ledd, jf. § 58a, eller forskriftens § 179 femte ledd, regnes:
| a) | ektefelle eller samboer som nevnt i § 23 første ledd bokstav b, |
| b) | slektning i nedstigende linje av utlending som faller inn under § 175 eller § 176 og/eller utlendingens ektefelle, når slektningen er under 21 år eller blir forsørget av dem, |
| c) | slektning i nedstigende linje av utlending som faller inn under § 177 eller § 178 og/eller utlendingens ektefelle, når slektningen blir forsørget av dem, |
| d) | slektning i oppstigende linje av utlending som faller inn under § 175, § 176 eller § 177 eller utlendingens ektefelle, når slektningen blir forsørget av dem. |
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 166), 7 mai 2004 nr. 713. |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Fortsatt opphold etter avsluttet yrkesaktivitet i Norge, jf. lovens § 53, EØS-avtalens vedlegg V nr. 4 (kommisjonsforordning (EØF) nr. 1251/70) og
EFTA-konvensjonens vedlegg K, tillegg 1 artikkel 4
| 0 | Overskriften endret ved forskrifter 24 juni 2002 nr. 742 (i kraft 1 juli 2002, endringsforskriften opphevet og deretter gjeninnført ved forskrift 24 mai 2005 nr. 500 pga delvis manglende hjemmel i 2002), 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005). |
Bestemmelsene i denne forordning (forskriftens § 181 til § 188) kommer til anvendelse på statsborgere i en EØS-stat som har arbeidet som lønnstakere på en annen EØS-stats territorium samt på deres familiemedlemmer etter artikkel 10 i rådsforordning (EØF) nr. 1612/68 om fri bevegelighet for arbeidstakere innen Fellesskapet, jf. lov 27. november 1992 nr. 112 om gjennomføring i norsk rett av EØS-avtalens vedlegg V punkt 2 (rådsforordning (EØF) nr. 1612/68 og (EØF) nr. 312/76) om fri bevegelighet for arbeidstakere m.v. innenfor EØS.
| 0 | Endret ved forskrifter 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 167), 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
1. Følgende arbeidstakere har rett til å bli boende på en EØS-stats territorium:
| a) | arbeidstakere som ved opphøret av sin yrkesaktivitet har nådd den alder som er fastsatt i vedkommende stats lovgivning for rett til alderspensjon og som har hatt arbeid der minst de tolv forutgående månedene og dessuten har vært bosatt der sammenhengende i mer enn tre år, |
| b) | arbeidstakere som har vært sammenhengende bosatt på denne statens territorium i mer enn to år, og som slutter i lønnet arbeid der på grunn av varig arbeidsudyktighet. Dersom arbeidsudyktigheten er en følge av en arbeidsulykke eller en yrkessykdom som gir vedkommende rett til pensjon, og denne pensjon skal utbetales helt eller delvis av en statsinstitusjon i denne staten, skal det ikke stilles noe vilkår med hensyn til varigheten av oppholdet, |
| c) | arbeidstakere som, etter å ha arbeidet i og vært bosatt på denne stats territorium sammenhengende i tre år, har lønnet arbeid på en annen EØS-stats territorium, mens vedkommende fortsatt har bosted på territoriet til den første staten, som vedkommende i regelen vender tilbake til daglig eller minst en gang i uken. |
Sysselsettingsperioder som på denne måten gjennomføres på en annen EØS-stats territorium, skal med hensyn til å oppnå rettighetene nevnt i bokstav a og b anses som gjennomført på bostedsstatens territorium.
2. Vilkårene med hensyn til varighet av opphold og arbeid fastsatt i nr. 1 bokstav a og vilkåret angående varighet av opphold fastsatt i nr. 1 bokstav b skal ikke kreves oppfylt dersom arbeidstakerens ektefelle er statsborger i den EØS-stat det gjelder eller har mistet sitt statsborgerskap i denne staten ved å inngå ekteskap med vedkommende arbeidstaker.
| 0 | Endret ved forskrift 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 168). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
1. De av arbeidstakerens familiemedlemmer som er nevnt i artikkel 1 i denne forordning (forskriftens § 181), og som bor sammen med vedkommende på en EØS-stats territorium, skal ha rett til å bli boende der fast, dersom arbeidstakeren har rett til fast opphold på denne stats territorium i henhold til artikkel 2 (forskriftens § 182), og de beholder retten også etter arbeidstakerens død.
2. Dersom arbeidstakeren dør i løpet av sitt yrkesaktive liv og før vedkommende har oppnådd rett til å bli boende på vedkommende stats territorium, skal familiemedlemmene ha rett til å bli boende der fast forutsatt at:
| - | arbeidstakeren ved sin død hadde vært bosatt på dens territorium i minst to år sammenhengende, |
| - | arbeidstakeren døde som følge av en arbeidsulykke eller yrkessykdom, eller |
| - | den gjenlevende ektefelle er statsborger i bostedsstaten eller har mistet sitt statsborgerskap i denne staten ved å inngå ekteskap med arbeidstakeren. |
| 0 | Endret ved forskrift 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 169). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
1. Varigheten av opphold som fastsatt i artikkel 2 (forskriftens § 182) nr. 1 og artikkel 3 (forskriftens § 183) nr. 2 kan dokumenteres ved enhver form for bevis som er i bruk i bostedsstaten. Midlertidige fravær som totalt ikke overskrider tre måneder i løpet av ett år, eller lengre fravær på grunn av verneplikt, får ingen innvirkning på retten.
2. Perioder med ufrivillig arbeidsløshet bekreftet av Arbeids- og velferdsetaten på behørig måte og fravær som følge av sykdom eller ulykke skal anses som sysselsettingsperioder etter artikkel 2 (forskriftens § 182) nr. 1.
| 0 | Endret ved forskrifter 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 170), 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005), 30 juni 2006 nr. 790 (i kraft 1 juli 2006, se endringsforskriften for overgangsregel). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
1. Personer som har oppnådd rett til å bli boende i henhold til artikkel 2 (forskriftens § 182) nr. 1 bokstav a og b og artikkel 3 (forskriftens § 183), kan utøve retten innen en frist på to år fra det tidspunkt retten er oppnådd. I løpet av denne perioden kan vedkommende forlate EØS-statens territorium uten at dette får innvirkning på retten.
2. Det skal ikke pålegges vedkommende person å etterkomme spesielle formaliteter for å utøve retten til å bli boende.
| 0 | Endret ved forskrift 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 171). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
1. De personer som omfattes av denne forordning (forskriftens § 181 til § 188), skal ha rett til oppholdstillatelse som skal
| a) | utferdiges og fornyes kostnadsfritt eller mot betaling av et beløp som ikke overstiger gebyrer og avgifter som kreves for utstedelse og fornyelse av identitetskort til egne borgere, |
| b) | være gyldig over hele territoriet til den EØS-staten som utsteder den, |
| c) | være gyldig i minst fem år og kunne fornyes uten videre. |
2. Avbrudd i opphold som ikke overskrider seks på hverandre følgende måneder, skal ikke ha innvirkning på oppholdstillatelsens gyldighet.
| 0 | Endret ved forskrift 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 172). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Den rett til lik behandling som er gitt ved rådsforordning (EØF) nr. 1612/68, jf. lov 27. november 1992 nr. 112 om gjennomføring i norsk rett av EØS-avtalens vedlegg V punkt 2 (rådsforordning (EØF) nr. 1612/68 og (EØF) nr. 312/76) om fri bevegelighet for arbeidstakere m.v. innenfor EØS, gjelder også for personer som omfattes av denne forordning (forskriftens § 181 til § 188).
| 0 | Endret ved forskrifter 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 173), 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
1. Denne forordning (forskriftens §§ 181 til 188) berører ingen bestemmelser i EØS-statenes lover og forskrifter som vil være mer gunstig for andre EØS-staters borgere.
2. EØS-statene skal lette fornyet adgang til sitt territorium for arbeidstakere som har forlatt territoriet etter å ha vært fast bosatt der i en lengre periode mens de arbeidet der, og som ønsker å vende tilbake når de har nådd pensjonsalderen eller er blitt varig arbeidsudyktige.
| 0 | Endret ved forskrift 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 174). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Bestemmelsene i § 182 til § 188 gjelder tilsvarende for personer som har drevet ervervsvirksomhet i riket, jf. § 176 første ledd bokstav a, og deres familiemedlemmer, jf. § 179 og § 180. Avbrudd i opphold som nevnt i § 186 nr. 2 kan likevel overskride seks på hverandre følgende måneder dersom det skyldes verneplikt.
| 0 | Endret ved forskrift 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 175). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 24 juni 2002 nr. 742 (i kraft 1 juli 2002, endringsforskriften opphevet og deretter gjeninnført ved forskrift 24 mai 2005 nr. 500 pga delvis manglende hjemmel i 2002). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Innholdet av oppholdstillatelse, jf. lovens § 54 og § 58a.
| 0 | Overskriften endret ved forskrift 7 mai 2004 nr. 713. |
Første gangs oppholdstillatelse etter lovens § 51 gis for fem år, med mindre bestemmelsene i annet til femte ledd kommer til anvendelse. Første gangs oppholdstillatelse etter lovens § 51, jf. § 58a, for arbeidstaker som er borger av Bulgaria eller Romania, som ikke har hatt lovlig opphold i riket som arbeidstaker i minst de tolv forutgående månedene, gis for ett år, med mindre bestemmelsen i annet ledd kommer til anvendelse.
Når arbeidsforholdet har en varighet av fra tre måneder til ett år, gis tillatelsen til utlending som nevnt i § 175 tilsvarende varighet. Når arbeidsforholdet for arbeidstaker som nevnt i første ledd annet punktum har en varighet av inntil ett år, gis tillatelsen tilsvarende varighet.
Tillatelse til utlending som nevnt i § 176 første ledd bokstav b eller c, gis samme varighet som tjenesteytelsen eller tjenestemottaket.
Varigheten av første gangs tillatelse til utlending som nevnt i § 177 kan begrenses til to år dersom søkeren ikke godtgjør at vilkårene for tillatelsen vil være oppfylt i fem år.
Tillatelse til utlending som nevnt i § 178 gis for et tidsrom tilsvarende utdanningens varighet, likevel ikke ut over ett år.
Første gangs oppholdstillatelse etter lovens § 52 gis for et tidsrom tilsvarende hovedpersonens tillatelse, likevel slik at varigheten ikke overstiger utløpet av hovedpersonens tillatelse.
Første gangs oppholdstillatelse etter lovens § 53 gis for fem år.
| 0 | Endret ved forskrifter 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 177), 7 mai 2004 nr. 713, 10 aug 2007 nr. 954 (med virkning fra 1 aug 2007), 27 april 2009 nr. 483 (i kraft 1 mai 2009). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286 med unntak for fohold som er omfattet av utlendingsloven 1988 § 58a.
Tillatelsen gir rett til å ta opphold og til å ta arbeid eller drive ervervsvirksomhet i hele riket med mindre noe annet fremgår av tillatelsen eller følger av norsk lovgivning. Tillatelsen danner ikke grunnlag for bosettingstillatelse.
Utlending som nevnt i § 178 kan bare ta arbeid eller drive ervervsvirksomhet o.l., jf. § 175 og § 176 første ledd bokstavene a og b, i inntil halv stilling.
De vilkår og begrensninger som er satt, skal fremgå av tillatelsen.
Tillatelsen til visumpliktig utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen, gir adgang til gjentatte innreiser i riket i den tid den gjelder for, jf. § 112 annet ledd.
| 0 | Endret ved forskrifter 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 178), 24 juni 2002 nr. 742 (i kraft 1 juli 2002, endringsforskriften opphevet og deretter gjeninnført ved forskrift 24 mai 2005 nr. 500 pga delvis manglende hjemmel i 2002). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286 med unntak for fohold som er omfattet av utlendingsloven 1988 § 58a.
Fornyelse av oppholdstillatelse, jf. lovens § 55 og § 58a.
| 0 | Overskriften endret ved forskrift 7 mai 2004 nr. 713. |
Oppholdstillatelse etter lovens § 51, jf. § 58a, § 52 og § 53 fornyes etter søknad når vilkårene fortsatt er oppfylt, jf. lovens § 55 første ledd. Fornyet oppholdstillatelse gis for fem år, med mindre bestemmelsene i annet og tredje ledd kommer til anvendelse. Fornyet oppholdstillatelse for arbeidstaker som er borger av Bulgaria eller Romania, som ikke har hatt lovlig opphold i riket som arbeidstaker i minst de tolv forutgående månedene, gis for ett år, med mindre bestemmelsene i annet ledd kommer til anvendelse.
Ved fornyelse gis tillatelse til søker som nevnt i § 175 første ledd for det tidsrom det er søkt for når varigheten av tidligere tillatelse og det tidsrom det er søkt om fornyet tillatelse for, til sammen ikke vil overstige ett år. For arbeidstaker som nevnt i første ledd tredje punktum, gis tillatelse for et tidsrom tilsvarende arbeidsforholdets varighet, ved arbeidsforhold av inntil ett år. Dersom søker som nevnt i § 175 første ledd har vært ufrivillig arbeidsledig i mer enn de siste tolv på hverandre følgende måneder, gis tillatelsen for ett år ved første gangs fornyelse. Er søkeren ved tillatelsens utløp fortsatt arbeidsledig, gis ikke fornyet tillatelse som arbeidstaker.
Bestemmelsene i § 190 tredje, femte og sjette ledd gjelder tilsvarende.
Utløpet av den tidligere tillatelsen gir utgangspunkt for beregning av varigheten av fornyet tillatelse.
For øvrig gjelder bestemmelsene i § 191 om innholdet av tillatelsen tilsvarende.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 179), 7 mai 2004 nr. 713, 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005), 10 aug 2007 nr. 954 (med virkning fra 1 aug 2007), 27 april 2009 nr. 483 (i kraft 1 mai 2009). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286 med unntak for fohold som er omfattet av utlendingsloven 1988 § 58a.
Vedtak om fornyelse av oppholdstillatelse treffes av Utlendingsdirektoratet, jf. lovens § 50 femte ledd.
Når det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt, kan politiet innvilge søknader om fornyelse av tillatelse etter lovens § 51, jf. § 58a, § 52 og § 53.
| 0 | Endret ved forskrifter 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 180), 24 juni 2002 nr. 742 (i kraft 1 juli 2002, endringsforskriften opphevet og deretter gjeninnført ved forskrift 24 mai 2005 nr. 500 pga delvis manglende hjemmel i 2002), 7 mai 2004 nr. 713. |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286 med unntak for fohold som er omfattet av utlendingsloven 1988 § 58a.
Tilbakekall av oppholdstillatelse, jf. lovens § 56 og § 58a.
| 0 | Overskriften endret ved forskrift 7 mai 2004 nr. 713. |
Oppholdstillatelse til utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen kan tilbakekalles dersom det foreligger forhold som nevnt i lovens § 13, med de begrensninger som følger av lovens § 56 første ledd. Bestemmelsen i lovens § 56 første ledd om at oppholdstillatelsen ikke kan tilbakekalles utelukkende med den begrunnelse at utlendingen er uforskyldt arbeidsledig, gjelder ikke for arbeidstaker omfattet av lovens § 51 første ledd bokstav a som er borger av Bulgaria eller Romania, med mindre utlendingen har hatt lovlig opphold i riket som arbeidstaker i minst de tolv forutgående månedene.
Første gangs tillatelse til utlending som nevnt i § 175, § 176 og § 177 kan dessuten tilbakekalles dersom utlendingen har oppholdt seg utenfor riket sammenhengende i mer enn seks måneder, såfremt fraværet ikke skyldes verneplikt.
§ 50 annet til fjerde ledd gjelder tilsvarende.
| 0 | Endret ved forskrifter 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 181), 24 juni 2002 nr. 742 (i kraft 1 juli 2002, endringsforskriften opphevet og deretter gjeninnført ved forskrift 24 mai 2005 nr. 500 pga delvis manglende hjemmel i 2002), 7 mai 2004 nr. 713, 10 aug 2007 nr. 954 (med virkning fra 1 aug 2007), 27 april 2009 nr. 483 (i kraft 1 mai 2009). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286 med unntak for fohold som er omfattet av utlendingsloven 1988 § 58a.
Bortvisning og utvisning etter lovens § 57 og § 58.
Utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen, kan bortvises eller utvises når hensynet til offentlig orden eller sikkerhet gjør det nødvendig, jf. lovens § 57 første ledd bokstav c og § 58 første ledd.
Bortvisning eller utvisning av hensyn til offentlig orden eller sikkerhet kan bl.a. skje når utlendingen
| a) | er avhengig av narkotiske stoffer eller andre giftstoffer, og avhengigheten er inntrådt før utlendingen er gitt første gangs oppholdstillatelse, eller |
| b) | lider av alvorlige psykiske forstyrrelser, åpenbare psykoser med opphisselsestilstander, vrangforestillinger eller hallusinasjoner med forvirringstilstander, og tilstanden er inntrådt før utlendingen er gitt første gangs oppholdstillatelse. |
Bortvisning eller utvisning av hensyn til offentlig orden eller sikkerhet skal utelukkende være begrunnet i utlendingens personlige forhold og kan bare skje dersom det er adgang til sanksjoner mot norsk borger for tilsvarende forhold.
Når utlending som har søkt første gangs tillatelse vurderes bortvist eller utvist etter denne paragraf eller lovens § 58 første ledd, jf. lovens § 57 første ledd bokstav c, skal søknaden avgjøres snarest mulig og senest innen seks måneder etter fremsettelsen av søknaden. Søkeren har rett til å oppholde seg i riket til søknaden er endelig avgjort.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 182), 24 juni 2002 nr. 742 (i kraft 1 juli 2002, endringsforskriften opphevet og deretter gjeninnført ved forskrift 24 mai 2005 nr. 500 pga delvis manglende hjemmel i 2002). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Vedtak om bortvisning etter lovens § 57 første ledd bokstav a og b treffes av politimesteren eller den politimesteren bemyndiger, jfr. lovens § 57 annet ledd.
Vedtak om bortvisning etter lovens § 57 første ledd bokstav c og d treffes av Utlendingsdirektoratet, jfr. lovens § 57 annet ledd. Når det ikke er tvil om at det foreligger forhold som nevnt i lovens § 58 første ledd eller forskriftens § 195, treffes vedtak om bortvisning likevel av politimesteren eller den politimesteren bemyndiger.
Dersom sak om bortvisning etter lovens § 57 første ledd ikke er reist innen sju dager, kan utlending som ikke har oppholdstillatelse, bortvises etter vedtak av Utlendingsdirektoratet etter reglene i lovens § 57 første ledd bokstav b, c og d, jf. lovens § 57 tredje ledd. Når det ikke er tvil om at vilkårene i lovens § 57 første ledd bokstav b er oppfylt, treffes vedtak om bortvisning likevel av politimesteren eller den politimesteren bemyndiger.
Vedtak om utvisning etter lovens § 58 treffes av Utlendingsdirektoratet, jf. lovens § 58 sjette ledd.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 183). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Midlertidig gjennomføring av direktiv 2004/38/EF om unionsborgere og deres familiemedlemmers rett til å ferdes og oppholde seg fritt på
medlemsstatenes territorium, jf. lovens § 58b
| 0 | Tilføyd ved forskrift 1 sep 2009 nr. 1206 (i kraft 1 okt 2009). |
Ved anvendelsen av bestemmelsene i § 196b og § 196c vil « EØS-borgere » omfatte EFTA-borgere.
Når arbeidstaker som er EØS-borger fra Bulgaria eller Romania, har hatt lovlig opphold med oppholdstillatelse etter lovens § 58a i minst de tolv forutgående månedene, får bestemmelsene i § 196b og § 196c anvendelse.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 1 sep 2009 nr. 1206 (i kraft 1 okt 2009). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
En EØS-borger som har gyldig identitetskort eller pass, har oppholdsrett i inntil tre måneder. EØS-borgere som oppholder seg i riket utover tre måneder, skal registrere seg. Registreringsplikten omfatter arbeidstakere, personer som driver ervervsvirksomhet, personer som skal yte eller motta tjenester, utdanningssøkende og personer som oppebærer faste periodiske ytelser eller har egne midler. Fristen for registrering er tre måneder fra innreisedato.
Registrering og utstedelse av registreringsbevis skjer ved personlig fremmøte hos politiet i oppholdsdistriktet eller ved et servicesenter for utenlandske arbeidstakere. I tillegg til gyldig identitetskort eller pass kan det kreves fremlagt fra
| a) | arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende; bekreftelse fra arbeidsgiver på ansettelse eller dokumentasjon på at utlendingen er selvstendig næringsdrivende, |
| b) | tjenesteytere; bekreftelse på avtale om tjenesteytelse, |
| c) | borgere med egne midler; sykeforsikring og dokumentasjon på at vedkommende har tilstrekkelige midler til å dekke sitt underhold, |
| d) | studenter; bekreftelse på at vedkommende er opptatt ved en godkjent utdanningsinstitusjon, sykeforsikring og en erklæring om at vedkommende råder over tilstrekkelige midler til å dekke sitt underhold. |
Politiet utsteder straks et registreringsbevis med opplysning om den registrertes navn, adresse og dato for registrering. Registreringsbeviset skal ikke fornyes.
Kravet til sykeforsikring anses oppfylt ved at EØS-borgeren besitter gyldig Europeisk helsetrygdkort eller privat sykeforsikring.
Det kan ikke fastsettes et bestemt beløp som anses tilstrekkelig, men det må ved vurderingen tas hensyn til EØS-borgerens personlige situasjon. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om hva som ligger i begrepet tilstrekkelige midler.
Ved utstedelse av registreringsbevis kan politiet hvis absolutt nødvendig, anmode hjemlandet til borgeren og ved behov andre medlemsland, om opplysninger om vedkommende tidligere er oppført i strafferegisteret for å fastslå om vedkommende utgjør en risiko for offentlig orden eller sikkerhet. Når politiet avgjør at det ikke skal utstedes registreringsbevis, kan politiet fatte vedtak om bortvisning. Vedtak om bortvisning kan ikke iverksettes før fristen for registrering etter tre måneder er utløpt. Avgjørelsen om ikke å utstede registreringsbevis kan ikke påklages. Et vedtak om bortvisning kan påklages til Utlendingsdirektoratet. Klagen fremsettes for politiet for forberedende behandling.
Arbeidssøkende som kan dokumentere at de er tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten og aktivt søker arbeid, kan oppholde seg i riket i inntil seks måneder uten at registreringsplikten inntrer. I særlige tilfeller kan det gis opphold utover seks måneder. For arbeidssøkende som får arbeid og som har oppholdt seg i riket i tre måneder eller mer, inntrer registreringsplikten straks arbeidsforholdet påbegynnes. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om hva som ligger i begrepet særlige tilfeller.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 1 sep 2009 nr. 1206 (i kraft 1 okt 2009). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Familiemedlem som selv er EØS-borger og som følger eller gjenforenes med borger nevnt i § 196b første ledd, må registrere seg ved personlig fremmøte hos politiet ved opphold utover tre måneder.
Ved registrering av familiemedlem som nevnt i første ledd, skal det i tillegg til gyldig identitetskort eller pass kreves fremlagt
| a) | dokument som attesterer familieforholdet, |
| b) | registreringsbevis til den det søkes gjenforening med og |
| c) | dokumentasjon på forsørgelse, i tilfeller hvor status som familiemedlem er betinget av at familiemedlemmet forsørges av borger nevnt i § 196b. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om hva som er dokumentasjon på forsørgelse. |
| 0 | Tilføyd ved forskrift 1 sep 2009 nr. 1206 (i kraft 1 okt 2009). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Kapittel 9. Forskrifter, ikrafttreden mv.
| 0 | Overskriften tilføyd ved forskrift 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005). |
Forskjellige bestemmelser, jf. lovens § 59
| 0 | Overskriften endret ved forskrift 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005). |
Blanketter til bruk etter denne forskrift, herunder skjemaer, etiketter, stempler, reisebevis, utlendingspass, registreringsbevis m.v., utarbeides av Utlendingsdirektoratet.
| 0 | Endret ved forskrift 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 184). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
For behandling av søknad om oppholdstillatelse, arbeidstillatelse eller fornyelse av slik tillatelse betales et gebyr på 1.100 kr senest samtidig med innlevering av søknaden. Ved søknad om gruppearbeidstillatelse, jf. § 26, betales et gebyr på 1.100 kr pr. arbeidstaker. Ved første gangs søknad om arbeids- eller oppholdstillatelse til familiemedlem etter bestemmelsene i § 22 eller § 24 betales et gebyr på 3.000 kr. Ved søknad om bosettingstillatelse betales et gebyr på 1.600 kr.
Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke
| a) | søknad som gjelder barn under 18 år, |
| b) | søknad fra utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen om oppholdstillatelse etter § 174 - § 189a eller fornyelse av slik tillatelse, |
| c) | søknad om fornyelse av tillatelse til utlending som er innvilget asyl eller som er vernet mot utsendelse etter lovens § 15 første ledd eller |
| d) | søknad som gjelder ektefelle eller samboer og forsørget barn av utlending tilknyttet diplomatiske eller lønte konsulære stasjoner (representasjoner) i riket, når slikt unntak følger av Norges folkerettslige forpliktelser. Unntaket gjelder også ektefelle eller samboer og forsørget barn av utlending som er hjelpepersonale ved slik stasjon. |
| e) | søknad som er fremsatt i henhold til instruks fra departementet om midlertidig arbeids- eller oppholdstillatelse for utlendinger som antas å være utsatt for menneskehandel. |
Plikten til å betale gebyr gjelder ikke søknad om asyl.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 29 aug 2003 nr. 1152 (i kraft 1 okt 2003). Endret ved forskrifter 23 april 2004 nr. 798 (i kraft 14 juni 2004), 24 aug 2005 nr. 1063 (i kraft 3 okt 2005), 12 des 2006 nr. 1400, 19 des 2006 nr. 1560 (i kraft 1 jan 2007), 24 mai 2007 nr. 544 (i kraft 1 juni 2007). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286 med unntak for fohold som er omfattet av utlendingsloven 1988 § 58a.
Utlendingsdirektoratet kan gi retningslinjer om saksbehandling til politiet og annen offentlig myndighet, herunder utenriksstasjon, som utfører oppgaver i henhold til loven og forskriften.
Arbeids- og velferdsdirektoratet kan gi retningslinjer til Arbeids- og velferdsetaten om saksbehandling i henhold til loven og forskriften.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 185), 30 juni 2006 nr. 790 (i kraft 1 juli 2006, se endringsforskriften for overgangsregel). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Utlendingsdirektoratet fører sentralt register over
| a) | søknader og vedtak etter loven og denne forskrift, |
| b) | asylsøkere som oppholder seg på mottakssted, jfr. §§ 59-60. Registeret skal også omfatte andre utlendinger som oppholder seg på mottakssted, |
| c) | utstedte, fornyede og tapte reisebevis og utlendingspass, jfr. §§ 65 flg., |
| d) | utviste utlendinger, jfr. § 121. |
Retningslinjer med hensyn til registrering av personopplysninger, meldinger, søknader, vedtak m.v. gis av Utlendingsdirektoratet. Registeropplysningene skal gjøres tilgjengelige for overordnet myndighet.
I den utstrekning det ikke strider mot lov skal registeropplysninger etter anmodning også gjøres tilgjengelige for politiet, tollvesenet, andre berørte offentlige myndigheter og for politimyndighetene i de øvrige nordiske land.
| 0 | Endret ved forskrift 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 186). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Denne forskrift gjør ingen endring i gjeldende bestemmelser om utlendings adgang til forbudt område, jfr. lov 18. august 1914 nr. 3 om forsvarshemmeligheter og lov 7. mars 1940 nr. 1 om adgangen til visse områder.
| 0 | Endret ved forskrift 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 187). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Ved overgang over den norsk-russiske grense gjelder bestemmelsene i lov 14. juli 1950 nr. 2 om forskjellige tiltak til gjennomføring av oppmerking og overvåking av riksgrensen § 3, jfr. kgl.res. 7. november 1950, ved siden av denne forskrift.
| 0 | Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 188). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Ikrafttreden og overgangsbestemmelse, jf. lovens § 60
| 0 | Overskriften endret ved forskrift 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005). |
Forskriften trer i kraft 1. januar 1991. § 93 trer i kraft 25. mars 2001.
Fra 1. januar 1991 oppheves forskrifter og bestemmelser gitt i medhold av lov av 27. juli 1956 om utlendingers adgang til riket m.v.
Tillatelser som er gitt før forskriften trer i kraft, gjelder inntil utløpet av gyldighetstiden. Det samme gjelder reisebevis og fremmedpass.
Søknader og klager som ikke er avgjort når forskriften trer i kraft, skal behandles og avgjøres etter bestemmelsene i loven og denne forskrift.
| 0 | Endret ved forskrifter 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 189), 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001). |
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
Vedlegg 1. Godkjente grenseovergangssteder
| Politidistrikt | Grenseovergangssteder | Anløpssteder |
|---|
| 01 | Oslo | Oslo | Oslo havn (Lysaker - Bunnefjorden) |
| 02 | Østfold | Fredrikstad |
Borge Fredrikstad |
| Halden | Halden | ||
| Hvaler | Skjærhalden | ||
| Moss | Kambo Moss Moss Lufthavn Rygge | ||
| Sarpsborg | Greaker Sarpsborg | ||
| 03 | Follo | Follo | Fagerstrand |
| 04 | Romerike | Gardermoen | Oslo lufthavn |
| 07 | Vestoppland | Fagernes | Fagernes lufthavn |
| 08 | Nordre Buskerud | Geilo | Geilo lufthavn |
| 09 | Søndre Buskerud | Drammen | Drammen Sande i Vestfold Solumstrand Svelvik |
| Hurum | Engene Halvorshavn Sætre i Buskerud Tofte | ||
| 11 | Vestfold | Holmestrand |
Holmestrand Langøya |
| Horten | Horten | ||
| Larvik | Larvik | ||
| Sandefjord | Sandefjord Sandefjord lufthavn | ||
| Tønsberg | Slagentangen Tønsberg | ||
| 12 | Telemark | Kragerø |
Helle Kragerø |
| Notodden | Notodden lufthavn | ||
| Porsgrunn | Brevik Herøya Langesund havn Porsgrunn Rafnes | ||
| Skien | Skien havn Skien lufthavn | ||
| 13 | Agder | Arendal |
Arendal Eydehavn |
| Farsund | Agnefest Farsund havn | ||
| Flekkefjord | Abelnes Flekkefjord Kvinesdal | ||
| Grimstad | Grimstad Lillesand | ||
| Kristiansand | Falconbrigde Fiskå i Kristiansand Flekkerøy Høllen vest Kristiansand lufthavn Kristiansand S | ||
| Mandal | Høllen Lindesnes Mandal | ||
| Risør | Risør | ||
| 14 | Rogaland | Egersund |
Egersund Hellvik Maurholen-Egersund |
| Gjesdal | Dirdal Frafjord Oltesvik | ||
| Hå | Sirevåg | ||
| Sandnes | Lura i Sandnes Sandnes | ||
| Sokndal | Jøssingfjord Rekefjord havn | ||
| Sola | Sola Stavanger lufthavn Tananger | ||
| Stavanger |